Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*ser kort på henne*
*banner rasende*
*drar hendene over ansiktet*
*forsvinner ut av rommet*

Rafael:
*fortsetter å heale henne*
- Den kan forandre personligheten din.
*ser rolig på henne*
- Og minnet ditt

Sina:
*åpner og lukker munnen et par ganger før hun klarer å få noe ut*
-Minnet mitt?
*kan kjenne hun blir iskald og at rommet begynner å snurre*
-Barnet kommer til å vokse på bekostning av meg..

Rafael:
- Ja.
*ser alvorlig på henne*
- Men det spørs hvordan du reagerer.
*smiler lett*
- Vår mor ble helt ødelagt av det.
- Irna tåler det fint

Sina:
*har aldri sett ham smile før*
*syns det er merkelig å se ham så rolig og omsorgsfull*
*svelger hardt i den tørre munnen*
-Jeg vil ikke si at vi akkurat er i samme situasjon.

Rafael:
- På hvilken måte?
*fortsetter å heale henne*
*møter blikket hennes rolig*

Sina:
*rister stille på hodet*
-Glem det.
*smiler fort til ham*
-Takk... jeg føler meg mye bedre.

Rafael:
*ser forskende på henne*
- Godt.
*men slipper henne ikke med det første*
- Ikke vær redd for å spør.

Sina:
*stoler ikke på ham et sekund*
*men smiler spakt og nikker*
-Takk.
-Jeg setter stor pris på det...

Rafael:
*snur blikket etter broren*
- Han får ikke røre deg slik igjen.
*smiler stramt*
- Da får han samme behandling
*hører Ravel kommer inn*
*gir ham et advarende blikk*
- En leker ikke med maten Ravel

Sina:
*tviler på at trusler hjelper mot Ravel*
*holder blikket på føttene sine*
*holder armene om seg selv og svelger*
*ser forsiktig opp på Ravel*

Ravel:
*ser kaldt på broren*
*ser kort på Sina*
- Var det noe mer herre Fyrste?
*smiler kort mot broren*

Rafael:
*smiler stramt mot broren*
- Nei...
*snur blikket over på Sina*
- Ønsker du å være alene med ham?

Sina:
*vet hun får lide for det dersom hun sier noe annet enn ja*
-Det går helt fint.
*ser mot Ravel og smiler prøvende*

Ravel:
*ser broren reiser seg og går rolig mot døra*
*ser kaldt etter ham*
*snur blikket mot Sina*
*hever blikket*
- Det går fint det
*hermer etter stemmen hennes*

Sina:
*mister smilet hun har om munnen*
*presser leppene sammen*
-Kan du vise meg til værelset mitt..?

Ravel:
- Værelset ditt?
*fnyser mot henne*
- Hva faen tror du at du er?
*hever øyenbrynet kaldt*

Sina:
*forstår ikke hvor alt sinnet hans kommer fra*
-Jeg har ikke lagt med ham.
*ser ham inn i øynene*
-Jeg har ikke gjort noe som helst, Ravel, hvorfor er du så sint?

Ravel:
- Nei..
*ser kaldt på henne*
- Du kan gulpe så mye verifiserum du vil, det at han dukker opp på ditt rom og ikke hos kona si sier alt.
*skuler*

Sina:
-Det er opp til deg hva du vil tro på.
*legger armene om seg selv*
-Jeg skulle ønske jeg var en du kunne stole på...

Ravel:
*ser kaldt på henne*
- Så gjør deg fortjent.
*snur ryggen til henne*
*går ut i stuen like utenfor*

Sina:
*blir stående en stund før hun går ut etter ham*
*vet hun må prøve å bli venner med ham igjen*
*ellers vil resten av oppholdet være helt forjævlig*
-Si hva jeg skal gjøre da.. Hva som helst.

Ravel:
*sitter i en dyp lenestol med ryggen til*
*stirrer stivt fremfor seg*
*biter kjeven sammen*
*fnyser lett til svar*

Sina:
-Ravel...
*kommer rolig nærmere*
*kjenner det tar alle kreftene hun har å gå bort til ham og legge armene om nakken hans over stolryggen*
-Skatt...
-Det er jo meg og deg.

Ravel:
*reiser seg og går fra henne*
- La være..
*ser sårt på henne*
*forlater leiligheten deres*

Sina:
*ser etter ham og lar hendene falle ned langs siden*
*lukker øynene lettet*
*kan kjenne kroppen skriker etter hvile*

Therana:
*sitter stivt i en dyp stol*
*snur blikket mot datteren som leker fornøyd med en ny dukke på gulvet*
*stryker sakte en hånd over magen*
*kjenner tanken på Lewis og Sina spiser henne opp innenifra*
«Var det derfor hun skulle redde meg? Dårlig samvittighet?»
*prøver å presse tankene bort, kjenner kroppen reagerer med smerte når hun stresser*

Enya:
*ser bekymret mot barnebarna*
*sukker stille*
- Noira har ikke snakket på over tre døgn..
*ser fortvilt på Larissa*