Harry Potter - New and Improved

Adrian:
-Hva som skjer?
*flirer lett men trekker på skuldrene*
-Hun er her, hun er gravid.. hun kommer nok til å dra når de er født.
*blir kaldere i stemmen*
-Men hun får ikke ta dem med seg denne gangen.

Rafael:
*ser lenge på ham*
- Elsker du henne?
*mild i stemmen*

Adrian:
*blir litt satt ut av spørsmålet*
*så ikke den komme*
-Det er ikke det det handler om, Rafael.
-Det handler om barna.

Rafael:
*stiller det samme spørsmålet igjen*
- Din lykke betyr noe også
*hever øyenbrynet lett*
*smiler smått*

Adrian:
*ser på ham med et flir om munnen*
-Hvem er du, og hva har du gjort med Rafael?
-Er du blitt en romantiker nå?

Rafael:
*flirer fort tilbake*
*innser han ikke får Adrian til å svare*
*humrer lett*
- En skal holde ut dette livet og?
*hever øyenbrynet lett*
- Du kan hindre henne i å dra.

Adrian:
-Jeg har overveid det...
*men rister på hodet*
-Hun har barn hjemme.
-Hun er ikke skapt for et liv her, hun ville blitt ulykkelig.

Rafael:
- Så du setter hennes lykke foran din egen?
*hever øyenbrynet*
*humrer lett*
- Adrian...
*rister på hodet*

Adrian:
-Hva?
*ser på ham og hever brynene skarpt*
-Nei, jeg... har gjort det der en gang tidligere.
*smiler stramt*
-Jeg kan ikke gjøre det igjen.

Rafael:
*smiler svakt*
*hever øyenbrynet lett*
- Hmm..
- Vi kan bruke henne til å ta Lewis.
*smiler lurt*

Adrian:
*ser på ham og rister på hodet*
-Nei.
-Han kom ikke engang til henne da han var her.
-Han kom til Sina.
*ser alvorlig på Rafael*

Rafael:
*hever øyenbrynet høyt*
*ser forskende på ham*
- Hmm..
*rynker pannen svakt*
- Vel.
- Da har du sjanse.
*humrer lett*
- Men da bruker vi Sina

Adrian:
-Ravel kommer til å drepe deg for å foreslå det.
*humrer og rister på hodet*
-Heller deg enn meg..

Rafael:
*rister lett på hodet*
- Han kommer til å være enig
*hever øyenbrynet lett*
- Etter fangenskapet.
- Ikke undervurder Ravels hevnlyst

Adrian:
-Absolutt ikke.
*smiler stramt*
*rister på hodet*
-Så.. tror du han kommer til å bli far i det hele tatt?

Rafael:
*smalner blikket*
*trekker på skuldrene*
- Det vet jeg ikke.
- Tiden vil vise.
*senker blikket*

Therana:
*ser ut mot Delia og Sophia*
*kjenner det stikker i magen når hun ser likheten mellom dem*
*senker blikket*
*drar hendene over ansiktet*
« Hva gjør du Ana..?»
*kjenner Sina og Abraxas stemmer i hodet*
« Hva med barna hjemme?»
*kjenner tårene truer*
*kjenner det samtidig spenner i magen*
*gisper og legger hånda mot ribbebena*
- Lille venn.. au..

Adrian:
*nikker og hever brynene lett*
-Ja.
*smiler stramt*
*ser Rafael senker blikket og angrer brått på at han sa noe*
-Det er kanskje ikke min plass, men..
*setter seg bedre til rette*
-Hvorfor lot du Alexander gå?

Delia:
*smiler varmt av Sophia*
-Du er en søt liten jente du.. ja, det er du.
*stryker henne over håret*
*snur på ansiktet for å se etter Therana*
*rynker pannen av uttrykket hennes og reiser seg opp*
*vinker barnepiken til seg og ber henne ta seg av Sophia*
-Therana?
*går rolig mot henne*

Rafael:
*sukker tungt*
*løfter blikket mot Adrian*
- Av samme grunn som deg..
*smiler stramt*
- Kjærlighet

Therana:
*lukker øynene og kjenner blodet bruser i henne*
*stønner av smerte*
*kan kjenne noe vått mellom bena*
*kjenner kroppen går inn i fødemodus*
- De kommer
*hvisker smertepint*

Adrian:
*rynker pannen lett*
*rister stille på hodet*
-Men han er arvingen din.
-Han er ung, han kan fortsatt formes.

Delia:
-Nei, det er absolutt for tidlig.
*legger armen om henne*
*fører henne bestemt med seg nedover*
*roper etter tjenerne på veien*
-Sånn, sånn, legg deg ned her.
*presser henne ned på sengen*
-Jeg er straks tilbake.

Rafael:
- Det har gått for lang tid.
- Gutten er 10 år..
*ser rolig opp på Adrian*
- Du er en del eldre
*smiler stramt*

Therana:
*gjør som hun får beskjed om*
*legher ser skremt ned på sengen*
*hikser av smerte*
- Værsåsnill..
*hvisker stille*
*legger hendene mot magen*

Adrian:
-Ja.. og jeg er beæret over at du har valgt meg
*smiler spakt*
-Virkelig.. det er bare..
*rister lett på hodet*
-Jeg vet ikke om jeg er skikket for det.

Delia:
*kommer snart tilbake*
*spretter opp kjolen hennes og bøyer seg frem*
*legger håndflaten mot magen*
*mumler*
-Han er urolig...
*ser fort på Therana*
-Jeg beklager.
*nikker mot tjenerne og ser de holder armene og bena hennes fast*
*presser hardere mot magen hennes og lukker øynene*
*stenger Theranas skrik ute, vet det gjør vondt*
*hører ingen skrik eller klynk når det minste barnet er ute*
-Pakk ham inn, fort.
*kan føle det gjenværende barnet roer seg, føler energien stabiliseres*
-Sånn...

Rafael:
- Derfor gir jeg deg disse årene.
*hever øyenbrynet*
- Jeg sitter til du er klar.
*smiler stramt*
- Du har aldri fått levd som du vil Adrian.

Therana:
*har ikke kjent en slik smerte før*
*føler hele kroppen skal vrenges fra hverandre*
*får panikk i det tjenerne holder henne nede*
*dupper mellom bevissthet og å besvime*
*kjenner den verste smerten dempes*

Adrian:
-"Som jeg vil"?
*ser på ham med et smil*
-Det tror jeg ikke noen her har gjort.

Delia:
*ser fort til henne*
*men forlater henne til fordel for det lille barnet*
-Herregud...
*mumler*
*veksler et blikk med tjeneren som holder ham*
-Få ham til å skrike.
*ser alvorlig på henne*

Rafael:
*smiler spakt*
- Kanskje ikke.
- Men nyt det
*reiser seg sakte*
*hører en tjener banker på døra*
*snur blikket mot ham*
*snur blikket lynkjapt mot Adrian*
*kan se han blir blekere*
- Hun har ikke gått hele tiden ennå

Therana:
*kjenner smertene spisser seg igjen*
*lar kroppen gjøre det den må*
*får ikke med seg dramaet på siden av henne*

Adrian:
-Satan...
*spretter opp fra stolen*
*drar så raskt han kan*

Delia:
-Nei, nei, Therana..
*kommer raskt bort til henne*
*stryker henne over håret*
-Du må holde igjen, han er ikke klar enda!
-Konsentrer kreftene dine om ham.
-Han kan ikke komme ut.