Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*kan den Ather forsvinner inn i hytta*
*kjenner han trekker er lettelsens sukk*
*klemmer om Angela*
*lar henne bare gråte*

Angela:
*står der lenge med ham*
*kan kjenne regnet mot ryggen*
*går til slutt med på å bli med inn, men vil ikke se noen*

Sencario:
*følger henne opp til rommet*
*ser de fleste har forsvunnet opp til rommene*
*går for å se etter Alva og Noira*
*kjenner tankene går til datteren*
*bestemmer seg for å se om hun er våken litt senere*

Therana:
*pratet med sønnen i en evighet*
*kommer ut fra rommet hans*
*går ned for å finne noe kveldsmat til seg selv og Theodin*

Sina:
*sitter med hendene i hodet og vugger seg frem og tilbake*
*legger knapt merke til tårene som renner nedover*
*kan føle at hun har ødelagt for Theodin og Angela*
*og fullstendig revet i stykker vennskapet med Therana*

Angela:
*liker ikke å sove alene*
*sniker seg inn til Noira og Alva når hun tror de sover*
*kryper opp i fotenden av Noiras seng og trekker dynen om seg*

Noah:
*ser opp på Therana idet hun kommer ned*
*smiler spakt til henne*
-Hvordan går det der oppe..?
-Alt i orden eller?

Sencario:
*kikker inn til henne*
*sukker tungt*
- Sina..
*smiler forsiktig og prøvende mot henne*
- Kjære deg.. sitter du her?

Noira:
*halveis i drømmeland*
*lager likevel plass til henne*

Therana:
*sender ham et mørkt og irritert blikk*
- Du trenger ikke være spydig
*smeller opp kjøleskapet*
*kaster ut ost og skiver*

Sina:
*kikker ikke opp, kan kjenne igjen stegene hans og lyden av stokken*
-La meg være..
*klarer ikke stoppe rugingen*
*kjenner den merkelig nok roer henne ned*
*puster tungt og jevnt inn i hendene*
-La meg bare sitte her..

Noah:
*hever brynene lett*
*lener seg tilbake i stolen og legger armene i kors*
-Neivel...
*skjønner hun er umulig å prate med*

Sencario:
*setter seg, med noen vanskeligheter ned på hul foran henne*
- Sina..
*legger hendene på knerna hennes*
- Du kan ikke sitte sånn.
- Du kommer til å ha digre gnagsår på rumpen.
*smiler forsiktig mot henne*

Therana:
*samler det hun skal ha og går kjapt mot trappeme*

Sina:
-Jeg kan ikke stoppe, jeg må...
*kan føle hulkene komme tilbake når hun kjenner hendene hans på meg*
-La meg være, pappa
-Ellers kommer jeg til å ødelegge dette også og det orker jeg ikke...!
*klorer neglene inn i ansiktet*

Sencario:
*griper om hendene hennes*
*vil stanse tvangshandlingene hennes*
- Sina.
*begynner å bli oppriktig bekymret*
- Se på meg.

Sina:
*legger hodet tilbake og kniper øynene igjen*
*kan kjenne tårene renner langs kinnene*
*hører han ber henne se på ham, men får seg ikke til å gjøre det*
*napper i hendene sine men kjenner han holder hardt*
-Ikke..
-Vær så snill og gå pappa..

Sencario:
*myk i stemmen*
- Sina.
- Se på meg
*har ikke mye annet valg*
*psykoblokker seg inn i tankene hennes når hun ser ned på ham*

Sina:
*blir dratt inn i blikket hans*
*kjenner han blar gjennom alle hennes private minner*
*til sengs med Ravel, henne alene i Syria stor og gravid, lengselen etter Ather*
*Ather som sender henne på rygg i trappen*
*Ravel som haler henne rundt, herser med henne*
*legger hendene for ørene for å prøve å stenge det ute, men får det ikke til*

Sencario:
*visste det var ille, men ikke så*
*slipper blikket hennes*
*klemmer om hendene hennes*
*reiser seg og setter seg ved siden av henne*
*kjenner sinnet for hva datteren har vært igjennom koker i ham*
*legger armene om henne*
- Du kan ikke stenge det inne
*hvisker mot øret hennes*
- Da vinner de

Sina:
-De har allerede vunnet pappa
*legger ansiktet i hendene og lener seg frem*
*hikser lavt*
*gjemmer ansiktet mellom knærne*
-De har ødelagt livet mitt...
-Jeg....
*kjenner et hulk river i halsen men prøver å undertrykke det*
-Det er over

Sencario:
- Sina
*stryker henne over ryggen*
- Du er sliten.. du har vært utsatt for mye nå..
*kjenner selv stemmen blir grøtet*
- Men du er sterk. Og du overlever dette også

Sina:
*vet han mener godt, men kjenner ordene preller av*
*hører Ravels, Athers og Theranas stemmer i hodet sitt*
*og hører de overdøver ham*
-Jeg er ikke sterk, pappa...

Sencario:
- Du er en av de sterkeste jeg kjenner
*legger armene om henne*
- Og du har Angela og Alva som trenger deg

Sina:
*rister på hodet*
*har så umåtelig dårlig samvittighet ovenfor barna*
*men nikker etterhvert*
-Jeg vet det...
-Jeg vet det
*prøver å tørke kinnene men kjenner det stadig kommer nye tårer*

Sencario:
*smiler varmt mot henne*
*kysser kinnet hennes*
- Du er en fantastisk mor

Sina:
-Takk, pappa...
*lener seg mot ham og trekker hendene gjennom håret*
*kjenner hun er anpusten og at øynene er hovne*
-Hvordan gikk det med Alva...?

Sencario:
- Det gikk fint..
*stryker henne over ryggen*
- Hun la seg for en stund siden..
*lener haka mot hodet hennes*
- Angela var veldig lei seg..
*presser lippene sammen*
- Jeg synes du skulle vite det... jeg forsto det hadde vært en misforståelse eller noe?

Sina:
-Åh Gud...
*legger hendene foran øynene*
-Har Therana sagt det til henne?
*kan bare forestille seg hvordan datteren har det*
-Det...
*rister stille på hodet*
-Theodin mistolket fullstendig situasjonen
-Jeg ville bare prate om ham og Angela, men han...
*rister lett på hodet*
-Det er noe alvorlig galt med den gutten...

Sencario:
- Angela fortalte at han hadde prøvd å kysse deg..
*ser forsiktig ned på henne*
*sukker tungt*
*sier ikke imot henne*

Sina:
-Ja...
*rister stille på hodet*
*kjenner det gnager ordentlig i henne*
-Han sier jeg oppmuntret han, Therana tror selvfølgelig på det...
-Men du tror vel ikke på det?
-Det er jo helt... helt absurd hvis jeg skulle gjort noe sånt..!

Sencario:
- Tenk på hva han har vokst opp med..
*stryker henne rolig over ryggen*
- Med Adrian, Ravel og andre flotte eksemplarer på psykopater..
- Og her blir han møtt med kjærlighet og støtte..
*prøver å finne blikket hennes*
- Og han er tretten..
- Tenk hvor syk verden web igjennom en trettenårings øyne