Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Jeg vet ikke.
-Jeg har prøvd å finne ut av det, men..
*trekker på skuldrene*
-Jeg aner ikke.

Sina:
*kjenner den lykkelige boblen sprekker med en gang han sier det*
*innser igjen hvor dypt i det de sitter*
*strekker seg frem mot Abraxas sin arm og griper om den*
-Finn henne.
*svelger*
-Tenk hvis.. hva hvis det er sant?

Ather:
- Hva om det ikke er det
*ser hardt og irritert på dem*
- Det er jo..
*ser kort over på jentene*
- Hun dukker vel opp når hun dukker opp..
*biter kjeven hardt*
*ser fort på Sina*
- Kanskje Ravel er den letteste å spørr..?

Sina:
*ser kort på Ather*
*holder igjen fra det hun vil si*
*nikker bare*
*klemmer om hendene sine*
-Jeg kan prate med ham.

Abraxas:
*nikker sakte*
-Hun rømte ned til meg.
-Hun ville ikke ha gjort det med mindre hun var i skikkelig trøbbel.
*kjenner det knyter seg i magen*
*var ikke der når hun trengte ham*

Ather:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser ned på Alva og Angela*
*lar blikket hvile på Angela*
" Klasse A... som en jævla sopelime"
*kjenner sinnet river i ham*

Ivory:
*kommer inn igjen etter å ha gitt dem litt tid og rom*
*smiler stramt mot dem*
- Em..
*kremter og fikler med hendene*
*rødmer svakt*
- Mester Ravel er her... sammen med mester Rafael.
*finner Abraxas blikk*
*smiler nervøst*
- De.. de kommer nå..
*ser fort mot jentene*
- De ønsker å snakke med dere uten barneøre i nærheten..

Sina:
*kjenner hjertet plutselig begynner å dundre*
*vet ikke når hun får se døtrene igjen*
*roper dem til seg, hardere enn hun mener*
*strekker seg frem, enn hvor vondt det er, og legger armene om dem*
-Jeg elsker dere, ok..?
*hvisker og kysser dem begge*
*lar dem gå med Ivory*
*overtar sønnen fra Abraxas sine armer*
*lar ingen ta ham fra henne*

Abraxas:
*kjenner det skjærer i ham å se søsteren slik*
*blir minnet på sine egne tre hjemme som han ikke har sett på altfor lenge*
*klarer ikke å tenke på dem*
*smiler fort mot Ivory*
*reiser seg og ser spørrende mot henne*
-Meg også?

Ivory:
*får øynene fulle av tårer når hun ser Sinas smertefulle avskjed*
*biter seg sårt i lippa*
*ser fort opp mot Xas*
*nikker stille og hører døra går opp bak dem*
- Kom jenter..
*legger armene om dem*

Ravel:
*kommer inn med broren like bak*
*bærer kappen på armen*
*smiler varmt ned til jentene*
*gir dem et lite vink*
*forholder seg stille til døren går igjen bak dem*
*sender broren et kort, anspent blikk*
- Mester Ather.. mester Abraxas..
*snur blikket kjært mot Sina*
*bryter ut i et varmt smil*
- Gratulerer så mye..!
*tar et skritt inn mot dem*

Rafael:
*står med hendene i kors over brystet*
*hever haken og studerer de unge herrene*
*kan se jenta nærmest klemmer barnet inn i seg igjen mår Ravel går nærmere*
*sukker oppgitt*
- Familieforøkelse er alltid hyggelige nyheter
*smiler gledesløst mot Ather*
*ser på lillebrorens rygg*
- Ravel
*skarp og kald i stemmen*
- Det er nå ikke ditt barn er det...
*hever øyenbrynet mot ham*

Ravel:
*halveis borte hos Sina*
*ser varmt ned på den lille gutten*
*himler med øynene når Rafael gir han tilsnakk*
*ser seg over skulderen og smiler syrlig*
- Nei..
*ser over på Sina*
- Gikk fødselen greit?
*rynker pannen svakt*
- Var det veldig smertefylt ?

Ather:
*tar et skritt nærmere Sina i det Ravel nærmer seg*
*legger merker til at Rafael holder blikket på ham*
*knytter hendene anspent*
*ser Sina knuger om sønnen*

Angela:
*klemmer seg tettere til Ivory idet de to høye mennene kommer inn*
*kan se hvordan foreldrenes og onkelens uttrykk endrer seg totalt*
*skotter fort på søsteren, som ser like redd ut som hun føler seg*
*kan kjenne sitringen i fingrene*
*men har lært seg hvordan hun undertrykker det*
*senker blikket ned mot gulvet*

Sina:
*kan se hvordan både Ather og Abraxas tar et skritt mot henne idet Ravel gjør det*
*trykker sønnen sitt hardt mot brystet*
*slipper noe når hun hører ham klynke*
*smiler så vennlig hun kan mot Ravel*
-Det gikk bra, Ravel. Takk.
*vil ikke at han skal se på sønnen*
*vil ikke ha ham i nærheten av ham engang*
*er hennes og Athers, vil ikke at Ravels blikk skal besudle ham*
*lar blikket gli fra Ravel til Rafael*
-Hva gjør dere her?

Ravel:
*blir kaldere i blikket når han ser reaksjonen hennes*
*tar et forsiktig skritt bakover*
*smiler stramt*
*hører broren tar ordet*

Rafael:
*hever øyenbrynet mot Sina*
- Jeg antar at ryktene har nådd dere nå.. ord sprer seg foryngelse til og med ned til de lavere nivåene..
*lar blikket gli på Ather og Xas*
- Som Theranas verge.. jeg mangler en del opplysninger
*ser rolig på dem*
- Hun forteller hun i lengre tid har gått på forskjellige linderende stoffer..
*smiler syrlig*
- Som forklarer litt av hvert.
*snøfter kort*
- Hun prøvde å ta livet av vår fyrste
*iskald og nødeløs i stemmen*
- Det er fyrstens ønske at hun blir... korrigert

Sina:
*kan se hvordan broren knytter hendene sine*
*ser hvor vondt det gjør ham å høre om Therana*
-Hun har vært syk lenge.
-Det trodde jeg da dere visste.
*ser opp på de to mennene*
-Den behandlingen dere har latt henne gå gjennom har neppe vært en lindring for det.
-Hvis dere bare ville latt oss se henne..
*svelger*

Rafael:
*ser kjølig mot Sina*
*setter opp et utolmodig smil*
- Jeg hører du har fått med deg alle detaljene
*iskald*
*hever øyenbrynet truende*
*ser kort på Ravel*
*irriterer ham grenseløst at hun får prate slik og broren har et drømmende blikk på henne*
*ser over på Ather*
- Hun er av kongelig blod... og svært kraftig.
- Jeg er svært bekymret for at hun igjen kan utvikle en obskurus.. jeg er redd hun ikke vil klare å overleve.
- Jeg ønsker å se om det er mulighetene for å unngå en korrigering

Ather:
*holder Rafaels blikk*
- Vi har ikke oversikten.. jeg troen hun har operert med deg leste stoffene og medisiner
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg aner ikke..!
*prøver å holde stemmen rolig men kjenner desperasjonen kommer igjennom*

Rafael:
*flytter blikket over på Abraxas*
*hever øyenbrynet kort*

Abraxas:
-Jeg har ikke sett henne på flere måneder.
-Jeg antar dere vet mer enn det jeg gjør.
*smiler stramt*
*vil be om å få se henne*
*men vet bedre enn å gjøre det*
-Jeg stoler på at dere gjør det dere kan for å få henne bedre.

Sina:
*ser sårt på broren og vender blikket tilbake mot Ravel igjen*
-Vær så snill..
*kan se at Rafael ikke liker det når hun snakker*
*men liker ikke han noe særlig heller*
-Dere tillot at Ather og Abraxas kom inn hit.
*svelger tungt*
-La meg i alle fall få se Noira.

Ravel:
*ser sårt på Sina*
- Selvfølgelig ska du få se dem..
*kommer mot henne igjen*
- Vi hindrer dere ikke i det.

Rafael:
- Men vi ønsker dere skal holde deres unna Therana.
*ser på Sina og Ather*
*ser kort på Abraxas*
- Hun søkte deg.. hun er tydeligvis tryggest med deg
*smalner blikket*
- Det er ønskelig at du følger med meg etterpå..
*smiler stramt*
- Hun trenger trygghet og stabilitet nå..
*ser advarende på ham*
- Så ikke opprør henne.

Sina:
*kjenner det er en mager trøst*
*savner Noira som hun skulle vært hennes egen*
*takker ham stille*
*vender blikket tilbake mot Abraxas*
*kan se hvor overrasket han er*

Abraxas:
*rynker pannen lett*
*vil ikke spørre om de virkelig mener det*
*er redd de vil ombestemme seg*
-Selvsagt ikke.
-Hvor er hun?

Rafael:
- Jeg skal følge deg
*smiler stramt*
*ser rolig over på Ravel*
- Jeg overlater resten til deg
*hever øyenbrynet*
*går rolig mot døren og gjør tegn til at Xas skal følge etter*

Ravel:
*ser kort og kaldt på Rafael*
*ser over på Sina igjen*
- Vel...
*venter til de andre har gått ut*
*setter seg forsiktig ned i enden av sengen hennes*
*velger å ignorere Ather*
- Jeg skal gifte meg..
*kjenner irritasjonen for avgjørelsen tynger ham*
- Men jeg vil alltid ha et spesielt.. øye for deg Sina

Abraxas:
*liker ikke helt å etterlate Sina med Ravel*
*men ser at Ather blir*
*ser fort etter dem før han går etter Rafael*
*følger ham nedover de lange gangene*
*kjenner han merkelig nok er nervøs for å se henne*

Sina:
*rynker pannen lett*
*ser forskende på ham*
*syns ikke han ser spesielt glad ut*
-Gratulerer, Ravel.
*smiler svakt til ham*
*men kjenner uroen bygges opp i henne*
*vet ikke riktig hva det betyr for hverken henne eller barna*
-Hvem er den utvalgte?

Ravel:
*smiler fort mot henne når hun gratulerer ham*
- Vel.. det blir nok en stund til bryllupet..
*leter etter hånda hennes med sin*
- Det forandrer jo ting for oss..
*ser kort på Ather*
*smiler svakt, lurt, advarende*
*kan lese ham som en åpen bok*
- Rolig.. du skal få gifte deg med henne som jeg lovet.

Rafael:
*følger ham igjennom palasset*
*går i taushet*
*kommer frem til tårnet*
*snur seg rolig mot ham*
- Vit det er folk som følger med dere
*hever øyenbryent kaldt*
*smiler stramt*
- Fortell henne at hun skal få leve... og at hun skal få det bedre... jeg må prate med fyrsten men dette går igjennom...
*snakker halvveis til seg selv*
- Hun skal få se mye til ungene fremover.. begge to

Sina:
*klarer igjen ikke å se på Ather*
*syns det er ubeskrivelig ubehagelig å ha de to i samme rom*
*lar ham bare ta hånden hennes*
*holder Cario tett inntil seg med den andre*
-Hva vil bli forandret?
-Hva vil forbli det samme?
*ser forskende på ham*

Abraxas:
*nikker alvorlig*
*ville sagt ja til hva som helst*
*vil bare se henne*

Ravel:
- Vel... du er ikke hos meg lengre
*smiler stramt*
- Du vil bli behandlet der etter..
*ser over på Ather*
- Mesterene har familiehus... du vil ikke lenger bo her i palasset.
*ønsker å skremme henne litt*

Rafael:
*lar ham gå inn i tårnrommet*
*lukker døra rolig hardt bak ham*
*sukker oppgitt*
*kjenner seg forferdelig sliten*
*lener seg inntil døra og drar hendene over ansiktet*
*vet han får en hard kamp med å overbevise Adrian om å gifte Therana til Ravel*

Therana:
*rører rolig rundt i koppen*
*løfter blikket når Xas åpner døra*
*stirrer uforstående på ham*

Sina:
*kjenner hjertet synker umiddelbart*
-Hva?
*hører det kommer ut som en hvisken*
*ser utforstående opp i Ravels øyne*
-Hva, hva snakker du om?
-Du kan ikke sende ham bort?
*kniper hardere om hånden hans*
-Ravel...
*innser nå hvor godt hun har hatt det i hans beskyttelse*
*vet hun kunne hatt det så mye verre*

Abraxas:
*lukker døren godt igjen bak seg*
-Hei, Ana
*klarer ikke å stoppe smilet*
*kjenner alvoret, men er så godt å se henne*
*kommer mot henne*
*løfter kruset ut av hendene hennes og legger begge armene om henne*

Ravel:
- Ikke ham.
*ser rolig på henne*
- Ather er det brukt for her...
*smiler forsiktig mot henne*
- Du.. og sønnen din...

Therana:
*klarer knapt å reagere før han er i armene hans*
*føler øyne i veggene*
*tørr knapt å røre ham, langt mindre å klemme ham*
*ser forvirret på ham*
- Du.. hva.. du må gå!

Sina:
-Nei...
*kan kjenne tårene velle opp i øynene hennes umiddelbart*
-Nei, jeg må være her.
*blinker fort for å få tårene unna*
*kjenner all lykken og gleden er erstattet med en dyp desperasjon*
-Jeg må være her med jentene.
-Du kan ikke ta dem fra meg..!

Abraxas:
-Nei, nei, det er ok
*trekker henne noe fra seg, men holder henne fortsatt*
-De sendte meg hit.
-Det går bra..!

Ravel:
*ser hardt på henne*
- Bort fra deg?
*myk i stemmen*
- De kan deg når de får fri fra akademiet
*ser rolig på Ather*

Ather:
*kan se Sina forandres foran ham*
*prøver å legge en hånd på skulderen hennes*
- Det ordner seg..
*vil helst ha henne bort fra palasset*

Therana:
*ser forvirret og sint på ham*
- Nei..
*prøver å skubbe seg fra ham*
*men har ingen krefter*
- Xas.. vi.. vi kan ikke.. om noen ser oss..!!

Sina:
*hadde akseptert skjebnen sin*
*sett for seg hvordan fremtiden ville være*
*kjenner igjen at forutsigbarheten blir revet bort fra henne*
-Ta ham, Ather...
*holder sønnen opp mot ham*
*synker tilbake i sengen etter at han gjør det*
*legger hendene foran ansiktet*

Abraxas:
*ser forvirret ned på henne*
*slipper henne rolig*
-Rafael fulgte meg hit, Ana.
-Han vet at jeg er her.
-Hva er det du er redd for?

Ravel:
*ser rolig på henne*
*ser kort over på Ather*
*trekker på skuldrene*
- Jeg gjorde det du ba meg om Sina..
*kjenner irritasjonen vokser i ham*

Ather:
*får den lille sønnen i armene*
*forstår ikke om dette er skuespill eller ei*
*ser forvirret på Sina*
*ser Ravel trekker seg mot døra*

Therana:
- Hvorfor gjorde han det!?
*skjønner ikke hva som foregår*
*legger hendene foran munnen*
- Herregud.. de fortalte deg det..
*kan se han forstår hva hun snakker om*
*snur blikket fortvilt bort*
*brenner av skam*

Sina:
*skjønner det ikke selv*
*men kjenner det blir for mye*
*trekker bena opp til seg*
*klynker idet smerten stopper henne fra å gjøre det*

Abraxas:
*stopper henne fra å snu seg helt bort fra ham*
*rynker pannen*
*klemmer lett om hånden hennes*
-Tvang han seg på deg?
-Fortell meg... du kan snakke med meg.