Harry Potter - New and Improved

Sina:
*stryker fingrene langs kjevebenet hans*
*skjønner det er nytteløst å argumentere mot ham*
*trekker hånden sin rolig bort*
-Jeg har et forslag, men du vil ikke like det.

Ather:
*ser forskende på henne*
- Javel..?
*holder ennå om hånda hennes*

Sina:
*studerer ham*
*trekker pusten før hun sier noe*
-Vi bør ikke ligge sammen mer.
-Ingen kyss, ingen kjærestefakter, ingen... ingenting.
*ser han ikke liker tanken på det*
-Og du burde gå til en psykolog.

Ather:
- Motforslag
*biter kjeven sammen*
- Jeg går til psykolog..
*smiler stramt*
- Og vi begynner etter hvert.. når du er klar for det... å date
*ser forskende på henne*

Sina:
*legger hodet på skakke*
*smiler spakt av ham*
-Jeg er glad du vil gå til psykolog.
-Men du vet at hvis vi er tilgjengelig for hverandre, så kommer vi til å fortsette med dette her.
-Å vite at du står klar kommer ikke til å hjelpe meg.

Ather:
- Så...
*rynker pannen svakt*
*kjenner han blir noe irritert*
*smiler spakt*
*trekker det i seg*
- Hvilken kontakt skal vi ha?
- Og hvilken forskjell utgjør det om vi dater eller ei?
- Du vet jo jeg uansett venter på deg... for alltid

Sina:
*slikker seg fort om leppene*
-Det er jo ikke som at jeg ikke vil se deg, Ather
*holder om hånden hans med begge sine*
*trykker godt om den*
-Du vet jo at jeg...
*ser sårt på ham*
-At du er den eneste jeg vil ha. Det er ikke som at jeg kommer til å løpe hen og finne en annen..
-Du er Ather, du er mannen min, far til barna mine...
*smiler spakt*

Ather:
*hører tydelig "men"*
*smiler stramt*
- Men..?
*kjenner likevel det varmer*

Sina:
*ser på ham og svelger*
-Men...
-Jeg føler meg ikke trygg, ikke engang med deg.
-Å sove sammen med deg om kvelden, bare det...
*kjenner det er vondt å si*
*ser bort*
-Det er så vanskelig.. når jeg vil være nær deg, men kroppen skriker at jeg er i fare.

Ather:
*rynker pannen svakt*
- Men jeg trenger ikke ligge med deg når du sover..
*ser forskende på henne*
- Og burde vi ikke da være mer nær?
- Hvis du blir redd av det? Å eksponere deg for det?

Sina:
*lukker øynene*
*burde visst at han kom til å stille seg imot det hun sier*
*kjenner hun begynner å trippe med foten*
-Kan du ikke bare si deg enig med det jeg sier?
-Må du krangle på det?
*åpner øynene og ser hardt inn i hans*
-Kan du ikke bare tro meg når jeg sier at det er best for meg?

Ather:
*fnyser lett*
- Jeg stille et spørsmål bare
*smiler stramt*
- Og er psykologen enig i dette?

Sina:
*biter kjeven sammen*
*trekker på skuldrene*
-Hun sa at det nok hadde vært lurt om jeg fikk litt tid for meg selv.
*ser ham i øynene*
-Men du er ikke enig..

Ather:
- Det handler ikke om jeg er enig eller ei
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*
- Jeg vil bare vite hva den terapeuten sier og jeg er ikke sikker på at du sier det samme som henne
*ser ærlig på henne*
- Hvis du er så angstfylt som du sier.

Sina:
*vender blikket bort*
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner han begynner å gå henne på nervene*
-Jeg vet best hva som fungerer for meg, Ather.

Ather:
*merker hun ikke klemmer om hendene hans*
*og at blikket forsvinner*
*hever øyenbrynet*
- Ja men da så
*smiler syrlig*

Sina:
*skjønner at hun er vanskelig*
*ser på hele ham at han er irritert*
*trekker hendene sine til seg*
*reiser seg opp fra sofaen og går bort*

Ather:
- Kan vi ikke prate begge to med henne?
*hever øyenbrynet*
*ser etter henne*

Sina:
*snur seg mot ham og hever et bryn*
-Prate med Therana..?
*legger armene i kors*

Ather:
*hever øyenbrynet*
- Psykologen
*sukker stille*

Sina:
*ser lenge på ham*
*svelger og slikker seg om leppene*
-Kanskje det.
*ser forskende på Ather*
*innser at han virkelig, virkelig ønsker dette*
-Du er villig til det?

Ather:
- Ja
*reiser seg kjapt*
*ser sårt på henne*
- Hør.. jeg er ingen ekspert.. og ikke du heller..
*smiler stramt*
- Og vi har ikke klart å finne ut av ting på egenhånd før... hvorfor ikke denne gangen prøve å ta i mot hjelp?

Sina:
*presser leppene sammen*
*men holder blikket hans og nikker stille*
-Du har rett...
*smiler spakt*
-La oss gjøre det.

Ather:
*sukker lettet ut*
*smiler spakt*
- Supert.!
*hever øyenbrynet lett*
- Takk.

Sina:
*smiler svakt til ham*
-Du trenger da ikke å takke meg.
*syns det er veldig rart at han i det hele tatt gidder å prøve igjen*
*forstår knapt hvem hun selv er lenger*
*skjønner ikke hvordan han kan gjøre det*