Harry Potter - New and Improved

Delia:
*rynker pannen hardt*
*men gjør som han ber om*
*skjønner at magefølelsen hennes var rett*
*går rett mot Adrians og Rubys værelse, for å få sønnen opp*
*er snart tilbake med en søvnig fyrste*

Rafael:
*har en anelse om hvem det er*
*nikker og følger sporet som er blitt etterlatt*
*kan se blodspor i gulvet*
*åpner døra inn til Irna forsiktig*
*kjenner hjertet synker når han ser henne med ungene*
- Herre..
*går til side så han får se*

Irna:
*sitter på huk mellom sengene til de to yngste*
*stryker dynen bedre på plass*
*hører døren går opp bak henne*
*holder blikket på sønnene*

Adrian:
*ser med rynket panne på skikkelsen foran dem*
-Irna.
*klemmer bedre om staven sin*
-Hva gjør du her..?
-Hvordan kom du deg inn?
*hard i stemmen*

Irna:
*reiser seg sakte*
*ser en siste gang på sønnene*
*går rolig mot dem, ser broren tar et skritt til side og går ut i gangen*
*hører han lukker døra bak seg*
- Jeg kan ikke la ungene dø for meg
*finner Adrians blikk*
- Det er jeg som forrådte deg... jeg ber deg
*synker bedende ned på kne*
- Spar sønnene mine..!

Adrian:
*ser kort på Rafael og hever brynene*
-Jeg vet ikke hva Rafael har planlagt...
*vender blikket tilbake til Irna*
-Men jeg har overhodet ingen interesse av å drepe sønnene dine.

Rafael:
*ser isende kaldt ned på søsteren*
*kan se hun bryter sammen på gulvet foran dem*
*griper tak i armen hennes og røsker henne rundt*
- Hvem vet at du er her!?
*presser staven mot halsen hennes*

Irna:
- Ingen jeg sverger!
*gjør ingen motstand*
*møter brorens blikk*

Adrian:
-Sjekk om hun har en spore på seg.
*blir stående med et kaldt blikk og se ned på henne*
-Hvordan kom du deg inn?
-Hvordan visste du hvor vi var?

Irna:
*kjenner Rafael sender en våde i henne*
*vet han ikke finner noen spore*
*flytter blikket mot Adrian*
- Jeg fikk Seraphina til å lete etter Phil og ungene..
- Dette er huset vi eier som er koreste avstand til Syria, det er logisk t dere dro her..!
*prøver å fremstå rolig*
*akseptert at hun skal dø*

Adrian:
*ser lenge på henne og deretter opp på Rafael*
*biter kjeven sammen*
*vil ikke være den som utsetter dødsdommen til søsteren hans*
-Det er opp til deg.
*ser alvorlig på ham*
-Hun er din søster.

Rafael:
- Jeg har ingen søster
*ser hatefullt ned på lillesøsteren*
- Hun vanærer meg med å være i livet
*freser hardt ned mot Irna*
*ser hun sitter fredfylt*

Adrian:
*legger armene i kors over brystet*
-Senk stemmen din...
-Philip kommer til å høre deg.
*ser fort nedover gangen*
-Er det ikke et annet sted vi kan... diskutere dette?

Rafael:
*griper tak i søsteren og haler henne opp*
- Stuen oppe..
*holder henne foran seg hele veien*
*ser kort mot Adrian*
*hever øyenbrynet*
*vet dette er hardt for dem begge*

Adrian:
*ser moren venter på dem med trappen*
-Gå og legg deg, mor.
*ser knapt på henne og fortsetter opp*

Irna:
*kjenner hjertet synker og dødsangsten setter inn*
*skjelver i bena før hun setter seg sakte ned i en stol*
*stirrer inn i peisen*

Rafael:
*kan se Delia holder igjen*
- Gå Delia..
- Jeg kommer senere
*ser kort på søsteren når hun setter seg*
- Hun har ingen spore

Adrian:
*trekker et lettet sukk*
-Fint.
*setter seg rolig ned i sofaen*
*kjenner han er trett fortsatt, men at dette vekket han noe*
*drar en hånd over kjaken*
*setter blikket i Irna*
-Har MACUSA spor etter oss?
-Leter de fortsatt?

Irna:
- Jeg vet dessverre lite..
*holder blikket i peisen*
- Når jeg kom til hektene kom jeg hit.
*kjenner stemmen er ustø*
- Men det virker ikke som de vet hvor dere er.

Adrian:
*ser hvor blikket hennes er*
*rynker pannen lett*
*kjenner paranoiaen stikker i ham*
-Bra.
-Og hva med hun... Seraphina?
-Vet hun noe?

Irna:
- Hun vet jeg stakk av.
- Dette er hennes stav
*legger den rolig fremfor seg*
*biter kjeven sammen med minnet om henne*

Adrian:
*ser lenge på Irna*
-Du forlot henne..?
*hever et bryn*
-Jeg trodde dere var nære.
*smiler kort og kjølig*

Irna:
*rynker pannen lett*
*prøver å forholde seg rolig*
- En er aldri så nær noen som sine barn.
*møter blikket hans*
*stryker hendene nervøst over buksebena*

Adrian:
*biter kjeven sammen*
*ser kort på Rafael*
-Gjør hva du vil.
-Men husk at barna hennes sover.
*smiler stramt*

Rafael:
*ser lenge ned på søsteren*
*tar tre skritt frem og legger hendene mot hodet hennes*
*våder henne så alle sansene forsvinner*
*ser hun blir liggende livløs på gulvet*
- La henne råtne i et tårn på vinterpalasset
*vil ikke fremstå svak foran Adrian*
*men får seg ikke til å ta livet av henne*

Adrian:
*ser kort på ham og nikker*
-Så lenge vi kommer oss avgårde..
*sukker*
-Du har ikke hørt noe fra Ravel enda?

Rafael:
- Han vender tilbake ved daggry.
*ser ned på søsterens kropp*
- Hva er ditt ønske med tanke på Phil?
*ser kort på ham*
*løfter opp søsteren*

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Han har vist seg å være nyttig.
-Men jeg tror nok vi bør slette minnet hans om denne opplevelsen her
*hever brynene lett*