Harry Potter - New and Improved

Delia - 50
Casper
Adrian - 30 + 5 barn
Sina - 25
Angela (9)
Alva (7)
Ather - 28
Abraxas - 29
Terina, Emmeline og Max (13)
Alexander (6)
Frodo (21)
Dream (15)
Larissa - 45
Sencario - 45
Noah - 50
Enya - 50
Therana - 30
Theodin (13)
Noira (10)
Thobias (41)
Nathalie (21)
Helena (19)

*trenger kappen tettere om seg,søker beskyttelse fra den iskalde nordavinden*
*ser lyset i vinduet,men synes avstanden over gaten virker lengre en noengang*
*dyster til sinns*
*trer inn i den brune puben*
*ser seg kort om og går målrettet mot det ene bakrommet*
*banker tre ganger med staven, hvisker stille mot den skjulte døren*
*forsvinner inn*
*ser flere figurer sitter rundt det store ovale bordet under den skarpe lysekronen*
*kjenner igjen søsterens skarpe trekk*
*nikker kort*
*ser han har samtlige deltageres oppmerksomhet*
- Fyrst Adrian har nå den fulle kontrollen over de Europeiske magidepartementene..
*ser seg om rundt bordet*
- Det er bare et tidsspørsmål før også M.E.D.U.S.A faller.

*klemmer neglene inn i håndflatene*
*biter tenner sammen for ikke å skrike ut i frustrasjon og raseri*
*mistet sønnen til fyrsten*
*mistet lysten til å leve for fyrsten*
*Møtet broren blikk*
*hvisker*
- Så nå er det altså slutt?
*kjenner det mørke hullet vokser i henne*
- Nå er det ingen håp?

Abraxas:
*ser opp fra ølglasset sitt idet døren går opp*
*møter mannens dystre blikk et kort øyeblikk før de vandrer videre*
*men øyeblikket er lenge nok til at han ser hvor dårlige nyheter han har med seg*
*knuger hånden hardt sammen*
*har ikke sett sønnen på fem år, men kjenner savnet er like stort som da han ble revet fra ham*
*legger hånden til Theranas arm og klemmer fort om den før han slipper*
*kjenner hvor tynn hun er blitt, og synes det er ubehagelig*
-Det er ikke over før de er tilbake hos oss.
*slipper henne og reiser seg*
*setter sitt mørke blikk i Athers*
*prøver å holde hodet kaldt, men kjenner det blir vanskeligere og vanskeligere jo flere dårlige nyheter de får*
-Ingen så deg vel?

Ather:
*ser kaldt på Abraxas*
*kjenner seg kraftig irritert over hvordan han snakker til ham*
"Ennå en dritt i dine øyne Xas?"
*stirrer stivt foran seg*
*ser opp på de andre i rommet*
*forventet halvveis at søsteren skal begynne å skrike og gråte som så mange ganger før*
*ser i øyenkroken at hun forholder seg helt rolig*
*hever haka*

Therana:
*føler seg helt tom*
*hører noen starter samtalen igjen, planlegging av et nytt kupp forsøk, noe ideer og planer*
*reiser seg sakte og stiller seg med ryggen mot de andre*
*orker snart ikke mer*

Abraxas:
*kaster et blikk opp mot Therana der hun står med ryggen til*
*lar henne være i fred for nå*
*kjenner godt til alle tankene som svirrer rundt i hodet på henne*
*vender blikket tilbake til bordet og prøver så godt han kan å overse morens bekymrede blikk*
-Hvis vi bare kunne fått tak i Christine... Hun må kunne hjelpe oss.
-Adrian må ha tuklet med hodet hennes
*drar hånden over haken og sukker*
*har vært over dette flere hundre ganger før*

Sencario:
*går på møtene for å se familien*
*men har for lengst innsett realiteten i tilværelsen*
- Vi kan ikke gjøre noe.
*møter sønnen blikk*
- Vi må fokusere på de som er igjen.. og leve livet deretter
*kjenner rasende blikk på seg*
*ser kort mot Ather*
*skremt av de fysiske forandringene hans, ikke sett ham på nærmest ett år*
- Det er ikke mer..

Enya:
*ser sårt på Xas og Ana*
*klarer ikke like tydelig som broren å skulle følelsene*
*sukker sårt og lenge*
*legger hånden over sønnens hånd*
*ser han røsker den bort*

Ather:
*legger hodet kaldt til siden*
*sender moren et kjølig blikk*
*rister sakte på hodet*
*flirer håpløst av onkelens forslag*
- For en gjeng med jævla sutrette grumser.

Abraxas:
*sier seg for første gang i sitt liv enig med Ather*
*trekker pusten og ser opp*
-Vi kan ikke gi opp.
-Ikke bare for...
*biter kjeven hardt sammen*
-Ikke bare for Alexander og Theodins skyld, men hvis Adrian klarer dette... verden slik vi kjenner den vil være borte.
-Og det kan vi ikke la skje.
*ser på alle rundt bordet*
-Vi bare kan ikke.
*overleverte trillingene til det han anser som det tryggeste stedet i verden dagen før - Galtvort*
-Jeg har fortsatt tre barn igjen, og jeg akter å holde dem i livet om jeg så skal dø kjempende for det
-Dette er akkurat det Adrian vil! At vi skal falle på våre knær og gi opp. Men vi kan ikke!

Ather:
*hever øyenbrynet imponert*
*fnyser lett*
*ser seg om i rommet*
*har lenge skjønt at familien er på bristepunktet sammen med familien*

Therana:
*stirrer tomt ut vinduet*
*hører partene bak seg bryter opp*
*har stått slik mange ganger*
*men føler seg denne gang virkelig slått og beseiret*

Frodo:
*er første gang han er med på et av disse møtene*
*er nettopp blitt 21 og føler han står på randen av verden - klar til å ta på seg enhver kamp*
*ser forvirret opp på alle menneskene som reiser seg, klare til å gå*
-Men.. vi kom jo nettopp. Skal vi ikke gjøre mer?
*ser over på Abraxas som har pannen i hånden og blikket hardt ned på et kart*
*svelger og ser over på Nathalie, og deretter Ather*

Larissa:
*smiler stramt mot gutten*
-Vi har vært over alle alternativene våre sikkert hundre ganger.
*heiser hetten over hodet slik at det lyse håret forsvinner*

Nathalie:
*ikke sett Ather på noen år*
*kjenner nysgjerrigheten har taket, studerer ham fra hjørnet*
*ser kjapt på Frodo og Larissa*
*føler seg så liten og malplassert*
*så utrolig glad sine egne barn er i trygge hender*

Sencario:
*smiler sårt mot Frodo*
*ser fort på Larissa*
*gjør tegn til å følge etter*

Therana:
*stirrer på sitt eget speilbilde*
*ser brått en annen skikkelse har tatt hennes pøass*
*gisper og bakker*
*kjenner noen griper tak i henne*
*hvisker*
- Jeg ser ham overalt... jeg får ikke fred

Ather:
*grep tak i søsteren*
*ser mot vinduet bak henne*
- Det er ingenting Ana..
*unngår morens søkende blikk*
*holdt seg borte fra familien det siste halv aent året*

Larissa:
*kjenner at hun har staven i lommen før hun beveger seg mot døren*
*hører stemmene fra baren er lavmælte, selv om den er fullstappet*
*kjenner det er lenge siden hun har følt seg så nedtrykket*
*hører Sencarios skritt bak henne*
-Vel.. hva nå?
*snur seg og kaster et blikk på han*
*ser Enya står igjen bak*

Abraxas:
*føler seg mest lettet når Larissa og Sencario går uten å prøve å klemme ham eller si noen ord*
*snakker knapt med dem utenfor dette rommet*
*ser Therana og Ather i øyekroken*
*føler det alltid er de tre som står igjen*
*vender blikket tilbake til bordet*

Sencario:
*sukker tungt*
- vel.. hva er det å gjøre?
*biter tennene sammen*
- Det nytter ingenting.. det har gått så mange år.. de ungene er borte nå.
*kjenner hjertet synker*
*selv mistet datteren til dem*
*ser sårt bak mot Enya*

Enya:
*prøver å nærme seg trioen*
*klemmer hendene rundt seg selv*
*ser sårt på barna sine*
*har mer enn en gang lagt Therana inn på St Myngo*
- Ana..?
*ser Ather gir slipp på henne*
- Jeg ber deg.. jeg ber dere ikke om å glemme..
*får datterens matte blikk på seg*
- Men du har en datter som trenger deg
*ser så på Xas og Ather*
- og deres barn dere og.

Ather:
*møter ikke morens blikk*
*later som han ser ut i luft*

Therana:
- Jeg klarer det ikke..
*kjenner hun vil gråte men eier ingen tårer*

Theodin:
*ser igjennom speilet på moren*
*blunker kjapt og ser ansiktet hennes forsvinner fra netthinnen*
*vil se henne en siste gang*
*hever hånda mot speilet*
*smeller det i veggen så det knuser i tusen knas*
*kjenner glasset svir mot huden men holder stand til det ikke er annet enn pulver igjen*

Larissa:
*ser opp på ansiktet hans*
*smiler trist og lar hånden finne hans*
*klemmer den raskt før hun trekker seg tilbake*
*vil ikke vise for mye affeksjon i en så trist tid*
-Jeg tror de vet det. Men det er vanskelig.
*har ikke gitt opp håpet om at datteren skal komme tilbake til dem*
*selv om hun innerst inne vet at det er umulig*

Abraxas:
*prøver å stenge stemmene deres ute*
*begynner å gå lei av Theranas sutring og Enyas konstante trøsting*
*avbryter dem og reiser seg*
-Det er sent. Kanskje vi bare skal møtes i morgen.
*samler sammen permanent-bitene som ligger på bordet*

Ather:
*trekker søsteren med seg etter hun bryter sammen*
*ser moren går uten for store innsigelser*
*ser kort på Xas*
- Kommer du med?
*hever brynet kort*

Therana: *står hjelpeløst i et hjørne*

Abraxas:
*nikker og svarer uten å se på ham*
-Jeg kommer.
*kaster et blikk mot det mørke vinduet*
*får med seg alt materialet og går mot døra etter Ather*
-Kommer du, Ana?
*holder hånden på dørklinken og ser mot henne*

Therana:
*står med ryggen til dem*
- Hva er vitsen..?
*kniper knyttnevene sammen*
- Det er for sent nå

Ather:
*knytter selv knyttnevene*
- Ana..
*silkemyk stemme*
*tar ett skritt mot henne*
- Dette er din siste sjanse.
*prøver å feste blikket sitt i hennes*
- Om du ikke kommer nå drar jeg
*iskald*
*kjenner raseriet koker i ham*
- Kom.
*prøver å feste øynene i henne selv om hun viker unna*

Therana:
*Prøver å unngå blikket hans*
*hikser svakt*
*kjenner brorens arm griper tak i kjeven hennes*
- Greit!
*møter blikket hans vettskremt*
*rygger bak og griper etter lappen som*

Abraxas:
*står klar ved døren*
*hever haken når Ather griper i henne, men sier ingenting*
*ser at det virkelig er blitt helt stille ute i baren*
*og at blikkene er på dem*
*kremter lavt og låser døren bak dem*
-La oss bare gå nå. Prøv å ikke vekke mer oppmerksomhet enn dere trenger.
*svakt kjølig*

Ather:
*snur seg sakte*
*holder fortsatt blikket i søsteren*
*freser rasende*
- Flott...enda en ny gjemmeplass...
*lar et sakte blikk sveipe over de andre i baren*
*lar blikket stanse ved den ene herren*
*biter kjeven sammen*
- Gå i forveien...
*går målrettet mot herremannen*

Therana:
*holder blikket i gulvet*
*hører brorens harde fotrinn over det knirkette tre gulvet*
*løfter kort blikket opp på Abraxas*
*holder seg bak ryggen hans på vei ut*
*kjenner vinden og regnet slår mot dem utenfor*
*speider etter de andre familiemedlemmene*

Sencario:
*står med Larissa og Enya på den andre siden av gaten*
*sukker tungt*
*ser sårt over på sønnen*
- Vi burde si noe...
*klemmer om Larissas hånd*

Enya:
*Ser kort over skulderen*
*rynker pannen*
- Ja... men om de vil høre er noe annet.
*ser etter sønnen som ennå ikke er kommet ut av baren*

Larissa:
*leter etter Abraxas sitt blikk men møter det ikke*
*kjenner hun er matt i kroppen og ør i hodet*
-Vi hadde ikke gitt opp om det var oss i den situasjonen heller.
*ser mot Enya og Sencario*
-Men.. det er en håpløs situasjon.

Abraxas:
*drar hetten over hodet for å beskytte ansiktet mot regnet*
*vil ikke bort til de andre før han må*
*men kjenner at det ikke er særlig behagelig å stå med Therana alene heller*
-Hva holder Ather på med?
*ser etter ham*

Sencario:
- Ungene er hjernevasket.
*ser ned mot Larissa*
- Vi fikk ikke Christine..
*biter kjeven sammen*
*kjenner klumpen i halsen vokser*

Enya:
*stryker hånda over brorens arm*
- Cario..
*sukker sårt*
- Det er min magre trøst.. at noen av våre er der..at de holder sammen..
*ser skrått over på datteren*

Therana:
- Han snakker med agenten.
*ikke mer enn en hvisking*
*sukker irritert*
- Han tror han kan holde dem unna med å ha sine menn rundt oss
*rister lett på hodet og fnyser*
- Den nye "lorden" i byen..fullstendig latterl..
*kniper lippene sammen*

Ather:
*står like bak dem*
*Ser med et tydelig irritert blikk på søsteren*
*ser familien står like over gaten*
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt*
- Vi er avslørt..
*ser sakte over gaten rundt seg*
- Noen har sladra..

Therana:
- Det betyr ingenting
*ser trassig på broren*
- Det er alltid noen som sladrer...
*klemmer kappen tettere om seg*
- Så jeg antar svartespanerne er på veg?
*freser mot alt og ingen*

Larissa:
-Mm..Du har rett. De er iallefall ikke alene.
*lar ikke blikket slippe Abraxas*
*ser blikkene de tre sender hverandre og hører den hissige hviskingen*
*sukker tungt*
-Hva er det nå?
*klemmer hardt om staven i lommen*

Abraxas:
*drar hånden over pannen, irritert*
*er så lei av kjeklingen deres*
-Hey, hey..!
-Kan vi ta dette et annet sted?
-La oss bare dra hjem først.
-Jeg tror de er like lei av å jage oss rundt som vi er å bli jaget.

Ather:
*ser irritert opp på Abraxas*
- Skal du alltid ha siste ordet?
*freser*

Therana:
*ser kort nedover gaten*
- Ja det skal han faktisk for han har noe konstruktivt å komme med i forhold til deg!!
*roper mot broren*
*ser han bånntenner*

Enya:
*så situasjonen utarte seg*
- Stopp nå..!
*løper mot dem*
*stiller seg i midten*
- Dette hjelper ingenting..!

Ather:
*fnyser mot moren*
*ser over på Ana*
- Jeg finner deg når ingen andre er til stede..
*hever øyenbrynet*
*Ser ned på moren*
- Du er alltid der for å støtte Therana hva?
*biter kjeven sammen*
- Har du glemt oss andre?!
*kommer truende opp i morens ansikt*

Enya:
*ser opp på sønnen*
*står like i ro*
*legger hånda mot kinnet hans*
- Aldri.
*kjenner han slår hånda hennes bort*
*lar ham gå forbi henne*
*Ser etter ryggen hans mens han raser bort*

Abraxas:
*fnyser bare når Ather får sitt utbrudd*
-Ja, nå gled vi iallefall inn i mengden...
*ser de få menneskene som går forbi snur seg og ser på dem*
*himler bare med øynene når Ather dramatisk går avgårde*
-Han er god på dramatiske exit iallefall.
-Kan vi dra nå? Jeg vil helst ikke stå her når de kommer.
*smiler stramt mot Enya og Therana*

Enya:
*sukker tungt*
- Ja det er nok best..
*Ser kort på datteren*
- Må du alltid hisse ham opp?
*biter kjeven sammen*
- Han har nettopp kommet tilbake..
*rister oppgitt på hodet*

Therana:
*klemmer armene om seg selv*
*Senker blikket*
*svarer henne ikke*
*går rolig over mot de andre familiemedlemmene*
*synes det er ubehagelig å stå slik med de andre*
*kjenner stemningen forandres når hun er der*

Sencario:
*nikker kort mot dem*
- La oss dra nå..
*klapper sønnen kjapt på skulderen*
*når knapt opp*

Larissa:
*syns det er vondt å se hvordan Abraxas trekker seg tilbake*
*men vet han ikke mener noe ondt med det*
*ser fort rundt på de andre*
-Greit. Gjør dere klar.
*løfter staven og samimmiverer med dem*

Abraxas:
*slipper de andre når han kjenner bena lander på jorden igjen*
*ser opp på det dystre Malfang-godset og setter bena fatt*
*hører de andres skritt bak ham*