Harry Potter - New and Improved

Ravel:
- Du får snakke med henne når hun er klar..
*tar opp kluten og legger den til nesen*
*går mot barskapet*
*skjenker seg selv*

Sina:
*svelger når hun ser hvor han går*
*legger armene om seg selv*
-Så gjerningsmannen er fortsatt på frifot da?
-Herregud, så ekkelt...

Ravel:
- Ja.. det virker slik
*sukker oppgitt*
*setter seg tungt ned med glasset*
- Tjenerne har flyttet det meste til palasset ved kysten
*hever øyenbrynet*
- Jeg håper det er greit ?

Sina:
*smiler spakt av ham*
*nikker stille*
-Selvsagt..
*kommer stille nærmere og legger armene om midjen hans*
*klemmer seg inntil ham*
-Jeg er trygg med deg, ikke sant..?

Ravel:
*tømmer glasset i en slurk*
*smiler lurt ned til henne*
- Selvsagt.
*klemmer henne inntil seg*
*kysser pannen hennes*

Sina:
*lukker øynene og smiler spakt*
*innbiller seg virkelig det også, at hun er trygg med ham*
*luller seg mer og mer inn i forestillingen hun setter opp for ham*
-Fint... så la oss dra.

Ravel:
*smiler varmt*
- La oss..
*trekker henne med seg mot døra*

Therana:
*får ungene inn til seg*
*knuger Sophia tett inntil seg*
*hører hun klynker*
- Hysj vennen..
*prøver å løsne grepet noe*
- Det går bra
*kjenner knapt igjen sin egen stemme*

Adrian:
*ser på dem fra døråpningen*
*vil ikke komme for nærme, vil ikke skremme henne igjen*
*knytter hendene hardt og biter kjeven sammen*
*er så sikker på at det er Ravel*

Therana:
*løfter blikket og skvetter til*
*stirrer på Adrian*
*trekker blikket til seg*
*ser stresser mot ammene*
- Sover de?
*ser de smiler beroligende mot henne*
*nikker stille og stivt*
*smiler stramt ned mot Sophia*

Adrian:
*kjenner blikket hennes gjør ham vondt*
*presser leppene hardt sammen*
-Jeg skal forlate deg...
-Men jeg er ikke langt unna om du trenger noe.

Therana:
*løfter blikket mot Adrian igjen*
*nikker og senker blikket*
*kjenner tårene kommer trillende*
- OK..
*svelger gråten ned*
- Hva har du gjort i dag da vennen?
*ser på datteren*

Adrian:
*trekker seg rolig ut av værelset*
*vet hun ikke kommer til å være et sekund alene fra nå av, kjenner det er noe beroligende*
*men ikke tilstrekkelig*
*oppsøker Rafael*
-Du er sikker på det med fødselsmerket..?!

Rafael:
*snur seg rolig mot ham*
*ser kort på Delia*
*draf hånda over kjaken*
- Det var det jeg så
*smiler stramt*

Adrian:
*biter kjeven sammen*
-Ravel nekter for det.
-Og jeg vet at det er han..!
-Dere må bruke sannhetsserum på ham.

Rafael:
- Har du bevis?
*kjenner det er vanskelig å forholde seg eomig*
*biter kjeven sammen*

Adrian:
-Han har det merket på hoften
*freser mellom leppene*
-Du kan jo for faen sjekke det selv!

Rafael:
*rynker pannen hardt*
*freser*
- Jeg ser du er opprørt.. men ro deg ned!
- Jeg kan ikke ha dere to i opprør mot hverandre!!

Adrian:
*kjenner tiltaksløsheten hans irriterer ham voldsomt*
-Skal du virkelig ikke gjøre noe med det?!

Rafael:
- Selvfølgelig skal jeg gjøre noe!
*går mot Adrian*
- Men det skal ikke du!
*ser advarende på ham*
- Ta vare på forloveren din

Adrian:
*står rak*
*ser hardt inn i øynene hans*
-Hun vil ikke engang at jeg skal komme nær henne.
-Jeg forventer at du finner den skyldige

Rafael:
- Da har dere en lang vei å gå
*smiler stramt*
- Selvfølgelig.
- Du har mitt ord

Adrian:
-Fint.
*biter kjeven sammen*
*snur seg på hælen og går ut av værelset*

Delia:
*sukker og sjenker seg et glass vin til*
*ser opp på sin ektemann*
-Du mener det..?

Rafael:
*snur seg rastløst mot henne*
*sukker tungt*
- Ja.
- Men hvis det er Ravel...
*biter kjeven sammen*
- Hva gjør jeg da?

Delia:
-Jeg vet ikke...
*sukker lavt og reiser seg*
-Det spørs..
-Hva verdsetter du mest?
-Forholdet til hvem verdsetter du mest?

Rafael:
*biter kjeven sammen*
*legger armene i kors*
*sukker tungt og rasende*
- Ja.