Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*Ser kort ned på Delia*
- Du får løpe ut og ansette ham igjen om du har så medlidenhet til ham..
*hever øyenbrynet utfordrende*
*smiler lurt når hun blir stående*
*blir brått alvorlig*
- Ingen kremter på meg.

Ather:
*Ser kort på Sina*
*sukker tungt og lettet ut*
- Angela..
- Theodin er fetteren din..
*smiler stramt*
- Det er ikke din feil, det er hans egen...
*Sender nevøen et mørkt blikk*

Delia:
*smiler oppgitt til ham*
-Ikke la makten gå deg til hodet nå.
*trykker om hånden hans*
-Kom..
-La oss gå inn, jeg sulter.

Angela:
*rynker pannen lett*
*bryter raskt inn*
-Han er jo faktisk ikke det, fordi du er jo ik...
*stopper seg selv*
*svelger hardt og senker blikket*
*angrer øyeblikkelig på hva hun har begynt å si*
*nikker bare fort*
-Ja, pappa.

Sina:
*stryker datteren over armen*
*prøver å overhøre den første setningen hun begynte på*
-Det kommer nok til å gå bra med Noira
*smiler spakt til henne*
-Og det er ikke din feil.
*får en skikkelig dårlig følelse av Theodin*
*liker det ikke hvis datteren henger for mye rundt ham*
-Bare prøv å unngå Theodin litt fremover, hva..?

Rafael:
*smiler lurt mot henne*
- Fikk dere snakket i dag?
*lar smilet blekne*
*kan se at det er uvanlig mange hoff medlemmer til stede i kveld*
*rynker pannen hardt og sender broren et blikk*
*kan se han er i en samtale med en av hoffmennene*

Ather:
*skal til å motsi henne*
*men blir stille*
*senker blikket og klarer ikke se på Angela*
*har fått den slengt mange ganger*
*kjenner det gjør mer vondt for hver gang*
*biter kjeven sammen*
*snur et kaldt blikk mot Theodin*

Theodin:
*sitter stille og ser på tallerknen*
*hører moren og Ravel fortsatt krangler*
*biter kjeven hardt sammen og løfter blikket mot salen*
*senker det sakte ned igjen når han lar blikket hvile på Sina og Ather*
*kjenner skammen brenner i ham*

Delia:
-Hvem? Jeg og Ruby?
*smiler opp til ham*
*kan se at han blir distrahert igjen*
*fortsetter bare å prate mens hun trekker ham rolig med seg til plassene deres*
-Ja, hun hadde mye på hjertet i dag.
-Jeg klandrer henne ikke
-De var lenge borte.
-Det har skjedd mye siden sist..

Angela:
-Pappa, unnskyld, det var ikke meningen å si det
*svelger hardt*
*vil klemme ham, men vet ikke om han vil ha henne nær seg*
*klarer ikke engang møte blikket hans*
-Pappa...

Sina:
*løfter hånden og tar forsiktig Athers*
*klemmer lett om den*
-Hør nå på henne.
*hvisker inntrengende til ham*
-Hun sier unnskyld til deg.

Rafael:
- Er de stabile..?
*holder blikket ut over forsamlingen*
*legger hånda i fanget hennes*
*klemmer om hendene hennes*
*kjenner han er urolig over oppmøtet*

Ather:
*snur blikket halvveis tilbake på Angela*
*smiler stramt med sammenbitte tenner*
*nikker kort*
*ser fort ned på Alva*
*mildner i blikket*
- Det går bra Angela..

Delia:
-Så stabile som de kan bli.
*stryker tomlene over hånden hans*
*kan se at han er nervøs*
*fortsetter bare pratingen*
-Men hun virker gladere nå.
-Litt lettere...
-Sikkert godt å få Christines død litt på avstand
-Adrian virker lettere til sinns også, synes jeg.

Angela:
*hører de må gå tilbake til plassene sine*
*men går ikke uten å gi ham en klem*
-Du er jo pappan min..
*slipper og går tilbake til plassene sine med de andre barna*

Rafael:
*nikker seg enig*
- Ja.. det er nå godt..
*sukker stille*
*kjenner seg lettet over at Adrian ikke har spurt etter Irna*
*klemmer om hendene hennes*
- Det er noe på gang i kveld..
*ser advarende etter Adrian*

Ather:
*ser sårt etter henne*
*knytter hendene og snur seg rasende mot bordet*
*hever hånda i det Sina åpner munnen*
*stirrer stramt fremfor seg i det Adrian og Ruby kommer inn*

Delia:
*rynker pannen*
-Hva mener du?
*ser hvor blikket hans går*
*stirrer over på Rafael igjen*
-Hva er på gang?
-Rafael..!

Sina:
*bryr seg ikke om han ikke vil høre på henne*
*lener seg frem mot ham*
*freser mot ham*
-Hun er ikke din biologiske datter, og det må du innse
-Slutt å gi henne dårlig samvittighet for noe hun ikke kan styre

Rafael:
*reiser seg sammen med de andre*
*banner lavt*
- Jeg vet ikke helt Delia..
*ser fort på henne*
- Det ordner seg nok.
*lar blikket gli ut over salen i det Adrian kommer in

Ather:
*reiser seg kjapt sammen med de andre*
*biter kjeven sammen og holder blikket stramt fremfor seg*
*knytter hendene hardt*
*hører en mumling i salen*

Delia:
*liker ikke viben han gir henne*
*kjenner seg plutselig nervøs, og vet ikke engang hva for*
*smiler spakt til sønnen idet han kommer forbi, men kan se at han kan lese ansiktet hennes*
*kan se hvordan en liten nyve formes mellom brynene hans*
*men får knapt blunket også er han forbi henne og borte på plassen sin*

Sina:
*kjenner fortsatt at irritasjonen sitter i henne når de reiser seg*
*kan se døtrene holder hender der de står*
*smiler spakt av synet*
*skotter fort ned på Athers hånd, men vet bedre enn å ta den*

Adrian:
-Velkommen, kjære familiemedlemmer
-Vær så snill og sett dere.
*hører lyden av stoler som skraper*
*slipper Rubys hånd og setter seg rolig ned*

Therana:
*kan også merke noe er annerledes i kveld*
*setter seg sakte ned*
*finner Ravels hånd*
*hører en mumling sprer seg*
- Hva skjer?
*ser smått panisk på ham*

Ravel:
*studerer samtlige hoffmedlemmet*
*kan se at en mann reiser seg*
*hever øyenbrynet kort*
- Det får vi snart vite..
*klemmer svakt om hånda hennes*
*kan se mannen i den svarte kappen kommer frem*
*myser mot ham*


*trår rolig ut i midten av salen*
*klapper lett i hendene*
*hører en total stillhet brer seg i salen*
*smiler bredt under kappen*
*venter på å få Adrians hele og fulle oppmerksomhet*

Ather:
*følger den kappekledde med blikket*
*kjenner en ising som pirrer i kroppem*
*klarer ikke å riste den av seg*
- Hvem...?
*hvisker for seg selv*
*har på følelsen av å ha sett ham før*

Adrian:
*ser lenge på mannen i den svarte kappen*
*kan føle alles blikk på seg*
*og kan høre at salen blir helt stille*
-Og hvem er du?

Sina:
*skotter forvirret bort på Ather*
*ser ikke på hverken den kappekledde mannen eller Adrian*
*har blikket på døtrene*
*er forberedt på å løpe frem for å beskytte dem dersom noe uventet skulle skje*
*har en virkelig ubehagelig følelse*

Therana:
*ser mannen trekker kappen av seg*
*gisper og stirrer vettskremt,livredd mot mannen*
*klemmer hardt om Ravels hånd*
*mister pusten*
*føler gulvet under dem skjelver*

Ter:
*holder fingertuppene opp under haken*
*smiler lurt opp mot Adrian*
- Herre fyrste.
*bukker kort for Adrian*
*hører salen eksploderer rundt ham*

Adrian:
*kan høre en eksplosjon av stemmer rundt ham*
-Ter?
*reiser seg sakte opp*
*rynker pannen hardt*
*løfter en hånd opp og hører det blir noe stillere*
-Ter, gjenoppstått fra de døde..
-Hva gjør du her?

Sina:
*kjenner sitt eget hjerte stoppe*
*lar blikket sitt finne Therana med en gang*
*kan se hvor vettskremt hun er*
*klarer ikke å stoppe seg selv, finner Athers hånd umiddelbart og trykker om den*
-Herregud...

Ather:
*stirrer på farens rygg*
*kan se han snur seg sakte rundt i salen*
*kjenner bena står som isstolper festet i bakken*
*kjenner Sina griper hånda hans*
*kjenner farens blikk borer seg inn i hans*
*svetten renner nedover ryggen*

Ravel:
*kjenner Theranas kropp begynner å skjelve i armene hans*
*holder tettere om henne*
*ser kort ned på henne og forstår at hun besvimer i noen sekunder*
*holder henne hardt når hun våkner tiø*
*ser skrekkslagent mot Rafael*

Ter:
*gliser bredere*
*snur seg sakte rundt i salen*
*nikker annerkjennende til gamle kjente*
*får flere nikk tilbake*
*hever øyenbrynet når han ser yngstesønnen*
*smiler bredt mot ham*
*humrer og snur seg videre*
*får øye på Delia*
*smiler lurt*
*står til praten blir stiv av spenning*
- Herre fyrste... jeg har vent hjem
*finner Adrians blikk*

Sina:
*klamrer seg til hånden hans*
*kan kjenne at hun skjelver selv*
*er lenge siden hun har hatt en så dyp panikkfølelse*
*kan ikke engang forestille seg hva Ather og Therana føler*

Delia:
*kan ikke tro det, vil ikke tro det*
*står stivt som en stolpe*
*holder blikket hans så lenge han ser på henne*
*men ofrer ham ikke et eneste smil eller mildt blikk*

Adrian:
-Hjem?
-Det er lenge siden du har kalt dette ditt hjem.
*hever brynene lett*
*kan se at flere fortsatt mumler sammen*
*og at langt flere ser skrekkslagne ut*
-Hva får deg til å vende tilbake?

Ather:
*kjenner hånda blir klam av svette i grepet til Sina*
*slipper hånda hennes og legger en demon livet hennes*
- Få tak i jentene..
*hvisker panisk ned til henne*
- Hold dere nede i landsbyen
*kjenner pulsen går i hundre*
- Og få sendt et brev hjem..!
*redd Ter skal snu seg mot dem igjen*
- Nå.!

Ter:
*gliser opp mot Adrian*
*trekker lett på skuldrene*
- Jeg savnet sola.. og de vakre kvinnene
*lar blikket hvile på Delia*
- Jeg har oppholdt meg i Frankrike.
*finner Adrians blikk*
- Og jeg er klar for å knele
*smiler lurt*

Sina:
*nikker bare til hva han sier*
*lar ikke et øyeblikk gå henne hus forbi*
*skyndter seg bort til jentene og griper tak i dem*
*ser hardt på dem og ser de forstår at de må være stille*
*kan se at hun ikke er den eneste som sniker seg ut*

Adrian:
*kan se ham se på moren*
*biter kjeven sammen*
*kan huske hvor på han var henne før*
*smiler stramt*
-Det er ingen som har bedt deg om å knele.
-Vi trodde du var død. Vi har gått videre.

Ter:
*hevet øyenbrynet mot Adrian*
- Selvfølgelig vil jeg kneler for deg herre fyrste
*smiler spakt*
- Jeg er ikke rette mann.. riket kunne ikke vente på at jeg skulle komme meg igjen..
*mer alvorlig i trekkene*
*drar hånda over den skallede issen*
- Det har tatt lang tid..
*mumler mer til seg selv en noen andre*

Therana:
*klarer ikke det lengre*
*prøver å komme seg løs fra Ravels armer*
*skriker ut når Ravel nekter å slippe henne*
*føler hjernen har stanser og overlevelses instinktet tar overhånd*
*prøver å mobilisere kreftene og finne barna og komme seg ut
*faller hardt i gulvet foran Ravel*

Adrian:
*løfter blikket idet han hører Therana skrike*
*ser fort på Ravel*
"Ta deg av det for Guds skyld.."
*ser tilbake på Ter og kremter for å få oppmerksomheten hans*
-Du har rett. Det har gått lang tid.
-Ting har endret seg her siden din tid, Ter.
*er kjølig i tonen*
*har ikke glemt hva som hendte mellom dem sist*
-Jeg vet ikke om det er plass til deg ved hoffet lenger.

Sina:
*kan høre Theranas skrik*
*ser seg tilbake, men kan ikke snu*
-Kom igjen, jenter...
*skyndter dem nedover*

Ravel:
*nærmest takknemlig når Therana begynner å gråte*
*ser kort på to tjenere som får henne ut av salen*
*snur seg meget stresset mot hoffet igjen*
*kan se Ters lekne smil*
*ser samtlige av hoffets medlemmer ikke er så overrasket som de burde*
" Hvordan er dette mulig!?"

Ter:
*humrer når Therana skriker fra seg*
- Jeg hører du følger ordner like vel Adrian?
*smiler lurt og snur blikket mot ham igjen*
*slår ut med hendene*
- Rådet har sørget for å få meg her.
*smiler rått*
- Arvingene mine er her.
*lar blikket gli over på Theodin*
*kan se han ser skrekkelig forvirret ut*
*humrer av likheten til Lewis*

Adrian:
*ser på mens Therana blir dratt ut*
*føler med henne*
*vet hvor grusom faren hennes er, og hva han har gjort med henne*
*vender blikket tilbake til Ter*
*morer seg ikke like mye som han åpenbart gjør*
*smiler kaldt og stramt*
-Du stjeler muligheten fra alle til et godt måltid.
-Hvorfor kan vi ikke fortsette samtalen inne på mine kammers?

Ter:
*smiler lurt mot ham*
- Selvfølgelig.. en brilliant ide deres eksilense..
*humrer lett*
- Jeg er ikke den eneste med invitasjon dit..
*lar blikket hvile på Ruby*
- Jeg ser frem til å ha deg som far til mitt barnebarn Adrian

Adrian:
*ser lenge på ham*
*er klar over at de fleste vet det uansett*
*men hadde foretrukket å ikke måtte si det høyt uansett*
*smiler kaldt til ham*
*blir stående og vente til han skal gå*

Rafael:
*klemmer hardt om Delias hånd*
*reiser seg i det Ter går mot Adrian*
*er kjapt bort ved fyrsten*
*rager over samtlige i salen*
*følger tro etter Adrian*
*kjenner Ter måler ham med øynene*
*unngår å møte blikket hans*
*arbeidet tett med ham for mange år siden*
*hører det koker i salen bak dem*

Ter:
*følger med lette skritt etter Adrian*
*humrer lett når Rafael ikke møter blikket hans*
- Delia.. hun er vakrere enn noengang..
*smiler lurere*
- Hun er nok en del løsere enn da hun var min forlovede
*kan ikke se tegn til opprørthet hos Rafael*
*hever øyenbrynet høyt*
*smiler fornøyd når de nærmer seg kontoret*
" Endelig hjemme"