Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*blir blek*
- Hva sa du?
*ser sjokkert på henne*
- At jeg..?
*rynker pannen hardt*
- Nei Sina. Jeg prøvde ikke å drepe Therana.!
*ler frynsette*

Sina:
-Vel, det var det hun sa..!
-At du og Ruby hadde...
*svelger og stopper seg selv*
-Men hva vet vel hun..

Ravel:
*fnyser lett*
- Jeg var ikke med på det.
*hever øyenbrynet*
- Ruby har allerede påtatt seg skylden.. ovenfor meg iallefall 
*ser bort*
- Med Therana er vel ikke spesielt begeistret for meg.. 
*flirer fort*
- Men da vet vi hvor vi har henne

Sina:
-Hun er ikke særlig begeistret for meg nå heller tror jeg.
*smiler trist og lar hånden følge vannkanten*
*svelger*
-Men men..

Ravel:
*ser rolig over på henne*
- Du får nye venninner.
*smiler fort*
- Det er mange andre kvinner i hoffet med barn og som går gravide..

Sina:
*smiler fort og nikker*
*tviler ikke et sekund på det, syns hun ser gravide kvinner overalt*
-Ja, så klart.
-Har du tenkt å bli her..?

Ravel:
- I palasset?
*ser rolig over på henne*
- For en stund.
- Rafael trenger meg nå.. og jeg ham.
*smiler stramt*
- Jeg har vært borte en stund.

Sina:
*nikker og smiler spakt*
-Så klart.. hva enn du vil.
*ser hvor rolig han er*
*kjenner vannet skvulper mykt rundt henne når hun kommer nærmere*
-Så lenge vi er sammen, så spiller det ingen rolle..

Ravel:
- Nei kan jo ikke forlate deg visst..
*lar blikket gli over brystene hennes som skvulper i vannet*
*lar henne komme nærmere*
*smiler svakt*

Sina:
*smiler svakt og rister på hodet*
-Det kan du ikke.
*stopper opp*
-Du har vel ingen planer om det?
*ser på ham med et skjevt smil*

Ravel:
*smiler lurt*
- Nei.
*hever øyenbrynet mot henne*

Rafael:
*kan se rådet forsvinner ut av salen, takknemlige for noen dager fri*
«Tåper....»
*men vet han har sin innerste sirkel parat*
*lar blikket gli over på Adrian*
- Bli.
*nikker kort*
*ser samtlige forsvinner ut av salen*
*venter til han hører de er alene*
- Gratulerer, jeg hører det er familieforøkelse på gang..

Sina:
*kjenner lettelsen over at han er i godt humør sprer seg*
-Bra.
*lener hodet tilbake og kveler et gjesp*
-Dette er så avslappende..

Adrian:
*fnyser lett av ham*
-"Forsøkelse"...
*smiler kort, men tar imot gratulasjonen*
-Takk.
*smiler kort*
-Beklager at jeg ikke sa noe tidligere, men du vet nok grunnen..

Ravel:
- Bra.
*kan se blåmerkene er borte men vet hun skvetter om han rører henne*
*står tålmodig og venter*
- Det var meningen
*humrer lett*

Rafael:
- Jeg må si jeg er lettet over at du ikke ser ut til å ta lett på det
*smiler stramt*
- Når dette når ut Adrian..
*sukker irritert*
- Vel. Det er ikke snakk om tronen og arverekkefølgen lengre men likevel.. du er høyt ansett av rådet og folket.
- Og Ruby.
*rister kort på hodet*
- Jeg forstår du ikke har hatt det lett etter Christine. men søkt trøst hos din kone og ikke andre.
*smiler stramt*

Sina:
*smiler varmt og siger lenger ned i badet*
-Takk...
*er overrasket over at han ikke kommer nærmere, selv om hun hører lysten i stemmen hans*
*prøver å nyte den sjeldne situasjonen*

Adrian:
*ser tilbake på ham og hever brynene lett*
-Ikke belær meg om mitt eget ekteskap.
-Eller om noe annet for den saks skyld.
*ser alvorlig på ham*
-Det finnes ingenting mellom meg og Ruby.. hele palasset vet det.
-Det ekteskapet er en løgn større enn noe annet i dette landet, og det er ingen hemmelighet.

Ravel:
*lukker øyene og lener seg mot kanten*
*gjesper stort*
*blir liggende avslappet på en sten under vann*
*lytter intenst etter henne*
*føler han kan høre hjertet hennes banke*
*biter kjeven sammen*
« Du satt henne på plass.»

Rafael:
*ser oppgitt på ham*
- Nei... det er ingen hemmelighet 
*smiler stramt*
- Men hvor hun har klart å skjule sine elskere har du ikke det

Sina:
*kjenner hånden finner magen*
*ber om at det lever og er sterkt*
*åpner øynene før tankene vandrer videre til barna hjemme*

Adrian:
-Nei.
*smiler stramt mot ham*
-Men hvilken rolle spiller det nå?
*hever et bryn*
-Hverken jeg eller barna mine er tronarvinger.
-Hvorfor legge seg opp i hva jeg gjør?

Ravel:
*myser mot henne i vannet*
*kan se hun legger hånda til magen*
*smiler spakt*
*lukker dem igjen*

Rafael:
*ser irritert på ham*
- Fordi du er tronarving
*freser mot ham*
*reiser seg halvveis fra stolen*
- Jeg står uten barn.
- Og du er min arving
*slår hånda i bordet*
*kan se det er ny informasjon for ham*

Adrian:
-Jeg og du har ikke blodsbånd.
*rynker pannen hardt og ser på ham*
-Ravel er din bror.
*blir sittende, selv om Rafael ser ut til å være på randen av å eksplodere*
-Det er han som er arving.
-Hva snakker du om?

Rafael:
*ser oppgitt på ham*
- Din mor.
*smiler stramt*
- Dessuten... du er ikke feilfri men det er sannelig ikke min kjære bror heller.
*fnyser*
- Du har blitt trent til dette hele livet... selvfølgelig er du tronarving.
*hever øyenbrynet*
*synker ned igjen i stolen*
- Det har ikke vært nevnt for hverken deg eller Ravel.. da konfliktnivået mellom dere en stund var på grensen til latterlig

Adrian:
*smiler stramt*
*hever et bryn til ham*
-Jeg ble vel avsatt for en grunn?
*fnyser han også*
*hadde blitt vandt til tanken på et rolig liv*

Rafael:
- Ja og den grunnen skal føde deg et barn snart... eller er det to?
*hever øyenbrynet*
*fnyser*
- Det var rådet Adrian.. Ikke meg

Adrian:
-Rådet har vel noe de skulle sagt nå og, har de ikke?
*ser på ham med hevede bryn*
-Uansett, har du sagt noe til Ravel?
-Han tror vel at Sina bærer på hans tronarving nå.
*smiler litt mindre stramt*
*må innrømme at tanken morer ham*

Rafael:
*hever øyenbrynet*
- De skulle vel det....
*smiler svakt*
- Så festlig.
*snur blikket bort*
- En utenlandsk dronning...
*fnyser*
- Nei han vet det ikke. 
*setter blikket i Adrian*
- Og ikke la ham vite det heller

Adrian:
-Selvsagt ikke.
-Men du burde si det.
*smiler stramt*
-Den mannen er en tikkende bombe..
-Bedre å la den gå av tidlig, nå som han ikke kan gjøre så mye skade.

Rafael:
*vet Adrian har rett*
*smiler stramt*
- Så...
*ser rolig på ham*
- Hva skjer med deg og Therana ?