Harry Potter - New and Improved

Delia:
-Mm..
*har aldri blitt satt i en slik situasjon som de var i før*
-Jeg også.
-Jeg har aldri følt meg slik før
-Det var... virkelig skremmende.
*stryker håndflaten langs ryggsøylen hans*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
-Men det er over nå.

Sina:
*føler seg så sårbar nå*
*går rett tilbake til den følelsen hun hadde første gang han tok henne*
*senker blikket*
*vet hun bare må spille med, men kjenner det er vanskelig*
-Det var ikke meningen å såre deg.

Rafael:
- Du holdt ut
*løfter haken hennes*
*smiler varmt ned til henne*
- Det er over nå..
*stryker hånda over håret hennes*
*bøyer seg ned og kysser de uimotståelige lippene hennes*

Ravel:
*kan se hun bare spillere og kjenner det irriterer ham grenseløst*
*dytter henne inn mot veggen*
*prøver å fange blikket hennes*
- Er det jentene du har i tankene?
*legger hånda mot magen hennes*

Delia:
*rørt over varmen han viser*
*løfter seg opp og møter ham på halvveien*
*kysser ham mykt og lar hendene finne veien til rundt nakken hans*
*drar seg tettere*

Sina:
*løfter blikket og lar ham se henne i øynene*
-Nei.
*legger hånden over hans*
*klemmer lett om den og svelger*
-Beklager... det er ikke meningen å virke fraværende.

Ravel:
- Nå har jeg endelig funnet deg igjen
*håper lovord vil varme henne opp*
*lengter etter å høre henne le, se det vakre smilet hennes*
- Fortell meg hva jeg kan gjøre..?
"Innenfor rimelighetens grenser... vi er på rømmen"
*klemmer om hånda hennes*
- Du er det helligste jeg har

Therana:
*legger merke til den store peisen midtbinstua*
" Kan det være så enkelt..?"
*kan skimte Adrian og barna inne i den større stuen*
*ser seg kjapt over skulderen, ser Phil brått blir opptatt med boe*
*skynder seg til urnene ved siden av peisen og leter febrilsk etter flumpulver*

Sina:
*kjenner vannet fortsatt strømmer ned rundt dem*
*hører desperasjonen han har i stemmen*
*ville ha elsket det for en stund tilbake*
*trykker spakt tilbake om hånden hans*
-Vil du la meg få kle på meg..?
*kjenner at selv om vannet er varmt, fryser hun*

Adrian:
*har troen på at Ravel tar seg av jentene*
*er mer enn opptatt av ungene*
*smiler varmt når de ler*
*ser at Ruby også endelig slapper av*

Ravel:
*ser usikker ned på henne*
*setter opp et kort smil*
*skrur av vannet og trekker henne med seg ut av dusjen*
*griper et håndkle og legger om henne*
*kysser pannen hennes når han tørker henne*
- Så..
*smiler forsiktig*
- Hvordan er livet der inne?
*setter seg på huk fremfor henne*
*kysser magen hennes*

Therana:
*banner når hun ikke finner pulveret*
" Phil må ha fjernet det..! Rafael har selvfølgelig sjekket det"
*snur seg mot lyden av latter*
*kan se fyrstefamilien inne i den lille stua*
*hører latteren, ser smilene, varmen*
" De ser ut som oss"
*slår tanken fra seg*
*synker ned foran peisen*
" Mor har barna.. Theodin og Noira er trygge.."
*prøver å overbevise seg selv*
*vet ikke hva som egentlig har skjedd videre med familien*
*blir sittende og vente til Ravel og Sina kommer ut*

Sina:
*blir dullet med som et barn*
*men lar ham bare*
*er for sliten til å gjøre noe selv*
*setter seg rolig ned på sengekanten og smiler spakt når han kysser magen hennes*
*kan se hvor mye det betyr for ham*
"Jeg lovet han jo et barn..."
*løfter nølende en hånd før hun legger den i håret hans*
-Det har det bra..
-Ikke vær redd for det.

Ravel:
*ser tilbedende opp mot henne*
*smiler drømmende, varmt*
- Godt.
*drar på henne strømper og en kjole*
*sitter selv naken*
*kaster på seg noen klær like etter at hun er kledd*
*får øye på seg selv i speilet*
*hever øyenbrynet*
- Å Sina..
*flirer*
*ser bak mot henne*
- Ikke rart du skvatt da du så meh
*stryker hendene over skjegget*
*knipser med fingrene og får trimmet det ned*
*smiler fornøyd mot seg selv etterpå*

Sina:
*ser nedover seg selv*
*forbanner kjolen han har kledd henne i*
*møter speilbildet sitt og rynker pannen lett*
"Har jeg alltid sett så skremt ut?"
*legger hånden til brystet og kjenner hjertet dundrer*
*innser kroppen må være reddere enn hun trodde*
*trekker hånden fort bort idet Ravel ser på henne i speilet*
*smiler fort*
-Du er finere uten skjegg, ja.
*biter seg i leppen og tar noen skritt nærmere*
-Hva.. nøyaktig gjør dere her?

Ravel:
*ser på henne via speilet*
*tar resten av skjegget for å blidgjøre henne*
*smiler forsiktig i det hun ser på ham*
- Dette er bare et skjulested
*snur seg rolig mot henne*
- Et av min kjære svogers hus
*smiler misbillig*
- Vi er på veg hjem Sina

Sina:
"Hjem..."
*kjenner ordet får det til å slå kolbøtte i henne*
*kan ikke huske sist hun så sitt hjem*
*nikker stille*
-Hjem.
*nikker igjen og ser bort*

Ravel:
*snur seg helt mot henne*
*smiler lurt*
- Det så ikke lovende ut der en stund..
*humrer lett*
*går rolig mot henne*
- Kom..
*trekker henne med seg ut i stuen igjen*
*ser Therana på gulvet ved siden av prisen*
*setter i et flir*
- Er du virkelig så dum?
*freser*

Sina:
*ser sårt på Therana*
*kjenner Ravels hånd ikke slipper henne et sekund*
-Har dere mat?
*ser opp på ham og smiler spakt*
-Unnskyld, men jeg er ganske sulten.
*vil ikke at han skal gå rett i strupen på venninna*

Ravel:
*smiler kort mot Therana*
- Ja Therana, Sina er sulten..
*nikker mot kjøkkenet*
- Lag mat!!
*freser*
*ser hun kommer seg på bena og mot kjøkkenet*

Sina:
*svelger hardt*
-Nei, jeg...
*griper om Ravels hånd*
-Kjære deg, jeg kan da lage mat selv.
*smiler prøvende*
-Ikke tving henne til å gjøre det.
*legger hodet på skakke*
-Dessuten er jeg den bedre kokken av oss.
*smiler lurt*

Ravel:
*rister lett på hodet*
- Du skal da ikke lage mat..!
*ser overrasket på henne*
- Ikke i din tilstand..
*stryker hånda over ryggen hennes*
*trekker henne med til sofanen*

Sina:
-Ravel, jeg er ikke engang begynt å vise.
*ser nesten oppgitt på ham*
-Ikke tving Therana til å lage mat til meg...
-Du spurte om det var noe jeg kunne gjøre.
-La meg i det minste lage maten min selv
*smiler bedende*

Ravel:
- Det er da det er farlig..
*stryker henne over kinnet*
- Ikke tale om. Du trenger ikke ta det opp igjen
*smiler advarende*
*kysser pannen hennes*

Sina:
*siger fullstendig sammen*
*kan bare forestille seg hva Therana tenker*
"Du ønsker dette, du elsker ham, hva med Ather?!"
*prøver å presse Theranas stemme bort*
-Hva skjer med familien min..?

Ravel:
*kan se endringen i henne*
*kjenner det igjen irriterer ham*
- De er trygge..
*stryker henne over håret*
*smiler svakt*
- Vaktene er mine nå.
*legger hodet lett på skakke*
- Du og Therana får være snille piker... så går det godt med dem

Sina:
*nikker stille og ser bort*
-Ja..
*kan fysisk og psykisk føle hvordan grepet hans om henne strammer seg*

Larissa:
*stirrer på Seraphina idet hun forteller*
-Gravid..?
-Hun er da ikke gravid?!
*rynker pannen hardt*
*men hører Seraphina står på sitt*
-Å herregud, herregud...
*legger hendene foran ansiktet*

Ather:
*stirrer mot Larissa og Seraphina*
*har fått Cario i armene sine*
*kjenner haken og hjertet synker*
*stirrer stivt foran seg*
*løfter det fortvilte blikket mot Abraxas*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner bitene i puslespillet Sina faller litt på plass*
*lar blikket gli over til Ather og ser hvor knust han er*
-Faen.
*drar en hånd over ansiktet*
*banner igjen*
-Therana har Adrians, og hun har Ravels...
-De kommer aldri til å gi slipp på dem igjen.

Ather:
*lukker øynene og løfter sønnen opp til seg*
*prøver å skjule tårene som kommer mot den lille kroppen*
*klarer ikke møte jentenes blikk*

Enya:
*ser ingen annen mulighet*
*ser bedende på Noah*
- Om bare for noen dager.. Øya er trygg!

Noah:
*ser stille på Enya, og nikker*
*har ingen annen beskyttelse nå lenger*
-Det er opp til dere.
*smiler spakt*
*kan se at alle er helt satt ut, og hører fortsatt Angela gråte*