Harry Potter - New and Improved

Sina:
*ser opp på ham med lett rynket panne*
-Gråter du...?
*strekker hånden ut og rører ved kinnet hans*
-Hva er det, Ravel?
*ser bekymret opp på ham*

Adrian:
*må si seg enig i det*
-Ja..
*humrer lavt*
-Hun er velskapt..
*var bekymret et øyeblikk, og vet at Rafael også var det*
-Og hun virker kraftig.

Ravel:
*prøver å ta seg sammen*
*legger armene om henne*
- Det er så vakkert.. med barn
*kysser pannen hennes*
*stryker hånda over ryggen hennes*
- Og du..
*smiler varmt*
- Med mitt lille nurk i magen!

Therana:
*vil bite etter ham når han sier hun er kraftig*
*prøver å ta seg i det*
*kjenner tårene siler nedover kinnene*
- Hun ligner på Theodin..
*hvisker spakt*
- Når han var født..

Sina:
*syns ikke en eneste del av det var vakkert*
*så Theranas desperasjon og en usikker fremtid*
*vet de alltid vil ha et bånd til dette stedet nå*
*kjenner brått en voldsom avsky mot mannen foran henne*
-Du reker av alkohol, Ravel..
-Gå tilbake til horene dine.
*snur seg og begynner å gå fra ham*

Adrian:
-Alle spedbarn er ganske like spør du nå meg
*humrer lavt*
*ser mot døren, og hører Sina og Ravel utenfor*
*rynker pannen lett*
*vender blikket tilbake mot sin nyfødte datter*
-Hvordan føler du deg?

Ravel:
*blir stående paff*
*rynker pannen hardt*
- Sina..!
- Kom hit..!
*ser ryggen hennes går fra ham*
- Sina..!!
*advarende i stemmen*

Therana:
*hører Ravel roper etter Sina*
*kjenner hjertet synker*
*ser ned på datteren*
*hikser stille*
- Jeg vet ikke..
*har aldri vært så redd*
*kjenner en plutselig impuls med å kaste barnet bort*
*men trekker henne tettere til seg*

Sina:
*stopper når han roper for tredje gang*
*snur seg mot ham og ser avventende på ham*
-Hva, Ravel?
-Hva skal du gjøre hvis jeg går?
*holder blikket stødig i hans*

Adrian:
*løfter hånden og stryker Therana over håret*
*reiser den andre hånden og våder døren slik at lydene blir stengt ute*
-Sånn.. litt bedre.
*smiler svakt*
*reiser seg og løsner kappen og legger den bort*
-Får jeg holde henne?
*holder ut armene*

Ravel:
- Hvor skal du gå?
*går sakte etter henne*
- Adrian?
*freser mot henne*
- Tro ikke at jeg ikke så dere..!
*knytter hendene hardt sammen*

Therana:
*knuer hardt om datteren*
*ser ned på det lille fjeset, så likt Adrian*
*rekker henne motvillig til ham*
*prøver å stanse tårene som leker ut av henne*
*vet han hater det*
*følger nervøst med når han holder henne*
- Vær forsiktig..
*kjente lukten av alkohol på lang vei fra ham*

Sina:
*stirrer tilbake på ham*
-Tror du det var mitt ønske?
*tar et skritt tilbake når hun ser han kommer nærmere, av ren refleks*
-Tror du jeg trenger en til mann som forgriper seg på meg i livet mitt?!

Adrian:
*sender henne et kort blikk*
-Selvsagt..
*stryker datteren over pannen med en finger*
*går rolig over gulvet med henne*
*prater lavt med henne på arabisk*

Ravel:
*forandrer mine*
- Du vil ikke?
*kommer nærmere*
*sukker lettet*
- Forgripe?
*ler kort*
- Hva mener du vennen min?

Therana:
*kjenner vekten av den lille bylten forsvinner fra armene hennes*
*vokter hvert skritt han tar med henne*
*forsøker å samle krefter til å sette seg bedre opp*
*stønner av smerte*
*ser kort mot døren*
- Hvem.. er faren hennes..?
*snur blikket mot ham*
- Om noen skulle spørre?

Sina:
*ser sårt på ham*
*legger armene om seg selv*
-Du merker det ikke selv engang...
-Hva du gjør med meg.
*blir spakere og spakere i stemmen*

Adrian:
*ser kort på henne*
-Jeg.
*lar blikket finne datteren igjen*
*vil ikke la noen ta dette fra ham*
-Jeg er faren hennes.

Ravel:
*er nær henne nå*
*setter seg forsiktig ned på huk foran henne*
- Hva er det jeg gjør da?
*legger hodet på skakke*
- Snakk med meg..

Therana:
*nikker stille*
*ser hvor godt han holder om datteren*
*kjenner hun slapper litt mer av*
*blir taus og lar ham få denne stunden med sin nyfødte datyer*
*kjenner vissheten om at det er hans barn synker i henne*
*har så mange spørsmål*

Sina:
-Ravel...
-Du holder meg fanget her som en hund.
*hvisker mot ham*
-Selv om det ikke er intensjonen din, så kommer du til å holde barnet vårt som gissel.
-Jeg kommer aldri til å bli fri igjen... uansett hvor lenge jeg lever.

Adrian:
*går rolig frem og tilbake med henne*
*kan se at øynene til den lille jenta glipper og at hun snart sovner i armene hans*

Ravel:
*sukket tungt og irritert*
*kjenner ideen han har hatt lenge frustert mer oh mer*
- Tilgi meg
*smiler sårt mot henne*
- Kom
*rekker henne hånda*
- Du skal få se ungene dine igjen.. kom..

Therana:
*kjenner utmattelsen kjemper i henne*
*kjenner også sine øyne gli igjen*

Sina:
*ser sårt på ham*
*tar forsiktig hånden hans og kjenner han griper godt om hennes*
*legger den andre mot den lille bulende magen*
*går rolig med ham*

Ravel:
*trekker henne meg seg til soverommet hans*
*smiler spakt til henne*
- Sett deg ned..
*kysser pannen hennes*
- Så skal alt ordne seg
*leter i skuffer etter eliksiren*
*kommer tilbake mot henne*
- Her.. drikk

Sina:
*rynker pannen lett*
*ser lenge på ham før hun tar imot*
-Ikke før du forteller hva det er.
*ser forvirret på ham*

Ravel:
*smalner øynene mot henne*
- Drikk.
*ser advarende på henne*
*ser hun ikke vil ta det til seg*
*griper tak i kjeven hennes og tvinger væsken i henne*
- Så Sina..
*holder tett om henne som minnene hennes hviskes ut*
- Så nå Sina mi..
*kysser pannen hennes*

Sina:
*gisper idet han tvinger kjeven hennes opp*
*må svelge selv om hun kjemper i mot*
*kan føle endringen skje med henne momentant*
-Nei...!
*men kjemper ikke i mot lenge*
*blir glassaktig i blikket og svak i armene*
*lar ham holde henne mens minnene forsvinner*
*tar ikke lang tid før ansiktene til alle hun elsker er borte*

Ravel:
*legger seg tilbake i sengen og trekker henne med seg*
*kysser pannen hennes*
- Kjæresten min..
*hvisker i øret hennes*
- Jeg elsker deg så..
*kjenner tårene presser på*
- Unnskyld.. tilgi meg

Sina:
*holder ansiktene til barna i sinnet sitt så lenge hun maktet*
*men merket at trekkene deres blir visket ut*
*kjenner seg svak og rar når hun kommer til seg selv igjen*
*kryper nærmere Ravel for trøst for noe hun selv ikke forstår*
-Jeg er så kvalm...

Ravel:
*klemmer henne tett inntil seg*
- Hysj.. bare ligg rolig..
*holder hodet sitt over hennes*
*svelger angeren ned*
*stryker henne rolig over ryggen*
- Hysj...
*kysser pannen hennes*
- Elskling... du er kvalm fordi du er gravid med barnet mitt..

Therana:
*våkner til etter en god stund*
*kan fremdeles se Adrian med datteren i armene*
*hører jenta klynker*
*setter seg forsiktig opp*
- Hun er kanskje sulten..
*smiler svakt, varmt opp mot Adrian*

Sina:
*rynker pannen lett og legger hånden til magen*
*stryker over den med fingrene og svelger*
-Ja...
*blunker et par ganger*
-Ja, selvfølgelig...
*drar en hånd over kinnet*
-Selvfølgelig er jeg det..
*ser opp på Rafael med en rynket panne*
-Hvorfor ligger vi her?

Adrian:
*nikker stille*
*vil helst ikke gi henne fra seg*
*overgir henne nølende til Theranas armer*

Ravel:
*smiler fort ned mot henne*
- Vi skulle ut og feste..
*kysser pannen hennes*
- Med alle vennene våre..
*humrer lett*
- Og hold deg unna fyrsten.
*begynner å innse det idiotiske tidspunktet*

Therana:
*holder blikket hans*
- La meg die henne.. og ta meg en dusj..
*smiler forsiktig mot ham*
- Så... får du henne tilbake om du vil?
*ser tjenerinnene står klare med nye laken og alt som trengs*
- La henne være damen din i natt..
*smiler spøkefullt mot ham*

Sina:
-Fyrsten..?
*blunker forvirret opp mot ham og smiler spakt*
-Hvorfor skal jeg trenge fyrsten når jeg har deg?
*stryker håndbaken over kinnet hans*

Adrian:
*smiler tilbake*
-Jeg trenger ingen annen dame enn henne nei.
*er virkelig trollbundet*
-Jeg skal la deg mate henne.
*gjør tegn til å gå ut*

Ravel:
*kjenner angeren han bar på forsvinne*
*humrer lurt m ned mot henne*
- Vet du... vi trenger ikke gå ut til festen helt ennå..
*stryker hånda over brystet hennes*
- Fortell meg mer om meg
*klemmer om brystet hennes*

Therana:
*ser fort på ham*
- Det gjør ingenting..!
*smiler svakt*
*legger datteren til brystet*
- Vil det ikke komme folk inn om du går ut?
*løfter blikket til ham*
- Du har vel sett brystene mine før uansett?
*setter på et flørtende smil*
*kjenner angsten for å være alene griper i henne, orker ikke være alene om det så er med ham*

Sina:
-Du elsker meg mer enn din kone.
*hever et bryn mot ham*
*smiler lurt*
-Men av en eller annen grunn er jeg ikke god nok til å forlate henne for...
*ser liksom-furtent bort*

Adrian:
*smalner øynene og humrer lavt*
-Du har rett.
*kommer nærmere igjen*
*drar en stol nærmere sengen så han slipper å sitte på sengekanten hennes*