Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*kaver seg opp på bena mens han har sjansen*
*kan kjenne noe bløtt og varmt bak i hodet, og antar det er blod*
*løfter hånden for å sjekke, og ser han har rett*
*banner lavt*
*kjenner å holde henne nede krever mye av ham*
*puster tungt ut gjennom nesen*
-Du skal faen aldri se dagslys igjen.
*freser*

Therana:
*hører stemmen hans tydelig , og hører ekkoet av det i rommet*
*gisper etter luft, har vanskeligheter for å puste*
*hører ikke at en av de skjulte sidedørene blir åpnet*
*hører brått en spak, skremt barnestemme rope ut i rommet*
*føler hjertet stanser*
*kjenner langsomt følelsene i kroppen kommer tilbake*
*snur blikket mot stemmen*
*kan se en liten gutt stå halvt gjemt bak døren*
*har ikke sett gutten før, men kan se likhetene til Adrian og er ikke i tvil om at det er hans*

Adrian:
*snur seg brått*
*må slippe Therana i bevegelsen*
-Hva gjør du her?
*er hardere i stemmen enn han ser sønnen liker*
*er raskt borte og plukker ham opp*
*gjemmer ansiktet hans mot skulderen sin*
*kaster et raskt blikk på Therana, men må la henne ligge*
-Hvor er barnepiken din, hm?
*hipser på ham, selv om han kjenner det gjør vondt*

Therana:
*ligger stille og ser på den lille gutten*
*ser brått for seg Theodin på samme alder*
*og Noira*
*lukker øynene og hører Lewis sin stemme si det samme som Adrian*
*snur hodet bort fra dem*
*sender guttungen et lydløst takk*
*bryr seg ikke om hun blir drept, orker ikke mer smerte*

Adrian:
*dytter opp døren og kommer ut i gangen*
*kysser guttens hår*
*kan se en hastende barnepike komme nedover*
*ser hun stusser over hvordan han ser ut, men ikke sier noe*
*skotter mot døren etter at barnepiken har tatt sønnen igjen*
*føler han har åpnet et vepsebol, og vet ikke riktig om han vil inn dit igjen for å fullføre det han holdt på med*
*trenger Theodin, og har en anelse om at han vil falle sammen dersom han får vite at moren er død*
*sukker og går tilbake på rommet*
*ser hun fortsatt ligger på magen, med ansiktet ned*
-Jeg skal ikke drepe deg.

Therana:
*hører Adrians skritt og døren går igjen*
*lar tårene sile for alvor*
*tom for krefter, prøver fortvilt å snu seg rundt*
*blir liggende på magen, ikke i stand til å reise seg*
*kjenner kroppen stivner i det døren går opp*
*hikser lydløst og venter på ordene "Avada Kadavra"*
*åpner øynene*
*forstår ikke ordene,gir ikke mening*
*blir liggende paddeflat og forvirret*

Adrian:
*setter seg på huk foran henne*
*drar håret bort fra ansiktet hennes, og kjenner at det er vått av tårer*
-Kom. Opp med deg.
*legger hendene på henne og hjelper henne opp*

Therana:
*snur blikket sitt mot Adrian*
*kan se blodet som renner ned nakken hans*
*kjenner seg fryktelig ustø på bena, men klarer med en kraftanstrengelse å holde seg oppe*
*lener seg inntil Adrian mens han følger henne bort til sofanen*
*svimler for henne*

Adrian:
*kan se at hun ikke er i stand til å angripe ham noe særlig mer*
*lar henne sette seg*
*kan kjenne at pipingen i ørene hans blir sterkere*
*prøver å stenge det ute*
-Du er sterkere enn jeg husket.
*går for å væte en klut*
*legger den forsiktig til bakhodet*

Therana:
*holder blikket på ham hele tiden*
*ser han forsvinner inn på badet*
*blir sittende i en ørske*
*redd for å lukke øynene,redd hun ikke våkner igjen*
*klemmer hendene hardt og skremt mot lenen på sofaen*
*fester blikket sitt i hans i det han kommer inn igjen*

Adrian:
*kommer ut med et vannglass igjen til henne*
*setter seg ned ovenfor henne etterpå*
-Jeg skal fortelle deg hva vi skal gjøre.
*lener seg tilbake*
*holder fortsatt kluten til bakhodet sitt*
-Mor skal brygge en eliksir til deg.
-Det vil roe deg ned. Ta denne irriterende obsternasigheten din bort.
*ser kaldt på henne*
-Kanskje vi slipper å drepe hverandre da.

Therana:
*ser forskende på ham*
*kjenner en latter hun ikke forventet bobler frem i henne*
*ler så hodet faller bak mot sofaryggen*
*ler til hun ikke har flere krefter*
*vet hun gjør ham forbannet og at han kan skade henne*
*blir omsider stille*
*ser mot ham med øynene fylle av tårer fra latterkulen*
- Idiot

Adrian:
-Forsiktig nå.
*trekker kluten bort for å se på den*
*ser blodet ikke er like lyserødt og ferskt lenger*
-Du vil vel huske barna dine?

Therana:
*kjenner latteren og ironien ved situasjonen visner bort*
*hører han foreslår hennes verste mareritt*
*prøver å ikke vise hvor gjennomskjærende redd hun blir med tanken*
*blir sittende stille*

Ravel:
*banker på døren til fyrsten*
*ser kort på vaktene som sender hverandre et spørrende blikk*
- For himmelens skyld, han må da være ferdig med å knulle henne nå.
*ser vaktene ser like spørrende på ham*
*hever øyenbrynet*
- Javel? 
*flirer smått imponert*
- Jeg tåler å se litt av hvert.
*presser seg inn på kontoret*
*kan se to skikkelser i den ene salongen*
- Ser man det.
*Ser Therana sitter likblek og naken i sofanen*
*kan se Adrian med den nå røde vaskekluten*
*smiler stramt*
- Herre fyrste.. min frue
*bukker kort for dem*
*snur blikket raskt på følget bak*
*hever øyenbrynet og ser Theodin bukker sammen med ham*
*smiler lurt når han ser Theodins fikserte blikk på Therana*

Adrian:
*biter kjeven sammen når han hører Ravels stemme*
*kjenner det er det absolutt siste han trenger nå*
*reiser seg rolig og snur seg mot ham*
-Ravel..
-Har du ikke hørt om å banke på?
*smiler stramt*
*lar blikket gli mot Theodin*
*hever brynene og ser spørrende og kaldt mot Ravel*

Ravel:
*hever øyenbrynet kort mot ham*
- Absolutt herre.
*prøver å holde seg i skinnet*
*har en skarp kommentar på tungen men lar den forbli der*
- Theodin herre hadde noe han ville fortelle..
*ser kort over på lærlingen*
*smiler ondskapsfult*
- Så sjenert nå gutt..?
*snur blikket tilbake mot Adrian*
- Tre av dragemesterne ble nettopp drageføde.. Den største av den har klart å komme seg ut i den ytterste dragegården.
*slår ut med hendene*
- Mestrene strever med å få kontroll på den
*lar blikket gli over på Therana*
*kjenner han blir hard bare med tanken på hva som har skjedd mellom Adrian og Ana*
*snur blikket mot Adrian*
- Har vi tillatelse til, om nødvendig, å ta livet av den?

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner hjertet synker*
*men vil aldri i verden la noen drepe dragene hans*
-Faen.
*kommer seg opp på bena*
-Overhodet ikke.
-Få tak i Irna.
-Theodin, hent vaktene som står utenfor.
*ser han stikker for å gjøre som han får beskjed om*
*har ikke tid til å tørke bort blodet, men håper det mørke håret vil kamuflere litt av det*

Ravel:
- Som du ønsker herre
*tar et siste sultent blikk på Therana før han går ut av kontoret*
*humrer for seg selv når han blir alene*
*sender bud på søsteren*

Therana:
*blir sittende alene igjen*
*klarer til slutt å helle vannglasset i seg*
*forsvinner ut i mengden av folk*

Adrian:
*ser Irna møter ham med inngangen*
*rister lett på hodet*
-Hvordan er dette mulig...?!
*freser lavt*
*kjenner seg fortsatt svimmel*
*kjenner det gjør han enda mer irritabel*

Irna:
*kommer når han ber om det*
*står og iakttar situasjonen*
*ser fort på ham*
*stivner når hun ser hvor blek og blodig han er*
*antar han har prøvd å få dragen inn alene*
- Den er nok syk eller skadet
*snur blikket mot dragen*
- Den er veldig aggressiv.. vi må være forsiktige!

Adrian:
-Ja.
*drar en hånd over den kalde og klamme pannen*
*kan føle stemningen rundt dem er anspent*
-Faen heller..
*løsner kappen fra skuldrene og går nærmere*

Irna:
*går rolig mot dem*
- Be dem gå bort.
*ser på de andre*
- Få den bort Adrian!
*temmelig stresset i stemmen*
*går selv flere skritt mot dragene*
- Adrian.. følg med meg..!

Adrian:
*ser fort på Irna*
*vet at hvis noen må ta hånd om dette, så er det dem*
*nikker kort*
*går mot henne, men har øynene på dragen hele tiden*
*har aldri sett den slik før*
*kjenner det bekymrer ham voldsomt*

Irna:
*ser dragen ser ekstra varsomt på henne*
*trekker seg tettere innpå Adrian*
*tar og griper fatt i armen hans*
- Vi får våde den samtidig.. øynene er det dvalen punktet..
*tar flere skritt mot den*
-

Adrian:
*nikker sakte*
*spriker med fingrene*
*kjenner han er svakere enn han var før Therana kastet seg over ham*
-Greit.
-Vi prøver.
-På tre?
*kaster et raskt blikk på henne og ser at hun nikker*