Harry Potter - New and Improved

Larissa:
*ser dumt på ham og snur hodet bort*
*strekker seg frem og fyller opp vin i glassene deres*
*kan fortsatt se sønnens silhuett ute på altanen*
-Javel. Hvordan?
-Jeg har ikke fått inntrykk av ham som en imøtekommende fyr.

Adrian:
*sukker når hun snur seg bort*
-Alt er klart. Vi må dra nå.
-Kom.

Sencario:
*kjenner seg råtten for å foreslå det*
*trommer urolig med hendene på bordet*
- Vi vet hvor Lewis er...
*hever øyenbrynet*

Therana:
*hever haken mot ham*
- Stoler du på meg?
*ser hardt på ham*

Larissa:
*stopper opp i bevegelsen sin*
*snur hodet mot ham og rynker brynene*
-Du vil bytte ham..?

Adrian:
*møter blikket hennes*
*hever brynene lett*
-Jeg stoler på deg.. men kom nå.
*rekker ut hånden*

Sencario:
- Jeg sier det er en mulighet..
*hever øyenbrynet*
- Hvis han viser seg å være nyttig så.. men unyttig da er det vel lite som hindrer oss?
*ser rolig over vinglasset mot Larissa*

Therana:
*skuler mot ham*
*kan se i øynene hans at det er blankt løyn*
*går sakte mot ham*
- Husk det

Larissa:
*puster tungt ut og lener seg tilbake*
-Ja..
*nikker stille*
-Det er jo verdt å prøve.
*smiler spakt*

Adrian:
*legger armen om henne og fører henne med seg*
-Det større spørsmålet er vel om du stoler på meg.
*ser fort ned på henne med lett hevede bryn*
-Hm..?

Sencario:
*nikker rolig*
*snur blikket etter Abraxas*
- Xas kjenner vel kanskje bedre til denne Ravel
*smiler stramt*
- Vi bør rådføre oss..

Therana:
*hører seg gjenta svaret hun har gitt utallige ganger før til andre*
- Jeg stoler ikke på noen.
*ser rolig opp på ham*
*går raskt med ham*

Abraxas:
*kommer inn igjen, og hører foreldrene blir stille*
*legger fra seg jakken over den ene stolryggen*
-Hva skjer?
*ser spørrende på dem og setter seg ned ved dem*

Adrian:
*smiler spakt og rister lett på hodet*
-Nei.. akkurat.
*holder henne fortsatt*
*drar sammen med henne til Palasset*

Sencario:
*ser rolig over på Abraxas*
- Hvor godt kjenner du denne Ravel?
*legger hendene i folder*
*rynker pannen mot sønnen*

Rafael:
*står sammen med Delia og venter*
*kan se flere av Adrians barn også står klare*
*kan ikke skimte hverken Ruby eller Ravel*
*fnyser lett*

Abraxas:
-Skulle ønske jeg kjente ham mindre.
*smiler stramt*
*drar hendene over lårene*
-Tenker dere på Sina?

Delia:
*kommer mot sønnen og legger hendene til armene hans*
*kysser kinnene hans*
*nøler noe før hun gjør det samme med Therana*
-Velkommen hjem.

Sencario:
- Ja.
*smiler stramt*
- Hva går denne besettelsen med Sina på?
*hever øyenbrynet*

Therana:
*føler seg like utilpass som Delia*
*smiler fort mot henne*
*neier for Rafael og Delia*
*lar Adrian stå for småpraten*
*ser fort mot barna hans*
*smiler prøvende*

Abraxas:
*trekker stille på skuldrene*
-Han sier han elsker henne.
*smiler trist mot foreldrene*
-Han har ingen barn, men det er åpenbart en tanke som fascinerer ham.
-Og Sina har barn.. hun har vært gravid med ham før.. hun er pen..
*biter kjeven sammen*
-Så jeg tror det bare er uflaks at akkurat hun ble valgt ut.

Adrian:
*humrer idet tvillingene kommer mot ham*
*bøyer seg ned og tar imot dem idet de kaster seg om halsen på ham*
-Det er da ikke så lenge siden jeg så dere.
*klemmer dem før han slipper*
*ser opp mot Rafael, og kommer mot ham*
-Noe nytt?
*blir med ham mot kontoret*

Delia:
*legger armen lett om Therana*
-Hvordan føler du deg?

Sencario:
*nikker stille*
- Han høres ut som en mann som får det som regel som han vil?
*ser fort på Larissa*
- Og han er hevnlysten på Lewis?
*snur blikket mot Xas*
- Kan vi bruke det til vår fordel tror du?

Rafael:
- Alltid.
*smiler fort*
*går rolig med ham inn mot kontoret*
*ser barneflokken blir fulgt bort*
- Som ventet er det en viss motstand mot de engelske jentene.. eller skal jeg si konene?
*smiler lurt mot Adrian*

Therana:
- Sliten..
*smiler fort mot Delia*
- Men ellers fin.. takk som spør..
*holder blikket skarpt på barnepikene som følger med*
- Jeg klarer ikke helt å slippe taket..

Abraxas:
-Antageligvis.
-Han er ikke en mann som gir slipp på ting fort.
*smiler stramt*
-Men...
*rynker brynene*
-For å være ærlig, så tror jeg ikke hevnlystheten overgår besettelsen av Sina.

Adrian:
*smiler stramt tilbake*
-Ikke enda.
-Men hun gikk med på det.
*sukker irritert*
-Jeg burde gå og se til Ruby...

Delia:
-Det er da forståelig.
-Men du bør ikke slite deg ut så tidlig.
*smiler varmt*
-Har Sophia møtt dem ordentlig?

Sencario:
*sukker tungt*
*senker blikket*
- Nei...
*drar hånda over den andre*
- Da.. faen
*drar hendene over ansiktet*

Rafael:
- Mer mot Sina enn Therana.. foreløpig.
*hever øyenbrynet mot Adrian*
- Ja du burde nok det.
*misunner ham ikke oppgaven*

Therana:
*smiler fort, varmere*
- Nei.. ikke ennå..
*kjenner en tanke slår henne*
- Vil du være med? Når de hilser?

Abraxas:
-Sorry...
*smiler trist mot dem*
-Jeg ville gjort hva som helst for å få henne tilbake jeg også.
-Men jeg tror faktisk vårt største håp er etter at det barnet er født.

Adrian:
*rynker pannen lett*
-Javel.. Interessant.
-Ravel får ha lykke til med å gjøre henne til en del av hoffet.
*smiler stramt*
-Takk..

Delia:
*ventet på at hun skulle spørre*
*men nikker og smiler*
-Gjerne.

Sencario:
*ser fort på ham*
- Da er det vel virkelig kjørt?
*ser uforstående på ham*

Rafael:
*smiler stramt*
- Adrian...
*kremter lett*
- Det er ikke min sak.. og heller ikke min jobb å fortelle deg men...
- Han er nå min bror..
*sukker tungt*
- De seneste dagene har Ruby og Ravel blitt observert sammen mer enn en gang.

Therana:
*vet Delia gjør alt hun kan for de hun er glade i*
*smiler fort med henne*
*går rolig innover mot rommene*
- Der er jo gullet..!
*smiler varmt mot datteren*
*løfter henne opp i armene*
- Hei.. å mamma har savnet deg
*kysser pannen hennes*
*kjenner savnet av Noira og Theodin slår uventet inn*
*blunker bort tårene*

Abraxas:
*ser morens øyne fylles av tårer*
-Jeg...
*svelger hardt*
*vil ikke si noe, men trekker på skuldrene*
-Jeg tror kanskje det.
*smiler trist*

Adrian:
*blir blek og mister smilet sitt øyeblikkelig*
-Hva?
*biter kjeven hardt sammen*
-Ikke faen...

Delia:
*smiler spakt av gjenforeningen mellom mor og datter*
*kommer nærmere for å se på tvillingene*
*ser øyeblikkelig Adrian i den lille gutten*
*smiler varmt når hun ser han glipper med øynene*
*bøyer seg ned for å løfte ham opp*
-Se på deg da...

Sencario:
- Hadde ikke du en venninne?
*ser fort på ham*
- Som jobbet der?
*griper etter halmstrå*
- Kan du kontakte henne? Kan hun hjelpe?

Rafael:
*blir overrasket over reaksjonen hans*
*hever øyenbrynet*
*humrer lett*
- Er dette nytt for deg?
*kjenner det morer ham*
- De har jo stått i lengre tid Adrian

Therana:
*trekker datteren med seg mot vuggene*
- Se..
*smiler varmt mot datteren*
*ser ned på tvillingene*
*svelger hardt*
*kjenner til sin skrekk at konsekvensene av å dra med Adrian begynner å gå opp for henne*

Abraxas:
*ser lenge på foreldrene*
*biter kjeven sammen men nikker*
-Jeg kan jo for all del prøve.
*smiler stramt*
-Men vi avsluttet ikke ting på en god måte akkurat.

Adrian:
-Jeg har pratet med Ruby så mange ganger
*freser under pusten*
-Jeg trodde hun hadde tatt hintet nå.
*biter kjeven sammen*
-Jeg må gå...
*setter bena mot konas værelse*

Delia:
*smiler varmt ned mot Sophia*
*bøyer seg ned så hun kan hilse på lillebror*
-Er han ikke søt?

Sencario:
*nikker rolig*
- Vi får bare prøve alt
*sukker tungt*
- Og la oss håpe Lewis’ spioner ikke blir tatt..
*skuler mot døra*

Ravel:
*sendt Sina ut i hagen på teselskap med andre hoffdamer*
*kysser seg vei oppover Rubys ben*
*smiler lurt opp mot henne*
*kjenner hånda river ham i håret*
*dukker ned i henne*

Therana:
*kjenner Sophia klemmer seg hardere inntil seg*
*ler lett*
- Ja nå må du lære deg å dele..
*kjenner humøret synker*
- Du er ikke så god på det du..
*smiler sårt*
- Men det ordner seg vel.. Noira og Theodin de skjente deg ut..
*blunker bort tårene*

Abraxas:
-Ja...
*nikker stille*
*grubler over hvordan han skal få tak i Ivory*
*samtidig som han ikke kan få tanken på en datter ut av hodet*

Adrian:
*har to vakter bak seg når han går nedover gangen*
*sender vaktene utenfor Ravels rom et isende kaldt blikk, før døren åpnes*
*biter kjeven sammen og strener inn*
-Ravel!

Delia:
*hører på stemmen hennes at den er grøtete*
*ser forskende opp på henne og reiser seg sakte opp*
-Hvis du trenger litt tid for deg selv, Therana, så ser jeg gjerne etter dem.

Ravel:
*hører dørene smeller opp og merker Ruby skvetter til*
*ser opp på Adrian*
*hever øyenbrynet lett*
*flirer grovt før han drar hånda over kjaken*
- Adrian

Therana:
*rekker henne lydløst datteren*
*forsvinner mot døra*

Adrian:
*ser Ruby er rask med å trekke dynen over seg*
*blir stående i døråpningen og ser iskaldt mot Ravel*
-Kom deg ut.

Delia:
*ser etter henne og rynker pannen lett*
*overrekker barna til barnepikene og følger etter*

Ravel:
*hever øyenbrynet lett mot ham*
*gliser bare*
*ser rolig ned på Ruby*
*trekker sakte kappen om seg*
- Velkommen tilbake.
*sender Adrian et kjølig blikk*

Therana:
*legger hendene foran ansiktet*
*puster tungt inn og ut*
*hikser sårt inn i hendene*

Adrian:
*stirrer bare på ham til han kommer seg bort fra sengen*
-Hørte du meg ikke, Ravel?
*hever brynene lett*
-Kom deg ut fra min kones værelse.

Delia:
*finner henne når hun runder et hjørne*
-Therana..
*legger hånden til skulderen hennes*
-Ikke stå her. Kom..
*dytter opp en dør*