Harry Potter - New and Improved

Noah:
*har ikke noe mindre lyst til å kvele Adrian til døde når han hører det*
*prøver å møte blikket hennes, men ser hun ikke vil det*
-Skadet han deg?
*ser alvorlig på henne*

Larissa:
*blir tristere i blikket*
*legger den ledige armen om henne*
*klemmer om venninnen*
-Det kommer til å ordne seg nå.
-Her...
-Vil du holde ham litt?
-Litt babyterapi hjelper.
*smiler varmt*

Therana:
*blir like overrasket over at han spør*
*biter kjeven hardt sammen*
- Ja..
*går sakte med ham*

Enya:
*brer opp et varmt smil*
- Åå Jaa!
*får barnebarnet i armene*
- Å herregud så søt!
*smiler varmt mot Ather og Sina*

Noah:
*biter kjeven hardt sammen*
*rister på hodet og ser bort*
*vet godt at han ikke klarer å skjule raseriet sitt*
-Fy faen...
*rister oppgitt på hodet*
-Fy faen...

Sina:
*smiler spakt tilbake mot Enya*
-Jeg vet det.
*lener seg fortsatt mot broren*
*ser mot Ather og sender ham et prøvende smil*

Therana:
*går stille med ham*
- Det finnes verden ting her i livet..
*holder blikket senket hele tiden*
*ser sårt mot ungene som er bevisstløse*

Ather:
*klarer ikke smile tilbake*
*kjenner seg for utslitt*
*går stivt med ungene*

Noah:
-Du er så opptatt av alle andre.
-Det er greit å være litt ødelagt selv.
*stryker henne over ryggen*
-La oss ta vare på deg og barna nå.

Abraxas:
*ser søsteren senker blikket*
-Det ordner seg...
*kysser henne i håret*
-Han elsker deg, vet du.
*trykker henne til seg*

Therana:
*biter kjeven sammen og nikker stille*
*går rolig med ham*

Ather:
*går stille med barna*
*smiler spakt når de endelig kommer frem til villaen*
- Her var det fint
*så lettet over å se havet at han nesten gråter*

Abraxas:
*ser til barna, men ser de har det fint sammen med Angela og Alva*
*kommer opp på siden av Ather når Sina går bort til Enya og Larissa*
-Går det bra med deg?
*smiler svakt til ham*
*legger hånden til skulderen hans*

Ather:
- Jeg føler meg nummen..
*ser stramt opp på Abraxas*
- Raja døde i armene mine..
*biter kjeven sammen*
- Du vet de brukte Anas obskurus?

Abraxas:
*presser leppene sammen*
-Virkelig?
*rister stille på hodet*
-Det..
-Jeg vet ikke, det føles rart å skulle være trist
-Men flesteparten av dem er like uskyldig som oss.
*sukker*
-Og de ble forlatt der for å dø og råtne.

Ather:
*drar hånda over kjaken*
- Ja.
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg tror vi er i sjokk..
*ser kort rundt seg*
*kan se ungene mykner opp til hverandre og snart smålekre rundt*
- Vet du hva som skjedde med Alexander?
*ser skarpt på ham*

Abraxas:
-Nei.
*drar en hånd over kjeven*
-Jeg... har ikke peiling.
*sukker tungt*
*legger begge hendene over ansiktet*
*kjenner den dårlige samvittigheten overtar han*

Delia:
*har hørt Rafael rope fra andre siden av veggen*
*har mast og mast, og endelig fått kommet gjennom hos amerikanerne*
*kommer seg inn på rommet hans, med bandasje rundt hånden og fortsatt støvete i håret*
-Elskling...
*skyndter seg bort*
-Herregud...
*kan se hvordan de følger nøye med på dem*
*ble tvunget i en eliksir som hun mistenker er den samme Adrian fikk i seg tidligere*
*kjenner seg iallefall svekket*

Ather:
*ser sårt på ham*
- Du kan være sikker på at han eg i livet
*blir alvorlig i stemmen*
- Hverken MACUSA eller Draconiz vil skade ham.
*får virkelig vondt av ham*
- Kanskje de kan ta en ny DNA test?

Rafael:
*løfter hodet i det Delia kommer inn*
- Elskede..
*kan se hun er skadet*
*prøver å sette seg opp, men kjenner usynlige lenker holder ham fast*
*banner forbannet*
*ønsker ingenting annet enn å holde rundt henne*

Abraxas:
*ser kort på ham*
*smiler stramt*
*vil virkelig ikke prate om det mer*
-Han er ikke min, Ather.
-Du vet det like så godt som meg.
-La det ligge..

Delia:
*setter seg på sengekanten hans*
*sender et iskaldt blikk til den magikeren som kommer nærmere*
-Det er ektemannen min.
-Det minste dere kan la meg gjøre er å sitte her.
*freser, og ser hun bakker unna*
*vender blikket mildt tilbake mot Rafael*
-Er du skadet?
*løfter hånden og stryker ham på kinnet*
-Hvor har du vondt, skatt?

Ather:
*ser sårt på ham*
- De sa det.. tenk på det..
*lar blikket finne Sina og ungene*
*føler seg på tå hev, har ingen tro på at de kan få hvile og slappe av*
- Tror du de kommer til å føre noen av oss til retten?
*lar blikket hvile på Ana*

Rafael:
- Jeg har ikke vondt..
*vil ikke la henne bekymre seg*
*svetter av smerte*
- Hva skjer? Har de sagt noe?
*stønner av smerte*
*ser en av vaktene kommer og smører pannen handball inn med en salve*
*kjenner det lettet trykket og smerten slipper øyebliklelig*

Abraxas:
-Hvem vet.
-Draconiz har vel mye på oss som de venter på å slenge ut
*smiler stramt*
-Vi to har jo mer eller mindre arbeidet for dem
-Sina og Ravel er en historie for seg selv
*sukker*
-Og Ana og Adrian...

Delia:
*ser bekymret på ham*
*kjøper ikke løgnen hans*
*stryker hånden over kinnet hans når pleieren trekker seg tilbake*
-Ingenting...
-Jeg tror de avhører Adrian enda
*svelger*
-Jeg skjønner ikke at de...
-At det kunne skje..

Ather:
*langt fra sikker på at de er trygge*
*drar hånda igjennom håret*
- Det er sykt..
*biter kjeven hardt sammen*

Rafael:
- Det eneste som kan være kraftig må være obskurusen..
*biter kjeven hardt sammen*
*lukker øynene hardt*
- Ungene..? Alexander??

Abraxas:
-Men la oss ikke tenke så mye på det nå
-Vi er med familien..
*ser mot barna og smiler varmt*
-La oss nyte det
"...mens vi kan"

Delia:
*svelger og senker blikket*
-Jeg har ikke sett ham
-Jeg har spurt men, de svarer ikke...
*sukker*
*klemmer om hånden hans*
-Jeg beklager skatt
-Adrians barn er tatt hånd om sier de
-De er med Ruby... de er relativt uskadet

Enya:
*gitt fra seg Cario til Sencario*
*kommer bort mot gutta*
- Du trodde vel ikke du skulle slippe unna en klem vel?
*smiler forsiktig og varmt mot ham*
*åpner armene for ham*

Rafael:
*lukker øynene rasende*
*slår hendene hardt i sengen*
- Ravel?

Abraxas:
-Jeg håpet vel kanskje det
*humrer mot henne*
*legger armene om henne igjen og klemmer henne*
-Det er så godt å se dere igjen.
*trykker godt om tanten*

Delia:
-Han er også uskadd.
-De avhører ham også.
*ser trist på ham*
-De kommer til å gjøre det samme med deg når du er frisk nok..
-De trodde først jeg ikke kunne engelsk
*ser oppgitt på ham*
-De tror vi er barbarer...
*sukker irritert*

Enya:
- Ather setter ikke pris på klemmene mine så eg må ta det ut på noen
*humrer og smiler varmt opp mot ham*
- Det er så herlig å få deres tilbake igjen..
*ser varmt på sønnen*
- Nei nå skal jeg ikke gråte mer..
*kremter bort gråten*
- Men det er godt å se at dere er såpass hele..

Rafael:
*ser sårt på henne*
- Jeg er så lei meg Delia
*river i lenkene*
- Dette er under din verdighet.

Abraxas:
*humrer av henne*
-Se på meg, jeg er helt rød i øynene selv
-Det er godt å se at dere har savnet oss.
*smiler varmt*
*ser Therana ligger inntil Noah i armen hans*
-Hun har vært gjennom mye...
*legger armene i kors over brystet*
-Hun...
*sukker*
-Hun kommer til å trenge mye hjelp.

Delia:
-Ikke tenk på meg, skatt.
-Det er ikke din feil.
*stryker ham igjen over kinnet*
-Slapp av... ligg i ro.
-Du gjør det ikke noe bedre.
*ser sårt på ham*

Enya:
*blir stram rundt munnen*
- Hun ser ikke bra ut.
*ser fra den ene til den andre*
- Er det noe jeg bør vite??
*setter øynene i Xas*

Rafael:
*blir liggende i ro*
*ser hardt på vaktene rundt seg*
- Hva faen tror dere jeg vil gjøre?
*smiler kaldt mot dem*

Abraxas:
*nøler, og ser tanten kan se det*
-Jeg tror hun bør fortelle det selv.
*smiler stramt*
-Det er ikke opp til meg å si.
-Vi har strengt tatt ikke snakket så mye med hverandre de siste månedene.

Delia:
*legger hodet på skakke og ser på Rafael*
-Elskling...
-Tror du at du hjelper nå?
*hever brynene lett*
-Bare fokuser på meg..

Ather:
*har armene i kors*
*kaster et kort blikk på Sina*
- Nei.. vi ble fort delte..
*senker stemmen*
- Sina og Ana har vært premiehorer for eliten.
*ser fort på Xas*
- Jeg og Xas ble plassert for å lage motkur.

Rafael:
*snur blikket mot henne*
*biter kjeven hardt sammen*
- Delia..
*prøver å printe øyeblikket inn i hodet*
- Når de dreper meg.. glem meg.. Finn deg en annen

Abraxas:
*smiler stramt*
-Ja, så de...
-De har virkelig blitt dratt gjennom dritten.
-Vi har fått gjennomgå vi og, men på en helt annen måte.
-Jeg kan ikke engang forestille meg...
*ser fra Sina til Therana og sukker*
-Jeg vil ikke forestille meg hva de har måttet gjøre.

Delia:
*ser trist på ham*
-Tror du at de kommer til å drepe deg, og la meg leve?
-Tror du virkelig de vil la noen av oss leve?
*legger begge hendene til ansiktet hans*
-La oss ta et øyeblikk av gangen.
-Vi er her sammen nå...