Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*rynker pannen lett*
*smiler stramt*
-Og hvorfor skulle det ikke det?
*ser tilbake inn i øynene hans*
-Du trenger ikke å spørre annethvert minutt, Rafael.

Rafael:
*smiler stramt mot ham*
- Beklager herre fyrste..
*snur blikket mot Noira*
*hører Therana hever stemmen*
*bare ventet på det*
*ser kort på dem*
- Hun virker frisk og sterk.

Adrian:
*fnyser lett*
-Ja, men hvis hormonnivåene fortsetter å stige slik kommer hun til å bli uutholdelig.
*rister oppgitt på hodet*
-Men Ravel får takle det.

Rafael:
*humrer lurt*
*ser kort over skulderen*
- Han har et godt tak om henne.. jeg hadde ikke trodd han skulle klare det..
*hever øyenbrynet kort*

Therana:
*ser hardt på Ravel*
- Er du helt sikker på at det er Theodin!?
- Det høres ikke ut som han!!
*prøver å sette seg opp*
- Theodin er ikke slik..!

Ravel:
*kjenner han begynner å miste tolmodigheten*
*sukker oppgitt*
- Du får tro hva du vil men nå er du informert
*smiler fort og stramt*
*snur seg fra henne og tar flere skritt mot broren og fyrsten*
- Vel..
*sukker stille*
- Jeg tar henne med tilbake til palasset... i kveld etter middag
*smiler stramt*

Adrian:
-Nei, det kan du si
*smiler spakt når han flirer*
*følger Ravel med blikket*
-Som du vil.
*nikker*
-Så...
*legger armene i kors over brystet*
-Hvordan går det med den andre dama di?
*humrer lavt*
*har hørt om at han ville beholde Sina*

Ravel:
- Hun er min..
*ser advarende på dem begge*
- Det er som å fiske sant?
*smiler lurt*
- En må gi dem litt snøre før en haler dem inn...
*ser kort over skulderen*
- Og med fruen din?
*ser kort mot Adrian*

Adrian:
*flirer av ham*
-Jeg tror ikke denne spesifikke fisken er særlig interessert i å bli fanget.
*hever brynene lett når han spør om Ruby*
-Ruby har det utmerket, takk som spør
-Hun og mor har begynt arbeidet i hagen igjen
-Så jeg tror hun trives.

Ravel:
*smiler spakt*
- Kvinner og deres blomster
*smiler lurt*
- En får passe seg for larvene som kryper rundt

Rafael:
*sukker irritert*
*legger armene i kors*
- Alltid like vulgær..
*ser lite imponert ned på broren*
*ser kort mot klokken*
- Middag nærmer seg..
*rynker pannen*
- Irvan ønsket å få noen ord under kveldens middag..
*ser mot Adrian*
- Noe vi burde vite ?

Adrian:
-Ikke som jeg vet om.
*rynker pannen lett*
-Da overrasker han i så fall meg også.
*smiler kort*

Rafael:
- Det har vært en snakk blant hoffet..
*ser skrått på Adrian*
- Spesielt etter..
*kremter lett*
*ser bak mot Therana*
- Jeg ville ikke tatt det for gode nyheter

Adrian:
*hever brynene lett*
-Selvsagt ikke.
*tviler på at noen ved hoffet har noe pent å si om ham for tiden*
*og klandrer dem ikke*
-Vel, jeg får heller stå i det.
*smiler stramt*
*gjør tegn til å gå*
-Vi sees til middagen.

Rafael:
*ser kort etter ham*
*smiler stramt*
*konsentrerer seg om Noira*
*finner Delia senere*
*smiler varmt mot henne*
- Du er så vakker i kveld..
*stryker hånda over kinnet hennes*
*på veg til middagen*

Delia:
-Det sier du hver kveld
*men smiler varmt til ham*
*sniker armen rundt livet hans og gir ham en liten klem*
*tar hånden hans raskt etterpå*
-Hvordan går det med deg, skatt?

Rafael:
*klemmer godt om hånda hennes*
- Alt bra...
*smiler spakt*
- Jeg har tenkt litt på Alexander..
*senker stemmen*
- Vil du møte ham?

Delia:
*rynker pannen og titter opp på ham*
*klemmer bedre om hånden hans*
*tar det som et enormt kompliment at han spør henne*
*har prøvd å spørre hvordan det går med gutten, men har ikke fått mye svar*
-Selvsagt vil jeg det.
*smiler spakt*
-Vil han møte meg?

Rafael:
*trekker kort på smilebåndet*
- Selvfølgelig..
*rynker pannen*
- Jeg har ikke snakket noe med ham..
*rynker pannen svakt*
- Hvis Adrian kan så åpenlyst vise sine svin på skogen..
*trekker på det*

Delia:
-Alle vet at de har ligget sammen
*ser fort opp på Rafael*
-Og hva så?
-Alle fyrster gjennom historien har hatt ett eller ti barn på si, Rafael.
-Hvorfor er det så spesielt at Adrian har det?
*hever brynene lett*

Rafael:
- Stormestre skal ikke ha barn.. eller koner
*ser ned på henne*
*smiler spakt*
- En skal fokusere på oppgaven en har dedikert livet sitt til...
- Jeg mente det ikke som kritikk av Adrian..

Ather:
*forbanner seg over nok en gang å gå på middagen*
*kan se få av sine kollegaer*
*takknemlig for å bli inkludert i den indre sirkelen av mestre, men hater å se bevis på at Ravel lever hver dag*
*hører Sina går taust ved siden av ham*
*sukker tungt*

Therana:
*kan bare ikke tro at Theodin kan ha skadet Noira*
*blånektet å være med til middag, men befinner seg likevel ved siden av Ravel*
*lukker øynene når den verste kvalmen velter i henne*
*åpner øynene og kan se sønnen i sidesynet*
*stivner til når hun ser den dype flengen han har i kinnet*
*ser rasende og iskaldt på Ravel*

Delia:
-Vel, du har allerede en kone
-Og du visste jo ikke om barnet ditt før du ble stormester.
-Du har alle på din side, Rafael.
*smiler svakt*
*løfter hånden hans til munnen sin og kysser den*
-Ikke bekymre deg.
-Alle elsker deg.

Sina:
*vil heller dø enn å gå til middagen og være i samme rom som Ather og Ravel*
*men kjenner tanken på å se døtrene hjelpe noe*
*setter seg rolig ned ved Ather*
-Mye folk her i dag...
*ser seg rolig om*

Rafael:
*humrer ned til henne*
*legger hånda rundt nakken hennes*
*trekker henne mot seg og kysser henne*
- Hvilke gudinne stjal du tungen fra?
*hever øyenbrynet*

Ather:
*ser kort rundt seg*
- Hmm..
*kremter kort mot hånda*
*speider etter kjente ansikter*
*får med seg hvem som snakker med hvem og hvem som ikke gjør det*
*hever øyenbrynet kaldt opp mot fyrstens bord*
*kan se Theodin og kinnet hans*
*rynker pannen sårt*
*hører et "Hei pappa" bak seg*
*spinner rundt og smiler varmt mot Alva og Angela*
- Athers engler..
*flirer mot dem*

Delia:
-Tror du jeg skal fortelle deg det slik at du kan lete etter resten av henne?
*smiler lurt tilbake til ham*
-Jeg vet vi burde gå inn, men...
*trykker seg tettere til ham*
*sukker lavt*
*strekker seg opp for nok et kyss*

Sina:
*bryter ut i et smil i det øyeblikket hun ser dem*
*legger armene om dem begge idet Ather slipper*
-Jentene mine..
*kysser dem i håret begge to*
*trekker dem litt fra seg for å se nøyere på dem*
*kan se at Angela er rød i øynene*
*rynker pannen og stryker henne over kinnet*
-Skatt, hva er det?
*kjenner umiddelbart en iskald følelse i magen*
-Hva har skjedd? Har noen gjort deg noe?
*freaker ut med en gang*

Angela:
-Mamma...
*går inn i armene hennes på nytt*
*klemmer henne hardt*
*biter seg i leppen for å ikke gråte igjen*
*nekter å gråte i storsalen foran alle menneskene*
-Noira er på sykestuen, hun vil ikke våkne.
*hvisker så bare foreldrene kan høre*

Rafael:
*humrer ned mot henne*
*legger armene om henne*
*trekker henne tett inntil seg*
*kysser henne mykt*
*stryker hånda over ryggen hennes*

Ather:
*kjenner smilet blekner når han også ser Angelas røde øyne*
*rynker pannen hardt*
- Hva .?!
*setter seg nærmere Sina for å høre*
- Hvordan skjedde det?
*stryker datteren over armen*
*Ser Alva også ser bekymret og redd ut*
*trekker minstejenta mot seg*

Delia:
*kan høre et kremt bak dem*
*trekker seg rolig fra Rafael, men gir ham et siste kyss*
*ser kort på vakten*
*kan se at de er de siste i gangen*
-Vi får vel komme oss inn likevel, skatt

Angela:
*kjenner moren trekker henne fra seg*
*klemmer om hendene hennes*
*svelger hardt*
-Theodin gjorde det.
*ser over bordet, og kan se at han har stoppet å blø*
*men at han fortsatt har en stor flenge i kinnet*
-Han lammet meg og Noira fordi...
*tørker kinnet sitt raskt*
*stopper seg selv*
-Men Noira våknet ikke igjen og nå er hun på sykestuen

Rafael:
*smiler syrlig mot vakten*
- Og navnet ditt var?
*får høre det*
- Du har sparken.. ha en god kveld..
*legger armen om Delia og fører henne motvillig inn i salen*
*sukker irritert*

Ather:
- Fordi Angela..?
*ser sårt på henne*
*kan se Sina blir blekere og blekere*
- Du kan fortelle alt til oss.. du vet det`?
*rynker pannen og stryker hånda over håret hennes*

Delia:
-Rafael, da.
*sukker*
-Han prøver bare å gjøre jobben sin
*ser bebreidende opp på ham*
-Du vet de ikke starter uten deg.

Angela:
*nøler*
*men kan se morens blikk*
*og hører farens stemme*
*klarer ikke å holde det fra dem*
-Fordi Noira kalte han noe stygt.
*ser fort på dem*
-Hun kalte ham for en.. en "stygg faen"
*svelger tungt*
*prøver fort å forklare videre*
-Men hun gjorde det bare fordi Theodin så på og stirret på noen andre jenter, og jeg..
*vet de kan se at hun er rød*
-Hun visste at jeg likte han så hun sa det for min skyld, og nå er hun på sykestuen og det er min feil..!