Harry Potter - New and Improved

Noah:
*nikker og går for å stelle istand*
*kan høre døren går og to nye stemmer i gangen*
*puster tungt ut og setter på to kopper til dem også*
*kommer ut i stuen med krusene og nikker til Sencario og Larissa*
*setter seg ned og rekker det ene til Lewis*
-Så.. jeg tror vi alle er spent på å høre mesterplanen din
*smiler stramt*

Lewis:
- Jeg har ingen mesterplan..
*ser rolig på dem*
*smiler stramt*
- Men Sina har klekket ut en plan.
- Å lokke henne og Ravel ut.. for så holde Ravel som gissel.. og at de lar Sina være i fred.
*senker blikket*
- Therana blir vanskeligere..
*knytter hånda*
*hører datteren klynker*
*slipper henne fort*
- Skatt..
*kysser henne i håret*

Larissa:
*ser på Lewis med rynket panne*
*sitter på ytterste kanten av sofaen og ser alvorlig på ham*
-Har du pratet med Sina?

Lewis:
*løfter blikket mot Larissa*
- Ja.
*nikker sakte*
- Jeg... sliter innimellom med alkohol problemer...
*lar blikket synke*
- Og på en av mine.. kuler klarte jeg å komme meg usett inn i vinterpalasset.
*hever blikket noe*
- Og jeg fant Sina

Larissa:
-Hun sa det til oss.
*holder blikket på ham*
-Og Ravel fant ut av det.
*kjenner stemmen begynner å skjelve*
-Hun ba deg holde deg unna i frykt for at han skal oppdage det igjen.
-Du skjønner hva du har utsatt henne for?

Lewis:
« Da vet Adrian og Therana det også»
*senker skyldtunget blikket*
*nikker kort*

Larissa:
*kan se han senker blikket*
*skjønner han ser alvoret, men gir seg ikke*
-Så med mindre du har en vanntett plan, så ikke nærm deg henne.
-Han blir ikke å drepe henne, men det finnes kanskje verre ting enn å dø.
*biter kjeven sammen*

Lewis:
*hever blikket mot henne*
- Det har jeg all mulig erfaring med
*kjenner hun virkelig går ham på nervene*
*biter kjeven sammen*

Theodin:
*ser fra den ene til den andre*
- Burde noen snakke med Abraxas...?
*mumler*
*hører på de voksne at de ikke kommer lengre*

Larissa:
*holder blikket hans lenge, før hun snur det mot Theodin*
*rynker pannen*
-Abraxas?
-Hvorfor det?

Theodin:
*ser fort på faren*
*trekker på skuldrene*

Enya:
*ser fort på tvillingbroren*
- Toeggede tvillinger... med ulik far
*smiler fort*
- Den ene er Abraxas sin

Larissa:
*blir blek umiddelbart*
-Hæ...
*gaper og ser over på Sencario*
-Herregud.
*kjenner munnen er helt tørr*
-Er dere sikre? Det.. skulle jo ikke vært mulig!

Sencario:
*blir stum og blek*
*rynker pannen svakt*
- Vel.. jeg og Enya er jo eksempler på det..
*ser forskende på Lewis*
- Jeg forstår du må ha gode informanter.

Lewis:
*nikker rolig*
- Om der er noen trøst.
*smiler stramt*

Noah:
*drar en hånd over kjaken*
*ser fort på barna, usikker på om de burde hørt alt dette*
*men kan ikke jage dem bort fra Lewis heller*
-Det er en smal trøst.
*smiler kort*
-Vel, hvis Therana har født så burde det vel ikke være noen grunn for Adrian å holde henne der.

Lewis:
*humrer smertefullt*
*biter tennene sammen*
- Therana og Adrian
*rister stille på hodet*
- Jeg tror ikke det blir så lett som du tror..
*hever øyenbrynet og blikket mot Noah*

Noah:
*kjenner mistankene hans blir bekreftet*
*senker hodet og sukker*
-Akkurat... Flott.
*drar hendene over ansiktet og retter seg opp igjen*
-Javel. Hva gjør vi da, hvis hun ikke vil komme tilbake?

Theodin:
*skotter fort over på søsteren*
*kan se faren legger bedre armene om henne*
*kan se tårene renner ned ansiktet*
*biter kjeven hardt sammen*
*reiser seg kjapt og går bestemt mot trappa*
*smeller døra igjen bak seg*

Noah:
*puster tungt ut og veksler et blikk med Enya*
*ser hun vil reise seg*
-Nei.. gi han litt tid.
*smiler kort*
*ser over på Larissa og Sencario*
-Hvordan går det med jentene?
-Cario skjønner vel ikke helt hva som skjer enda..

Sencario:
*sukker tungt*
- De tar det fryktelig hardt.
*ser sårt på Larissa*
- Ather har dem nå... takk og pris for Ather

Larissa:
-Ja, de har i det minste ham
*smiler varmt tilbake mot Sencario og klemmer om hånden hans*
*ser over på Noira*
-Hvis du vil skrive brev til Angela, så svarer hun deg nok..

Noira:
*sitter trygt i armskroken hos faren*
*nikker stille*
*tørker tårene*
*nyter at faren stryker henne igjennom håret*

Enya:
*ser lenge på Lewis*
*smiler stramt*
« Du har et ansvar nå...»

Larissa:
-Hun savner deg.. hun sa det sist jeg så henne.
*smiler spakt*
-Mange ganger.
-Så.. hvis du vil skrive til henne, så tror jeg hun blir glad.
-Eller, besøke henne til og med. Du trenger ikke prate, jeg tror hun blir glad for å bare se deg.

Lewis:
*ser forsiktig ned på datteren*
*ser Enyas blikk*
*kjenner ansvaret tynger ham*
*klemmer datteren inntil seg og kysser pannen hennes*
- Det hørtes kjekt ut
*hvisker ned til henne*
*ser hun nikker*

Larissa:
-Fint..
*smiler varmt mot henne*
-Fint, det blir Angie glad for å høre.
*klemmer bedre om Sencarios hånd*
*ser over på Lewis*
-Så.. er du kommet for å bli nå?

Lewis:
*smiler stramt*
- Selvfølgelig.
*kremter*
*ser ned på datteren*
- Jeg lover

Noah:
*kan se at han ikke har det behagelig i situasjonen*
*men må se han vri seg litt*
*vil ikke utsette Noira for mer vondt*
-Flott.
*smiler stramt*
-Kanskje dere kan prate med Abraxas selv?
*ser over på Larissa og Sencario*
-En gang når han er alene så han ikke blir overumplet av hele dette selskapet..