Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*smiler stramt mot henne*
- Nei ditt.
*presser lippene sammen*
*ser rolig på henne*

Sina:
*stopper opp i bevegelsene*
-Mitt?
*ser på ham med et lett oppgitt smil*
-Gi deg..

Ravel:
*snur seg mot henne*
*smiler stramt*
- Nei det er ditt
*trekker skjorten av seg*

Sina:
*snur seg og ser seg rolig rundt med store øyne*
-I alle dager...
*rister på hodet og ser over på ham*
*smiler varmt, kan se at han prøver å si unnskyld på en eller annen måte*
-Takk.

Ravel:
*nikker kort*
*smiler stramt*
- Mmm..
*trekker av seg buksen*
*går rolig ut i bassenget*
*tar et svømmetak med ryggen til henne*

Sina:
*ser etter ham*
*presser leppene sammen*
*vasser rolig ut i vannet og setter seg på kanten*
*løfter opp kjoleskjørtet, men kjenner kanten likevel er blitt våt*
*sier ikke noe, men ser seg stille rundt*
"Mitt..?"

Ravel:
*kjenner sinnet ennå ikke har roet seg*
*svømmer uten å si et ord til henne*
*kjenner seg roligere for hvert tak*

Sina:
*svelger*
*er nødt til å få Ravel i bedre humør*
-Jeg tror ikke på det Rafael sa.
*stryker hånden over magen og lar den hvile der*
-Jeg tror det er sterkt.
-Jeg kan føle det allerede... kom og kjenn.

Ravel:
*snur blikket mot henne*
*hever øyenbrynet lett*
*svømmer mot henne*
*legger hånda mot magen hennes*
- Det er tidlig..
*smiler stramt*

Sina:
-Jeg vet det..
*ser ned på ham med et spakt smil*
*løfter hånden så han kan legge sin på magen hennes*
-Men det føles annerledes.

Ravel:
*løfter blikket mot henne*
- Bra.
*smiler ørlite*
*senker blikket*
- Så lenge det er mitt

Sina:
*rynker pannen og legger en hånd under haken hans*
*løfter den opp*
-Ravel. Det er ditt.
*holder blikket hans*
*har ingen tvil i stemmen*
-Det er ditt

Ravel:
*holder blikket hennes*
- Hmm.
*lar henne holde ham om haka*
*hever øyenbrynet lett*

Sina:
*ser ham lenge inn i øynene og rynker pannen ytterligere*
-Du stoler ikke på meg.
*slipper taket om haken hans*
*snur hodet bort og svelger*

Ravel:
*hviler armene på kanten*
*ser rolig på henne*
*smiler stramt*

Sina:
-Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bevise for deg at du kan stole på meg.
*ser sårt på ham*
-Jeg har fortalt deg sannheten, har jeg ikke? Det beviste du når du ga meg verifiserium.

Ravel:
*snur blikket rett frem*
*sukker tungt*
- Nei si det..
*skubber seg fra og svømmer bakover på rygg*

Sina:
*ser etter ham og reiser seg sakte fra bassengkanten*
*går rolig over flisene på gulvet med armene om seg*
-Men det er én ting du må vite, Ravel.
*klemmer om hendene sine*
-Og det er at du slår meg ikke igjen.

Ravel:
*ser rolig opp på henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Det er helt og holdent opp til deg

Sina:
-Ikke legg skylden på meg.
*ser alvorlig på ham*
-Slår du meg igjen, kommer det til å gå utover barnet.
-Dens kropp er avhengig av min... og når du skader meg, så skader du det, enten det er din intensjon eller ikke.

Ravel:
*ler hånlig*
- Du hører dårlig etter 
*tar noen få svømmetak*
*er ved kanten og kaster seg opp mot henne*
*presser henne inntil veggen*
- Hva jeg gjør med deg..
*er helt oppi ansiktet hennes*
- Er opp til meg.. og hvordan du oppfører deg
*freser*
- Og barnet får det bra
- Eliksiren sørger for det

Sina:
*prøver å holde seg rolig når han kommer mot henne*
*kan kjenne hele kroppen strammer seg til, gjør seg klar til å kjempe*
-Barnet får det ikke bra...
*ser inn i øynene hans*
-Hvis du vil at det skal vokse i meg, så legger du ikke en hånd på meg igjen.

Ravel:
*legger hånda om halsen hennes*
*klemmer lett til*
- Så gjør deg fortjent til å bære barnet mitt
*freser*
- Du bærer en arving til tronen

Sina:
*gisper idet han legger hånden om nakken hennes*
*legger først hånden til hans for å prøve å få den bort, men slipper*
-Tror du... jeg er redd... for å dø?
*stirrer hardt inn i øynene hans*

Ravel:
*smalner blikket mot henne*
*slipper henne sakte*
*stryker hånda rolig over halsen hennes*
- Ja.
- For barnas skyld er du det