Harry Potter - New and Improved

Penelope:
- Du har mer fargene hennes..
*smiler varmt*
*ser brått Morten som går forbi*
*stivner litt*

Alva:
- Joda, jeg har jo det
*tar seg til håret*
*rynker brynene litt når uttrykket hennes endrer seg*
*smiler fort til Morten*
*venter til han er gått forbi før hun sier noe*
- Kjenner du han og?

Penelope:
- Jeg..
*sukker stille*
- Ja, jeg la Noira inn den ene gangen..
*snur blikket mot Alva*
- Har ikke sett dem siden…
- Er redd Morten skal tro jeg er ei som blander meg i alt, og Noira må vel nesten være litt irritert på meg..

Alva:
*rynker brynene*
- Da kjenner du henne ganske godt da.
- Hvis du var den som..
*legger armene om seg selv*
- Hvorfor har du ikke sagt noe?

Sina:
*har funnet Angela i hagen*
*vet ikke hva hun skal si, og ser at Angela føler på det samme*
*sitter begge to og observerer Vetle og Hannah som leker med Rae*
- Går det br..
*hører de begynner å prate samtidig*
*smiler svakt og rister på hodet*
- Snakk du.

Angela:
- Nei, det var ikke noe..
*smiler fort*
*trekker bena opp til seg i stolen*
- Bare.. håper at du.. sier fra om du trenger hjelp her

Penelope:
- Jeg kobla det ikke før jeg så Angela..
*ser sårt på henne*
- Ikke i det hele tatt!

Alva:
- Kom igjen..
*smiler svakt*
- Du kan bare si det som det er
*trekker på en skulder*

Penelope:
*biter seg i lippa*
- Jeg mener det..
- Vi har ikke kjent hverandre så lenge..
- Og når jeg kobla det så.. var jeg forelska i deg..
*biter seg i lippa*
- Jeg har truffet Alexander og

Alva:
*nikker sakte*
- I hvilken forbindelse da?
*lurer nesten på om hun har ligget med han og*

Penelope:
- Via Noira..
*ser sårt på henne*
- Er du skuffet?
- Det er så lenge siden Alva..

Alva:
*vet ikke hva hun skal si*
*ser mot vinduet, og ser søsteren og moren sitter der ute*
*trekker sakte på skuldrene*
- Jeg bare liker ikke å føle at noen holder ting fra meg..

Penelope:
- Unnskyld.
*ser oppriktig på henne*
- Unnskyld Alva.. jeg skulle ha sagt det.
- Jeg ble redd du ikke ville ha noe med meg å gjøre.

Alva:
*hever et bryn*
*legger armene i kors over brystet*
- Hvorfor skulle jeg det om dere bare var venner?
*må stille et spørsmål hun helst ikke vil ha svar på*
- Eller var det mer kanskje?

Penelope:
*blir stille før hun trekker pusten dypt*
- Hun.. det var slutt mellom Morten og henne.. og så Alex..
- Vi drakk en kveld og det ble alt for mye..
*ser hun skjønner tegninga*
- Dagen etter måtte jeg legge henne inn..

Alva:
- Ehm..
*kjenner det vokser en kvalme hos henne*
*flytter blikket bort fra henne*
- Fy søren. Noira liksom..!

Penelope:
*legger armene om seg selv*
*senker blikket skuffet*
- Unnskyld.

Alva:
*vet ikke helt hva hun skal si*
*føler seg plutselig bare veldig dum som nettopp introduserte henne til faren sin*
- Jeg tror jeg skal se om de små trenger meg.
*men går ikke ut i hagen, går heller ned trappen mot soverommene*

Penelope:
- Alva..
*ser sårt etter henne*
*kjenner lippen bevrer*
« Herregud..»
*blir stående bom stille og vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*

Alexander:
- Alva?
*tror først han ser syner*
*ser at hun gråter like etter*
*kommer bort for å legge armen om henne*
*ser forvirret mot trappen hvor hun kom fra*
- Når kom du?

Alva:
*bryr seg ikke om hvem som kommer*
*lener pannen mot skulderen hans*
- Nettopp..

Theodin:
*svimser rundt mens Angela sitter med Sina*
*smiler varmt av dem*
*hører brått Alva og Penelope*
*ser tårene glinser på Alvas kinn*
*hever øyenbrynet mot Penelope som står helt alene*
*sukker tungt*
- Så..
- Vil du jeg skal finne et rom til deg?
*drar hånda igjennom håret*
*får et takknemlig smil*
- Denne veien..
*går til trappen i den andre enden av hallen, så de unngår Alva*

Alexander:
*ser enda mer forvirret på Penelope som går med Theodin i andre enden av den lange gangen*
*rynker brynene*
- Kom Penelope med deg?
*kjenner hun nikker*
*skjønner absolutt ingenting*

Alva:
*snufser og trekker seg unna*
*føler seg enda mer flau for at hun har grått inntil ham*
*ser at genseren hans er blitt våt*
- Sorry.. Mistet det litt..
*tørker kinnene sine fort*

Theodin:
*smiler kjapt til Penelope og får et takk*
*går rolig nedover gangen mot Alexander og Alva*
*klør seg i hodebunnen*
- Det var litt av en overraskelse..
*hever øyenbrynet mot Alva*
*smiler trist*
*får så vondt av henne at han legger en arm om skuldrene hennes*

Alva:
*har endelig fått tørket tårene når Theodin legger armene om henne*
*kjenner det er like før hun begynner igjen*
*kamuflerer det med en liten latter*
- Så dum jeg føler meg nå.

Alexander:
*går opp et lite lys for ham*
- Åh, så dere to..
*nikker sakte*
*hever brynene litt*
- Visste jeg ikke.

Theodin:
*klemmer godt om Alva*
- Hun virket skikkelig lei seg og..
*smiler skjevt mot Alva*
- Vi kan alle drite oss ut..

Alva:
- Jada.. Måtte bare tenke litt.
- Visste ikke akkurat hva jeg skulle si til det
*biter seg i leppa*

Theodin:
- Skjønner..
*smiler skjevt*
- Du er vel nærmest den eneste jeg ikke har prøvd meg på her.. og Noira.
*flirer skjevt*