Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*kan ikke se noen reaksjon hos Rafael*
*men vet at det koker i ham*
*likt det nesten brenner i seg selv*
*lar vaktene åpne dørene til kontoret hans*
*takker dem, og går først inn*
*hører Rafael kommer like etter ham*
*veksler et blikk med ham*
*aner ikke hva de skal gjøre med Ter*
*men vil bare han ham ut av riket*

Rafael:
*sender ham et kort blikk*
*legger armene i kryss*
*ser stramt mot Ter*
- Du ligner datteren din...
*hever øyenbrynet*
- Drama er deres greie?

Ter:
*humrer lett*
- Vakre Ana mi..
*lar blikket gli mot Adrian*
- Irna sender de varmeste hilsner.

Adrian:
*burde ikke være overrasket, men kjenner han er det*
*veksler et blikk med Rafael, og ser han er like forvirret*
-Du har vært med Irna?
*legger armene i kors over brystet*
*lener korsryggen mot kontorpulten sin*

Ter:
*hever øyenbrynet*
*smiler lurt mot dem*
- Vel..
*slår hendene rolig ut*
- Jeg forstår det slik at det er hun som har forhandlet frem avtalen som gjør at jeg står her.
*legger hendene i folder*
*blir men alvorlig*
- Jeg forventer ikke å bli tatt i mot med åpne armer.
*smiler spakt*
- Jeg vil gi deg litt tid.. men tenk lurt
*ser alvorlig på Adrian*

Adrian:
*hever haken og ser på ham*
*hever brynene lett*
-Og hvorfor skulle jeg ønske å beholde deg, Ter?
*ser alvorlig på ham*
-Hva kan du tilby meg?

Ter:
- Du er en upopulær fyrste Adrian
*hever øyenbrynet*
*smiler syrlig*
- Jeg vil støtte deg.
- Du vil få en samlet befolkning bak deg
- En splittet Draconiz er en svakere Draconiz
*nikker lett for seg selv*
*ser kort på Rafael*

Adrian:
-Og du ser på deg selv som en samlende kraft?
*må smile av tanken*
*rister oppgitt på hodet*
-Ter, jeg vet ikke et mer opphetet tema rundt middagsbordet enn deg.
-Du skiller befolkningen mer enn noen annen fyrste har noen sinne gjort.
-Kom ikke her og presenter deg selv som løsningen på mine problemer.

Ter:
*smiler bare lett tilbake mot Adrian*
*trekker kort på skuldrene og slår ut med hendene*
- Lille gutt... Det er jeg som har det sterkeste kravet på tronen din.
*legger hodet svakt på skakke*
- Om du har glemt det har ikke hoffet glemt det.
*hever hånda mot Rafael*
- Det er ingen trussel, Rafael, det er fakta
*ser isende kaldt mot Rafael som har tatt et skritt mot ham*
- Adrian er stor nok til å ta sine egne kamper.. Hva er du egentlig, stormester eller bodyguard?
*fnyser av ham*
*ser rolig over på Adrian*

Adrian:
-Du har sterkest krav?
*fnyser*
-På hvilket grunnlag?
-Du stjal tronen da Adjek døde.
-Akkurat som du prøvde å stjele mor.
-Og ingen av delene fungerte så bra for deg, gjorde det det?

Ter:
*smiler syrlig*
- Etter at jeg drepte Adjek ble jeg utpekt til ny fyrste av orakelet
*iskald*
- Og moren din..
*humrer lett*
*men lar det henge i lufta*
- Er det denne muskelbunten som er hjernen din også?
*Ser kort på Rafael*
*trekker på skuldrene*

Rafael:
*kjenner tolmodigheten er loslitt*
*Ser kort mot Adrian*
*ignorerer alle kommentarene fra Ter*
*hører og så hva han mener*
*kan ikke fornekte at han har et poeng*
*knytter hendene sammen*
- Dette tok oss på sengen herr Ter.
*Smiler syrlig ned mot ham*
- Du vil nok være generøs nok til å delta på middagen og heller være tålmodig og få et svar i morgen...
*hever øyenbrynet*
- Du har nok hatt en lang reise.

Adrian:
*kjenner seg merkelig sliten*
*trenger ikke mer drama*
*har nok med riket sitt som det er, kjenne Ter bare kommer som en ekstra byrde*
-Han har rett..
*smiler stramt og løsner armene fra brystet*
-Du er velkommen til å delta på middagen.

Ter:
*smiler lurt mot dem*
- Noe jeg takker gledelig ja til mine herrer.
*bukker kort ned fingrene spisset under haken*
- Det er generøst av Dem..
*humrer lett*
- Det er godt å være tilbake med familien.
*nikker lett*

Rafael:
*hever armen mot døren*
- La meg få æren av å følge deg..
*holder et tomt uttrykk og viser vei*
*lar Adrian bli stående alene*
*ser kort etter broren inne i salen*
*kan ikke se ham noe sted*
" Han er nok med Therana.."
*stivner til når Ter stanser foran Delia*

Ter:
*går rolig ved siden av Rafael*
*holder hendene opp mot haken*
*smiler lurt når han kommer tilbake i salen*
*hører applaus nederst i salen*
*er åpenbart fornøyd*
*tar et lite skritt til side og stanser foran Delia*
*studerer henne, hver lille detalj av henne*
*smiler spakt, lurt*
- Fyrstemor
*bukker for henne før han blir ført videre*

Therana:
*inne på et av bakrommene sammen med Ravel*
*hyperventilerer inn i hendene sine*
*kjenner kroppen skjelver og rykninger skyter igjennom henne*
*kan kjenne noens hender om henne, prøver å slå dem bort*
*merker knapt at hun blør*

Ravel:
*prøver febrilsk å roe henne ned sammen med en pleier*
*kan se blod renner fra skjørtet hennes*
- Therana..
*prøver å fange ansiktet hennes*
- Pust.. rolig nå... rolig..
*ser han ikke når inn til henne*
- Svarte.
*ser kort på en pleier*
- Gi fyrsten beskjed om at hun mister barnet.
*reiser seg frustrert*

Delia:
*skjønner hun var naiv når hun trodde at ting skulle ordne seg for henne*
*ser bare kaldt tilbake i Ters øyne*
*har aldri hatet ham mer intenst enn nå*
*møter Rafaels blikk etter at Ter går videre*
*biter kjeven hardt sammen*
*rister stille på hodet*
*ser etter Adrian, men ser han ikke kommer*

Adrian:
*er på vei tilbake, når han blir prikket på skulderen*
*rynker pannen hardt av beskjeden*
*blir ført med til sykestuen med vakter på hver side av seg*
-Ravel?
*ser han står blek*
-Mister hun det?

Rafael:
*tar sin plass ved siden av Delia*
*legger armen beskyttende om henne*
*kan skue Ter i det han beveger seg nedover bordene*
*ser han velger å sette seg ved siden av sønnen*
- Hvordan får vi ham ut..?
*hvisker stresset ned mot Delia*

Ravel:
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg vet da faen hva som skjer akkurat nå..!
*slår hendene hardt ned*
*ser kort over skulderen*
- Hun blør som bare faen..
*går frustrert frem og tilbake over gulvet*
- FAEN! Helvette...
*snur seg mot Adrian*
- Han skulle da være død?! Hvordan kan han stå der, lys levende når våre informanter sa han var død!? Hæ!?
*fortsetter trampingen over gulvet*
- Faen.. Jeg ble skikkelig satt ut.. Den jævelen..

Delia:
*vrir på gifteringen sin under bordet*
*tripper med foten på gulvet*
-Jeg vet ikke. Men vi bør finne på noe, og det fort.
-Jeg takler ikke å ha ham her, Therana har allerede falt skrikende om på gulvet én gang
-Adrian...
*biter kjeven hardt sammen*
-Riket er skjørt nok. Han trenger ikke dette.

Adrian:
*puster tungt ut*
*trekker begge hendene gjennom håret*
*syns Ravel får ganske tydelig frem hva de begge føler*
-Han er en jævla slange.
*freser mellom leppene*

Rafael:
- Forviser vi ham vil halve hoffet protestere..
*hvisker ned mot henne*
- Eller skjule ham her..
*biter kjeven rasende sammen*
- Det er bedre at han er i det åpne..
*freser*
- De behandler ham som en rockestjerne.!
*klemmer bedre om Delia*

Ravel:
- Helvette..
*drar hendene nok en gang over ansiktet*
- Han var læremesteren min..
*freser*
- Jeg lå faen meg annen hver natt i det hvite rommet..
*hører Therana setter i et nytt hyl*
*skvetter og snur seg rundt*
- Jeg får ikke kontakt med henne.. hun er helt i sjokk..
*Ser beklagende mot Adrian*

Delia:
*lener seg mot ham*
*svelger hardt*
*er helt tørr i munnen*
*klarer ikke å prate om Ter*
*kjenner det vekker for mange vonde minner*
-Han er deres tilbakevendte herre..
*lukker øynene for et sekund*

Adrian:
-Det er ikke din feil.
-Ter har behandlet Therana som...
*presser leppene sammen*
*rister på hodet*
-Reaksjonen hennes er ikke unaturlig for å si det sånn.
-Helvete..
*drar en hånd over ansiktet*

Rafael:
*blir oppriktig redd for at Delia skal svime av*
*legger begge armene godt om henne*
*kysser pannen hennes*
- Du er min... Jeg passer på deg
*hvisker mot øret hennes*
- Han skal ikke få røre deg kjære.
*bestemt og krass i stemmen*

Ravel:
- Hvordan har han klart å snike seg inn!?
*skjønner ikke hvordan spionene hans ikke har fått dette med seg*
- Adi.. Dette er ikke bra..!
- En tredjedel av hoffet må ha visst om dette..
*rister oppgitt på hodet*
*hører pleierne styrer med Therana*
- Åå... kan ikke noen slå henne i svime..?
*hvisker irritert*

Delia:
*nyter å høre stemmen hans i øret sitt*
*legger hendene sine over hans og nikker stille*
*åpner øynene igjen*
*kjenner hun er svimmel, men trekker pusten dypt et par ganger*
*lar svimmelheten sakte forsvinne*
-Jeg elsker deg.
*titter opp på ham*
-Takk for at du sier det.
*men vet at Ter på en eller annen merkelig måte alltid får det som han vil*

Adrian:
*ser mot døren hvor Therana er*
*sukker tungt*
*setter seg rolig ned*
*trommer med fingrene på armlenet*
-Jeg tror de har visst om det
-Det er det som plager meg mest
-At de har gått bak ryggen min, med den intensjon å vippe meg av tronen.
-Tydeligvis er din søster med på laget hans.
*ser opp på Ravel*

Rafael:
- Jeg elsker deg..
*smiler varmt mot henne*
*ser ut over salen*
- La oss sette oss.. vi får lede frem til Adrian er tilbake
*setter seg sakte ned*
*nikker kort til vaktene*

Ravel:
*rister bestemt på hodet*
- Det nektet jeg å tro.
*ser alvorlig på ham*
- Hun ville aldri ha støttet Ter
*skråsikker*

Delia:
*smiler spakt og nikker*
*klemmer om hånden hans og setter seg rolig ned*
*er lenge siden hun har følt en slik urolighet*
*som om at hun er redd for sitt eget liv*
*og ikke minst sønnens og Rafaels*
*men småprater med Ruby som at ingenting har skjedd*

Adrian:
-Hvem vet...
*sukker irritert*
-Jeg tviler på at vi kan stole på noe av det han sier
-Men hvis det skulle være sant...
-Hvem vet om hun har gjort det med eller uten press på seg.

Ravel:
*kjenner han blir rasende*
- Du kjenner henne ikke
*freser*
- Hun ville aldri ha gjort det. Aldri!

Rafael:
*forsøker å holde middagen i gang*
*kjenner seg på tå hev, følger med på alt som skjer i salen*
*vurderer hvem en kan stole på og ikke*

Adrian:
*ser lenge på ham*
*drar en hånd over kjeven*
-Greit.
*antar det er stresset med Therana som er med på å ildne han opp*
-Jeg stoler åpenbart mer på deg enn Ter
*men har likevel en dårlig følelse*

Ravel:
*hører brått navnet sitt bak dem*
*snur seg kjapt rundt*
*rynker pannen og reiser seg*
- Du burde ikke være oppe og gå Therana..

Therana:
*legger armene om Ravel når han kommer mot hebne*
*hikser mot skulderen hans*
- Værsåsnill.. vekk meg fra dette marerittet
*hulker sårt*
- Drep ham.. få ham bort

Adrian:
*rynker pannen lett*
*får vondt av henne*
*trenger ikke å utsette henne for mer pine*
-Kanskje du kan ta henne med tilbake til slottet ditt.
-Jeg så at Sina også var rask med å løpe ut da han ankom..
-De kan holde hverandre med selskap.
-Men jeg trenger deg her, Ravel.