Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Hei lille tornerose
*humrer og stjeler til seg en klem*
-Du vet hvordan du skal stjele oppmerksomheten eller hva?

Larissa:
*klarer ikke la vær å holde tårene tilbake igjen*
*holder fortsatt om barnebarnet*
*lener seg mot Sencario*
-Tenk at de er her..

Noira:
*flirer mot ham*
- Max!!
*kaster seg videre i klemmingen*

Therana:
*holder tett om Theodin*
*ser fort opp mot Abraxas*
*smiler svakt*
*kysser Theodin i tinningen*

Sencario:
- Ja kan du tro..
*hvisker ned til henne*
*ser ned på barnebarnet*
*humrer lett*

Abraxas:
*smiler varmt tilbake til henne*
*kan se en litt større ro i ansiktet hennes*
*gjør ham litt roligere også*
*hører hvordan praten blant ungene går i ett etter en kort stund*

Larissa:
*smiler og legger hodet på skakke*
-Han ser på deg.
*titter opp på ektemannen*
-Syns sikkert at du ser litt rar ut.
*humrer*
-Jeg klandrer ham ikke..

Therana:
*hjelper Theodin å sette seg mer opp*
- Sånn..
*kysser pannen hans*
*forklarer hvem alle er*

Sencario:
*blåser henne inn i øret*
- Rar ut du..
*ser varmt ned på ham*
- Jeg er så lettet over at det er Ather sin..

Larissa:
*puster tungt ut og nikker*
*løfter blikket til ham*
-Jeg vet det, jeg tenkte på det med en gang jeg så hun bar en liten en
-Og det hun sa...
-At det lille barnet reddet henne...
-Det tror jeg virkelig på.
*ser ned på guttungen og smiler spakt*
-Takk og lov for deg.

Sencario:
*smiler varmt ned mot barnebarnet*
- Skulle vi ha ordnet noe middag?
*smiler fort*
*stykker til når han ser to husnisse dukker opp*
- Ja middag takk
*nikker kort*

Enya:
*legger armene om Sina*
- Hei kjære deg..!
*holder lenge om henne*
- Hvordan går det med deg?

Larissa:
*ser de forsvinner raskt igjen*
*leter etter Sina med blikket, men ser hun er med Enya*
*legger barnebarnet opp mot skulderen*
-Få med deg ungene du, de er sikkert sultne.
*flirer raskt mot Sencario og går mot spisestuen*

Sina:
-Hei..
*smiler spakt men klarer ikke å holde smilet så lenge*
*kjenner gråten komme men holder det i seg*
*klemmer om henne til hun har klart å blunke dem bort*
-Det går bra. Det er litt overveldende...

Sencario:
*roper og prøver å få samlet ungene*
*smiler varmt mot trillingene, Alva og Angela, samt Noira*
- Da er det middag.. sultne eller?
*humrer lett*

Enya:
*smiler sårt mot henne*
- Selvfølgelig..
*holder ennå om henne*
*stryker henne over ryggen*
*ser jentene blir med Sencario*
- En tror en er i helvette og aldri skal komme seg ut igjen..

Abraxas:
*får jaget ungene med seg ut etterhvert*
*flirer oppgitt*
-Herregud, som dere maser.
*sukker når han ser maten*
-Åh, fy faen så godt det ser ut
*ser raskt ned på Alva når han hører hun repeterer banneordet*
-Nei, det får du ikke lov å si!
-Hysj, så ikke mamma eller pappa hører deg

Sina:
-Det er akkurat sånn det er..!
*ser sårt på henne*
-Det føles ut som jeg har vært i et mareritt
-Og nå...føles alt jeg har gjort og sagt ut som bare et vagt minne
*sukker*

Therana:
*kommer inn sammen med Theodin*
*humrer av Xas*
*flirer lett*
- Nå har du gjort det!
*har armen om Theodin*
*kjenner seg redd for at han skal løpe ut av panikk*

Enya:
- Det går over etter en stund...
*smiler sårt mot henne*
- Men det tar lang tid..
*klemmer om henne*

Abraxas:
-Jeg har vel det... faen..
*stirrer på Alva idet hun sier det på nytt og ler*
-Nei, hysj..!
*flirer til henne og rufser niesen i håret*
*drar ut en stol og setter seg ved barna sine*

Sina:
*nikker stille og smiler spakt til henne*
-Jeg glemmer at du har vært gjennom mye av det samme.
*klemmer tilbake om henne*
-Det er godt å ha noen som forstår

Enya:
- Godt at det hjelper deg
*hvisker ned til henne*
*klemmer bare om henne*
*ser kort etter Therana*
- Jeg er her uansett

Sina:
-Tusen takk.
*smiler varmt*
-Det er så godt å vite.
*klemmer tilbake om henne før de går inn etter de andre*

Sencario:
*hører praten går løst selv om stemningen er trykket*
*smiler varmt ned til alle barnebarna*

Abraxas:
*blir dratt i tre ulike retninger når barna alle prøver å holde oppmerksomheten hans*
*gjør så godt han kan å høre på alle sammen*

Sina:
*er ikke i noe særlig humør til å prate*
*men er glad det ser ut til at de andre forstår det, og lar henne sitte i fred*
*har nok med å lytte til de andres samtaler*
*unnskylder seg etter en stund for å gå og legge sønnen som har sovnet i armene hennes*

Larissa:
*ser etter henne og trykker om Sencarios hånd*
*vender blikket tilbake til Alva for å fortsette samtalen hun så ivrig har påbegynt*

Therana:
*ser rolig over på Theodin*
*stryker ham over ryggen*
*smiler svakt mot ham*
*kjenner seg helt utslitt*
*ser datteren er i kjempehumør*
*unngår å se på noen av dem*
*kjenner tankene går til en annen som ikke er tilstede*

Larissa:
*blir sittende lenge og bare prate*
*syns det er merkelig at Sina ikke har kommet ned enda*
*går opp for å se til henne, og ser at både hun og Cario sover som to stener*
*brer over dem begge før hun kommer ned igjen til resten*
-Hun sov, stakkars.
*vender blikket mot Therana og smiler svakt*
-Du vil ikke gå og legge deg du også, kjære?
-Det har vært en lang dag.

Therana:
*vet hun ikke kommer til å sovne*
*smiler stramt*
- Nei jeg klarer meg..
*stryker over ryggen til Theodin*
*kjenner hun er nødt til å oppsøke Adrian i løpet av natten*

Noah:
*vender blikket over mot Therana støtt og stadig*
*kan se at hun har tankene et annet sted*
*vet at Enya kan se det også*
*ser de seks barna alle kjemper mot gjespene*
-Vel, jeg tror det begynner å bli leggetid for noen små iallefall
*humrer idet de begynner å protestere*

Enya:
- Nå må alle fint reise seg og komme med!
*smiler varmt mot dem*
- Kom kom nå!
- De som kommer først får velge seg først!
*ser de brått får det litt mer travelt*

Larissa:
*smiler av hvor raskt Enya klarer det*
*lar ikke barna gå uten en stor klem og flere kyss*
*ser Abraxas blir med for å legge dem*
*smiler spakt*
-De er søte..

Enya:
*ser Therana gjør tegn til å ville bli med*
*smiler fort mot henne*
*prøver å føre samtalen med henne men får knapt kontakt*
*ser Abaraxas får styr på ungene*
*smiler svakt av Noira som vil ligge sammen med Angela*

Therana:
*ser sønnen trekker seg på et rom langt bort fra de andre*
*går rolig inn til ham*
*smiler sårt mot ham*
- Det ordner seg... etter en stund.
*ser hun får et alvorlig blikk*
- Jeg vet verden snus opp ned akkurat nå

Angela:
*legger hendene under hodet idet de voksne går ut og snur seg mot Noira*
-Var det skummelt å være lammet så lenge?
*ser alvorlig på henne*
-Kunne du høre oss når vi snakket til deg?

Noira:
- Nei jeg fikk ikke så mye med meg
*smiler varmt mot henne*
- Var som å sove bare
*trekker på skuldrene*
*gjesper stort*

Therana:
*lurer seg ned etter en stund*
*hatt en lang samtale med sønnen*
- Noah..?
*går fort ned mot ham*
*biter kjeven sammen*
- Kan jeg få noen ord med deg?

Angela:
-Åå..
*ser på henne med lett rynket panne*
-Jeg var kjemperedd for deg
-Theodin fikk masse kjeft etterpå
-Ravel slo han på kinnet så han begynte å blø
*skjærer en grimase*
-Men det var jo ikke noe snilt det han gjorde..

Noah:
*løfter blikket mot henne og smiler*
-Selvsagt.
*skyver stolen ut og reiser seg*
*kommer mot henne og legger hånden mot ryggen hennes*
-Vil du ta det utenfor?