Harry Potter - New and Improved

Delia:
*svelger og nikker*
*smiler spakt til ham etter kysser*
-Jeg eleker deg vet du...
*løfter hendene og stryker ham over kinnene*

Rafael:
*smiler sårt ned til henne*
- Og jeg deg..
*stryker tårene hennes bort*
- La oss gå til middagen hva?

Delia:
-Gjerne.
*smiler varmt og løfter seg opp for å gi ham et kyss*
*trekker seg tilbake og går for å finne klær*
*tørker kinnene på nytt og ser seg i speilet*
*sukker lavt*
-Sminken min er jo totalt ødelagt...

Rafael:
*kommer bak henne*
*legger armene om henne*
- Gå uten da? Du er så nydelig..
*kysser kinnet hennes*
*slipper henne og strekker seg etter kappen*

Delia:
-Ikke spøk med meg.
*sender ham et lite smil*
*snur seg mot ham og hjelper ham med å feste kappen under haken*
*kan kjenne pusten hans mot pannen hennes*
-Går det bra..?
*ser forskende opp på ham og stryker hendene ned langs brystet hans*

Rafael:
*smiler forsiktig ned mot henne*
- Ja når når jeg vet hva du har båret på..
*stryker henne over ryggen*
*kysser pannen henne igjen*
- Er du klar ?

Delia:
*lukker øynene*
*vil helst ikke gå overhodet*
*finner hånden hans og klemmer om den*
-Jeg er klar.
*smiler svakt opp til ham*
*blir med ham ut til middag*
*føler seg litt lettere nå som byrden er noe hevet, men liker ikke at han har fått en del av den tunge lasten*

Rafael:
*holder tett om henne hele veien ut*
*kysser tinningen hennes rett før salen*
*hører det vanlige mylderet*
*kan se Adrians barneflokk sitter pent og pyntlig*
*smiler fort mot dem*
*prøver å skjule smerten, overbevise seg selv om at slik er det*

Ravel:
*kommer inn i salen fra den andre siden*
*smiler varmt og elskverdig ned mot Sina*
- Jeg synes vi gjorde en god jobb i dag.
*humrer lett*

Delia:
*kniper lett om hånden hans*
*ser mot Adrian og Ruby og går for å kysse dem begge på kinnet*
-Så godt dere tar dere ut i dag.
*smiler varmt*
*snur seg mot barnebarna og prater lett med dem*

Sina:
-Jeg også.
-Vi har da fått gjort mye!
*smiler varmt til ham*
*lener seg mot ham mens de går, kommer liksom ikke nærme nok*

Rafael:
*blir stående et lite stykke unna*
*legger merke til at Therana er fraværende*
*ser kort over på Ravel og Sina*
*fnyser lett*

Ravel:
*hodestups forelsket tilbake*
*klemmer henne så tett han klarer*
*kysser tinningen hennes*

Delia:
*følger Rafaels blikk*
*legger armen i hans og kysser kinnet hans mykt*
-Ikke la ham irritere deg..
-Kom.

Sina:
-Mhm...
*smiler varmt opp mot ham*
*rynker pannen lett når hun møter blikket hans*
*vet ikke hvorfor, men forventet å se et blondt ansikt, og ikke hans mørke*
*kan kjenne forvirringen igjen overtar henne og er vanskeligere å dytte bort denne gangen*
*lar blikket gli over salen*
-Skal vi sette oss?
-Jeg føler meg litt svimmel...

Rafael:
*snur blikket mot henne*
*humrer lett*
- Ikke bekymre deg for det.
*trekker henne inntil seg og kysser henne lenge*
*slipper henne sakte*
- Så.
*trekker ut stolen for henne*

Rafael:
- Selvfølgelig..
*er kjapt ute og trekker stolen bort så hun kan sette seg*
- Slik kjære..
*kysser kinnet hennes*
- Er det på grunn av barnet?

Sina:
-Nei, jeg...
-Vet ikke hva det er
*rynker pannen lett*
*drar hånden over magen sin og puster ut*
-Jeg bare føler meg så rar.
*strekker seg etter vannglasset på bordet og ser at hånden hennes skjelver*

Rafael:
*kan se hva som er i ferd med å skje over bordet*
*reiser seg stilfeldig og går rundt til dem*
- La meg overta nå..
*freser irritert ned mot Ravel*
- Kom Sina..
*hjelper henne opp av stolen*
- La meg hjelpe deg
*Ser med et skarpt blikk og møter enhver som ser mot dem*

Sina:
*ser forvirret opp på ham*
-Nei, det...
*trekker i armen sin men kjenner han holder henne tett*
*ser etter Ravel*
*svimler mer og mer jo lenger ut de kommer*
*klarer knapt å holde tritt med stegene hans*
-Hvor er jeg?
-Hvo..
*puster tungt ut*
-Herregud, hva er det som skjer med meg..?
*kan merke at bena svikter under henne idet hun besvimer*

Rafael:
*må til slutt løfte henne opp i grepet sitt*
*forbanner lillebroren*
*kan høre han kommer etter*
- Ut..!
- Har du ikke gjort nok skade nå hva?!
*freser mot ham*
- Gjør ting skikkelig og eller overlat ting til mestrene.

Ravel:
*kommer løpende etter*
*Ser isende kaldt opp på Rafael*
*ser sårt på Sina*
*har mye han vil ha sagt men får ikke ut et ord*
*senker blikket ørlite*

Rafael:
- Er du klar over hvor mye dette vil koste?!
*freser mot ham*
- Hun kommer til å trenge kontinuerlig vakt.
- Vil du at hun skal ta livet av seg?
*hever øyenbrynet*
- Du har økt sjansen betydelig.
*ser ordene hans påvirker broren*
*lar ham stå tyst i gangen og går avgårde med Sina*

Adrian:
*ser etter både Rafael og Ravel*
*kremter og reiser seg sakte*
*kysser sin kones kinn*
*går for å finne Therana*
*skjønner at hvis Sina ikke skal gå rett i kjelleren, trenger hun henne*
*har ikke råd til at Sina får så panikk at hun mister barnet*

Sina:
*blir lagt ned i en seng*
*kjenner seg helt blank i et par sekunder før hun kommer til seg selv*
*kjenner panikken inntar henne momentant*
*setter seg opp med et gisp og legger en hånd til brystet*

Therana:
*sitter med Sophia i armene*
*prøver å tørke tårene som siler ned kinnene hele tiden*
*håper og tror ingen vil savne henne under middagen*

Rafael:
*blir stående ved siden av sengen hennes*
- Sina.?
*legger hånda mot skulderen hennes*
*presser henne ned igjen i sengen*
- Prøv å holde deg rolig..
*legger den andre hånda mot magen hennes*

Adrian:
*blir sluppet inn uten problemer*
-Therana?
*ser mot ryggen hennes*
*rynker pannen lett*
-Sina trenger deg... hun har våknet igjen

Sina:
-Hva har skjedd med meg..?!
*hikser til*
*prøver å slå armene hans bort*
-Kom deg av meg..!
-Ikke rør meg!
*kjenner panikken stiger jo nærmere han er*

Therana:
*skvetter til når hun hører Adrians stemme*
*tørker febrilsk tårene og håper han ikke ser det*
" Våknet igjen?!"
*snur blikket mot ham*
*rynker pannen hardt*
- Hva mener du?
*hører Sophia begynner å gråte i det håret hennes faller ned over skulderen og ned i ansiktet hennes*

Rafael:
*holder henne nede*
- Sina. Hør på meg.
*holder hånda over magen og den andre mot pannen hennes*
- Du ble gitt en forglemmingseliksir av Ravel.
*prøver å holde blikket hennes*
*er myk men autoritær i stemmen*
- Den har ikke hatt den ønskede effekten.
- Jeg vil du skal forholde deg rolig nå, slik at ingenting skjer med barnet

Adrian:
-Eliksirens effekt dabber av... jeg har sett det før, og det kan bli stygt.
-Spesielt siden hun er gravid....
*tar et skritt nærmere og rynker pannen ytterligere*
-Har du grått?
*hører Sophia setter i gang, og kommer enda nærmere*
-Hva er det for noe?

Sina:
*hikser høyt når han forteller henne hva som har hendt*
"Jeg husker ingenting..."
*prøver å finne tilbake til sitt nyligste minne*
*kan se for seg Ravel gi henne noe å drikke, presse det inn i munnen hennes*
-Herregud... herregud.......
*kjenner det svimler for henne igjen*
*kunne ikke brydd seg mer om barnet som lever i henne*
*ville blitt kvitt det for lenge siden hvis hun kunne*
-Hvor lenge har jeg vært sånn..?
*lukker øynene for å stoppe rommet fra å spinne*

Therana:
- Hvordan stygt..?
*skvetter til når Sophia begynner å gråte*
*stryker håret bort og løfter henne opp*
*ordner kjolen*
*legger henne til skulderen og går rolig frem og tilbake over gulvet*
- Hva mener du med stygt Adrian!?
*kjenner stemmen blir lysere*

Rafael:
*kan kjenne de fysiologiske forandringene i henne*
*prøver å beskytte barnet*
*lukker øynene og konsentrerer seg*
- 13 dager.
*stryker henne forsiktig over pannen*
- Du føler deg uvel.

Adrian:
*ser lenge på henne*
-La meg ta henne... du roer henne overhodet ikke ned.
*kommer nærmere for å overta datteren*
*ser alvorlig ned på Therana*
-Hun er gravid. Barnet kan ta skade.
-Jeg vet ikke hvor Ravel fikk tak i eliksiren fra.
-Jeg vet ikke hva slags sideeffekter den kan ha.
-Bare bli med.

Sina:
*kan kjenne at hun fortsatt skjelver*
*prøver å roe seg ned ved å la tankene gli mot barna hjemme i England*
"Han prøvde å ta dem fra meg..."
*kjenner et hiks river i halsen hennes og at minnene av dem har totalt motsatt effekt*
*spenner seg idet en smerteiling skyter gjennom henne*

Therana:
*kjenner tanken på å potensielt kunne bli helt fullstendig alene i riket skremmer vannet av henne*
- Hvor er hun.!?
*klarer ikke holde skallet*
*kjenner panikken river i henne*
- La ammen ta henne, hvor er Sina?!
*kjenner seg fullstendig hjelpeløs, aner ikke hva hun kan gjøre for henne*
*men kan ikke la henne dø*

Rafael:
*blir stående med øynene igjen og rynket pannen*
*samler kreftene sine for å beskytte barnet*
*men kjenner det glipper*
*kan se den lyse kjolen hennes sakte bli farget i rødt*
*slipper hånda om magen og legger den mot tinningen hennes*
*prøver å få hver dråpe eliksir ut av henne*

Adrian:
*legger datteren mot skulderen*
-La meg vise deg.
*kan se panikken hennes*
*forstår den godt*
*vet hvor nær hun og Sina egentlig er*
*følger henne med nedover gangen, etter å ha overgitt datteren til ammen*
*kan høre et skjærende smertehyl selv når de står utenfor*
*ser kort på vaktene, og ser at de nølende trer til siden for å slippe dem inn*

Sina:
*skriker ut av smerte*
*klamrer seg til lakenet og presser hodet tilbake*
*kan kjenne hvordan tårer renner i strie strømmer nedover kinnene*
*har ikke følt en slik uutholdelig smerte før*
*hører ikke at døren går opp og enser ikke dem som kommer inn*