Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*forstår ikke at han i det hele tatt hadde et håp*
*burde visst bedre*
*rufser sin sønn i håret*
*smiler svakt til ham*
-Du har fått kakao du ja, heldiggris.. er det mer til meg og eller?
*ser Alva spretter opp for å hente*

Sina:
*kjenner pusten hans mot håret*
*vil ikke slippe, selv om hun burde*
-Kan ikke dere alle bare bli her i kveld..?
-Mamma og pappa har sikkert ikke noe imot det.
*trekker seg rolig fra*
-Xas har ikke godt av å være alene tror jeg..
-Og han liker å prate med deg.
*smiler spakt*

Adrian:
*traver frem og tilbake i dagligstuen*
*ser at moren er like fortvilet*
-Jeg vet ikke hvor han dukket opp fra, mor
*freser tilbake til henne*
-Men han er ikke død i alle fall, det er sikkert..!!

Ather:
*kjenner en lettelse når han spør*
*smiler fort, varmt*
- Selvfølgelig..
*ser fort mot Xas*
*har ennå en arm om Sina*
- Jeg tror vi alle har brukt for selskap i kveld..

Rafael:
*kommer inn i dagligstuen*
*ser med et rasende blikk på Adrian*
*hever øyenbryent kort*
*legger armene i kors*
- Ja?

Abraxas:
*ser fra søsteren til Ather*
*hever et bryn*
-Klart...
*smiler stramt og tar imot koppen Alva kommer med*
-Du er en engel, vet du det.
*humrer*
*setter seg bedre til rette i sofaen*
-Vel, jeg sier ikke nei takk..
*ser fort mot moren*

Larissa:
-Så klart, vi har plass..
*smiler svakt*
-Ikke tale om at dere får gå hjem etter dette, noen av dere
*setter seg ned ved sønnen og klemmer om skulderen hans*

Adrian:
*snur seg mot Rafael*
*er minst like rasende som ham*
-Lewis er tilbake.
-Han overrumplet oss, for helvete..!

Enya:
*ser sårt opp på Noah*
- Vi burde dra.. Eric og jentene..
*sukker stille*
*vil dra hjem så ingen får se tårene ehennea*
*klemmer stille om Noahs hånd*

Ather:
*smiler varmt av datteren*
- Det var snilt av deg.
*slipper Sina sakte*
- Kan du ikke vise meg hvordan du lager det?
*smiler mot datteren*

Rafael:
*rynker pannen hardt*
- Lewis..? Burke?
*ser lenge på Adrian*
- Er du helt sikker?
*synes Adrian ser frynsete ut*

Noah:
*klemmer om kona si*
*ser at hun er helt fra seg*
*kysser henne mykt i håret*
-Klart...
*smiler fort mot Larissa og Sencario*
-Takk for oss. Vi snakkes senere?

Alva:
-Jo!
*smiler bredt til faren og trekker ham med seg til kjøkkenet*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*sender ham et iskald blikk*
-Selvfølgelig er jeg sikker.
-Det var ham denne gangen, hundre prosent sikkert.
*freser*

Sencario:
*smiler varmt mot dem*
- Det gjør vi..
*sukker stille*
*ser rolig etter Sina*
- Går det bra med deg?

Rafael:
*rynker pannen hardt*
*blir stående, tenkende*
*nikker mot en av sekretærene*
*ser han løper avgårde*
- Vi finner ham... men det kan ta tid.
*myser mot Adrian*
- Hvordan fremsto han?

Sina:
*ser opp på faren*
*siger ned i en lenestol og rister på hodet*
-Hun er fortsatt fanget...
-Kanskje hvis jeg bare hadde sagt ja med en gang...
*gnir seg i tinningen*
*kjenner seg svakere enn noen gang*

Adrian:
-Som vanlig.
-Som en jævla psykopat.
*smiler stramt og ser mot vinduet*
-Og nå har han datteren min...
*kjenner bare tanken får det til å koke i ham*
-Helvete...
*strekker på nakken*
-Hvordan er det mulig..?!

Sencario:
*ser sårt ned til henne*
- Vi handlet så kjapt som det gikk..
*smiler stramt*
*sukker stille*
*ser rolig mot kjøkkenet*
- Ta deg en kopp kakao

Rafael:
*ber den andre sekretæren sette ut flere spioner*
- Gav de noen hint om hvor de oppholder seg?
*hever øyenbryent kort*

Sina:
*ser mot kjøkkenet*
*hører Ather og Alvas stemmer*
*svelger*
-Kanskje etterpå.
*smiler fort mot faren*
-Det går bra..
*ser moren sitter og duller med Cario*
-Jeg tror jeg bare går ovenpå og legger meg litt jeg.
*reiser seg opp fra stolen*
*kan se det bekymrede blikket hans*
*men orker ikke å trøste ham i tillegg til seg selv*
*går fort mot trappen og opp den*

Adrian:
*drar en hånd gjennom håret*
-Hint? Han lammet meg og sendte meg hit.
-Jeg så ikke at de dro engang...
*stopper opp*
-De hadde uniformer med britiske flagg på..
-De må oppholde seg i Storbritannia.
*banner lavt*
-Helvete. Det er nesten enda verre...

Ather:
*kommer ut etter en stund med Alva*
- Nå er det nok kakao til en hær
*smiler fort inn mot dem*
*holder godt om en kopp*
*synker ned ved siden av Abraxas*
- Du ser ut som du trenger en til..

Rafael:
*sukker oppgitt*
- Ja.. det er dårlig nyheter.. om det stemmer.
*rynker pannen hardt*
- Vi skal få dem hjem igjen..

Abraxas:
-Du kan ikke gi meg noe sterkere oppi her?
*ser på ham med et halvt flir*
*før han sukker*
-Det går bra. Du og mamma ser på meg på akkurat samme måte.
-Drit i det, ok..? Det er ikke meg det er synd på.

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker kort*
-Absolutt. Det er det eneste akseptable alternativet..
*strekker på nakken igjen og sukker*
-Hvordan har det gått her..?

Ather:
- For all del..
*smiler fort mot ham*
*sukker tungt*
- Nei.. men det er ikke hyggelig uansett.

Rafael:
*smiler stramt*
- Ruby og ungene er i deres leilighet.
*har ikke tenkt å fortelle stort mer*

Abraxas:
-Nei, det er jo ikke det.
*ser bort*
*kjenner det er hardt å tenke på*
*trekker på skuldrene*
-Vi får bare vente.. og håpe.
*smiler stramt*
*ser mot vinduet*

Max:
*sitter og spiser middag i Storsalen*
*ser Theodin og Angela snakker og ikke er så veldig oppmerksomme*
*dulter i Noira med foten*
-Har du hørt noe mer fra han eller..?
*må innrømme at han er veldig nysgjerrig, selv om han vet at det er dumt*

Adrian:
*nikker kort og drar en hånd over haken*
*kjenner bena ikke klarer å stå i ro*
-Jeg går og ser til dem..
*savner tross alt ungene*
*går ut av rommet og forlater dem der*

Ather:
- Ja..
*sukker oppgitt*
*ser brått Sencario kommer løpende inn*
- Hva skjer ?
*kan se han er blek*

Sencario:
- Therana.. de fant henne!
*står ennå med brevet*
- Enya sendte det nettopp! Hun er hjemme hos dem!!

Noira:
*rødmer svakt*
- Ja..
*ser kort mot Angela og Theodin*
*kremter*
- Kan vi ta det senere.?
*ser fort mot Max*
*smiler lurt*

Rafael:
*snur blikket mot Delia*
- Jeg er redd dette kan bli.... tidskrevende
*sukker oppgity*

Abraxas:
*spretter opp på bena*
-Du kødder....
*stirrer på ham, fullstendig målløs*
*kommer raskt bort for å se på brevet*
-Hva i helvete...
*kommer seg ut i gangen og immiverer øyeblikkelig*

Max:
*rynker pannen lett*
*hadde egentlig ikke trodd det*
-Ja, selvfølgelig.
*ser mot turtelduene ved siden av dem og himler med øynene*
-Men jeg tviler på at de hører noe uansett ass...

Angela:
*sender Max et smalt blikk*
-Hører hva da?
*fnyser*
-Baksnakker dere?

Delia:
*ser kort på ham og hever brynene lett*
-Du sier ikke det...
*smiler stramt og legger armene i kors over brystet*
-Hvem vet, Rafael. Kanskje det er like greit?
-Hun er avgjort en distraksjon for ham.

Therana:
*ligger strekk ut på sofanen*
*hører en pipelyd i ørene*
*ser datteren er i morens armer*
*kan høre Sophia skriker av full hals*
- Jeg vet ikke... nei.. hun..
*prøver å sette seg opp med blir presset ned igjen*
*lukker øynene og kjenner det svimler for henne*
- Theodin.. Noira..

Noira:
*ser kort på Angela*
*himler kort med øynene*
*kan se Theodin sender Max et overlegent blikk*
*sukker irritert*
- Nei

Rafael:
- Uten tvil.
*smiler stramt*
- Men Sophia må tilbake.

Abraxas:
*kommer seg ikke fort nok inn dørene hos Enya og Noah*
*hører et barneskrik og kjenner hjertet dundrer hardere*
-Er hun her?
*blir møtt av Noah i døråpningen*
*presser seg forbi ham og ser at hun ligger der inne på sofaen*
*har aldri følt en så uendelig lettelse*
*blir bare stående og stirre på henne*
*får seg ikke til å si noe*

Max:
*ser Theodins blikk og rynker pannen*
-Hva?
*strekker seg for å fylle på tallerkenen sin mer*

Delia:
-Ja...
*sukker tungt*
*kan kjenne en snikende hodepine komme*
-Kanskje vi kan inngå en avtale...
-Vi lar dem være i fred, hvis Sophia kommer tilbake hit.

Therana:
*hører et rabalder bak Noah*
*setter seg sakte opp*
- Theod..?
*ser Abraxas ramler inn dørene*
*føler seg så sliten og utmattet og forvirret*
*uendelig glad for å se ham*
*smiler svakt, varmt*

Enya:
*skvetter til når Xas kommer inn dørene*
*antar de andre kommer like bak*
*prøver å roe ned Sophia*
- Såså..
*vugger henne tolmodig*
- Så..
*hører hun roer seg etterhvert*
*ser forskende mot datteren*

Theodin:
- Hvem snakker dere om?
*ser mot søsteren*
- Har du fått deg kjæreste?
*smiler lurt*

Rafael:
- Det er Lewis...
*biter kjeven sammen*
*vet det skal mer til*
- Han overrasket stadig

Abraxas:
*puster tungt ut*
*kommer sakte mot henne*
*prøver å ta henne inn*
*kan føle at smilet brer seg utover ansiktet hans*
-Herregud, Ana, så godt det er å se deg.
*setter seg ned i sofaen og legger armene om henne*
-Du aner ikke...

Max:
*ser mot Theodin*
-Alt handler ikke om kjæresteting hele tiden.
*hever et bryn*
*smiler stramt*
*fortsetter å spise*

Delia:
-Det gjør han virkelig.
*biter kjeven sammen*
*vender blikket mot vinduet*
-Jeg er så lei av dette rotet her..

Therana:
*lar ham legge armene om henne*
*klemmer seg tett inntil ham*
*kryper nærmest opp i fanget hans*
*nyter å ha noens beskyttende armer rundt seg*
*får ikke seg til å si noe*
*føler hodet henger flere minutter bak, klarer ikke ta det inn*

Theodin:
*rynker pannen kort*
- Neivel
*ser fort mot søsteren*
*flirer stille*
*snur seg mot Angela igjen*

Rafael:
- Slik er det.
*smiler stramt*
*ser på den anspente holdningen hennes*
*kommer og legger armene på skuldrene hennes*
*knepper til*

Abraxas:
*puster tungt ut*
*kan føle alt falle på plass når han endelig har henne i armene igjen*
*lener hodet over hennes*
*sier ikke noe på en lang, lang stund*
*bare holder henne*
-Fy faen, du lukter så godt, Ana... jeg har savnet deg sånn..
*graver ansiktet inn i håret hennes*

Angela:
*ser opp på Theodin og smiler lurt*
*kysser kinnet hans fort*
-Ikke vær så plagsom da..

Delia:
*sukker tungt og lener seg mot ham*
-Takk...
*legger en hånd over hans og klemmer lett om den*
-Elsker deg.

Therana:
*begynner å både le og gråte*
- Jeg stinker.. det er det teiteste jeg har hørt..
*klemmer seg tettere inntil ham*
*kjenner tårene siler ned ansiktet*
*begynner samtidig å le av lettelse*
*kjenner det sakte går opp for henne at hun er hjemme, og trygg*
*kjenner en ekkel følelse sniker seg i mageregionen når han kaller henne Ana*
*hører Adrians, så Lewis, så Xas stemme som hvisker navnet hennes*
*svelger hardt*
*kjenner seg brått fanget i grepet hans*

Theodin:
- Plagsom?
*ser uskyldig på henne*
- Jeg spurte et spørsmål
*flirer*

Rafael:
*smiler varmt ned mot henne*
- Jeg elsker deg og..
*legger den ene armen om henne og klemmer henne inntil seg*
- Det er godt å høre deg si det... det har vært dårlig stemning lenge nå... godt vi er ferdige med det

Abraxas:
*merker at hun stivner i grepet hans*
*kommer brått på andre tanker og slipper henne rolig*
-Beklager.
*kan se panikken i ansiktet hennes*
*trekker seg rolig bort*

Angela:
-Ja? Du har sånn hovent ansiktsuttrykk.
*dulter i ham med albuen*
*strekker seg etter glasset sitt*
-Du kan være skikkelig irriterende vet du.

Delia:
*snur seg mot ham og smiler spakt*
-Du vet vel at jeg elsker deg uansett..?
-Uansett hva som skjer, Rafael..
-Selv om du kan være... litt teit.
*smiler spakt*
*løfter seg opp og kysser ham på kinnet*

Therana:
*trekker bena til seg og legger armene om dem*
*smiler stramt mot Xas*
*snur blikket mot moren*
- Sover hun..?
*rynker pannen svakt*

Enya:
- Ja nå så..
*vugger datterdatter*
- En smokk hjelper godt
*ser varmt på Therana og Xas*
- Vi har sendte brev til Galtvort nå.. ungene er her nok snart

Theodin:
*himler med øynene*
*hører brått rektorens stemme*
*ser kort mot Noira*
*rynker pannen svakt*
- Oss?
*reiser seg kjapt*
*følger etter nedbør søsteren*
*kaster et siste blikk bak mot Angela*

Rafael:
- Teit?
*smiler lurt ned mot henne*
*legger hånda om kinnet hennes*
*trekker henne til seg og kysser henne*

Abraxas:
*ser på det lille nøstet i Enyas armer*
*humrer lavt*
-Ungene kommer til å bli fra seg av glede når de ser deg.
*vender blikket tilbake til Therana*

Max:
*følger Theodin og Noira med blikket*
*rynker pannen*
*veksler et blikk med Angela*
-Hva skjer...?

Delia:
-Alltid like teit...
*smiler noe varmere*
*legger armene opp rundt halsen hans*
*prøver å glemme hva som har hendt mellom dem*
*kysser ham lett tilbake*