Harry Potter - New and Improved

Therana:
*kan se han føler på samme avmakt som henne*
*snur blikket ned i bakken*
- Jeg klandrer deg ikke.. Værsåsnill å ikke gjør det selv.
*biter kjeven sammen*

Ravel:
*kommer fort etter henne*
*blir noe skuffet når han ser blikket hennes*
- Drit i massene.
*tar et skritt mot henne*
- Jeg er arvingen
*slår ut med hendene*

Adrian:
*nikker stille*
*men vet det er enklere sagt enn gjort*
-Det er bare så frustrerende når ikke engang Rafael vil løfte en finger.
*biter kjeven sammen*

Ruby:
*rynker pannen og ser på ham*
*legger hodet på skakke*
-Har ikke Rafael fortalt deg det?
-Adrian er arving etter ham.

Therana:
*rynker pannen svakt*
- Fordi det er broren?
*klemmer om seg selv*
- Er det noe vi kan gjøre?

Ravel:
- Jeg er arvingen
*ser dumt på henne*
- Han er broren min.. og han har ingen ektefødte barn.
*rynker pannen hardt*

Adrian:
-Nei
*smiler stramt*
-Jeg prøvde. Tro meg...
*gnir seg over håndbaken*

Ruby:
*trekker stille på skuldrene*
-Det er ikke det jeg har hørt
*smiler stramt*
-Du burde dobbelsjekke med ham

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
*snur blikket ut i hagen*
*presser lippene sammen*
- Hva... tenker du om Ruby?
*ser forsiktig på ham*

Ravel:
*fnyser*
- Fra Adrian?
*hever øyenbrynet*

Adrian:
*liker ikke å snakke om den ene med den andre*
*men forstår det er nødvendig nå*
-Hva mener du?
*smiler stramt mot henne*

Ruby:
*rister på hodet*
*sukker lett*
*griper om kjoleskjørtet sitt idet hun setter seg ned*
-Fra Delia.

Therana:
*ser hun bør trå forsiktig*
- Jeg vet hun er konen din.. men det er jeg også snart
*smiler like stramt tilbake*

Ravel:
*kjenner seg brått stresset*
- Hun sier det for å ha deg hos Adrian så klart..
*ser mistenksomt på henne*
*men vet hun ikke pleier å ha feil*

Adrian:
-Hun er kona mi på papiret.
*ser alvorlig på henne*
-Det er alt.
-Det trodde jeg du visste.

Ruby:
-Ok.
*ser alvorlig opp på ham*
-Hvis du vil ta den sjansen...
*vifter med hånden*
-Det er opp til deg. Men Delia pleier ikke å lyve for meg.

Therana:
- Ja jeg vet det men..
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Kan... du sende henne et signal eller noe?

Ravel:
*ser hardt på henne*
- Når sa hun dette?
*freser*

Adrian:
*smiler spakt*
*hever brynene lett*
-Signal..
*går mot gjerdet for å se utover hagen*
-Klart, hvis jeg hadde trodd det hadde fungert så.

Ruby:
*trekker på skuldrene*
-Ikke så altfor lenge siden.
*kan se at han blir stresset*
-Rart Rafael ikke har sagt noe til deg..

Therana:
*sukker stille*
*biter kjeven sammen*
*blir stående og se på ryggen hans*
*hører vingeslag i det fjerne*
*løfter hånda og lar ugla lande på armen hennes*
*tar brevet*
*kjenner umiddelbart igjen skriften*
*ser skrått på Adrian*
*åpner brevet kjapt før han når det*
*kjenner hjertet synker når hun leser Lewis ord om Noira*
*stirrer skremt på brevet*

Ravel:
*ser hardt på henne*
- Er det derfor du holder av ham ennå?

Adrian:
*snur seg og ser hun står med et brev i hånden*
*rynker pannen ytterligere når han ser hvor blek hun er*
-Hva er det?
*kommer nærmere*

Ruby:
*trekker rolig på skuldrene*
-Min sønn skal bli fyrste.
*smiler spakt til ham*
-Du forstår da det?

Therana:
*klarer først ikke svare ham*
*ser bunnløst desperat på ham*
- Noira..! Hun..!
*ser ned på brevet igjen*
- Prøvde å ta livet av seg...
*knuger hardt om brevet*
*kjenner pulsen stiger voldsomt og kroppen skjelver*
« Jenta mi...!!!»

Ravel:
*ser hardt på henne*
*sier ingenting*
*drar hånda over kjaken*
*snur seg og går rasende fra henne*

Adrian:
-Hva?
*stirrer på henne og kommer nærmere*
*tar brevet ut av hendene hennes og skummer gjennom det*
-Herregud.
*ser på det bleke ansiktet hennes*
*legger fort armen om henne for å støtte henne*
*tar og følger henne inn for at hun skal få sette seg*

Ruby:
*ser etter ham og sukker*
*forventet intet mindre*

Sina:
*ser at Ruby og Ravel brått er borte*
*presser leppene sammen, og prøver å ikke tenke på det*
*men kjenner bekymringen igjen vokser når hun ser Ravel komme tilbake, alene og tydelig rasende*

Therana:
*får en tanke i hodet*
- Jeg må dra.. jeg må se henne Adrian!!
*ser desperat på ham*
- Dette er min feil..!
*hikser inn i hånda*

Ravel:
*baner seg vei igjennom folkemengden*
*går i retning Sina*
*smiler stramt*
*legger armen stramt om henne*
- Jeg må en tur til palasset
*freser*
- Underhold gjestene

Adrian:
-Det er ikke din feil.
*ser alvorlig på henne*
*men nikker*
-Selvfølgelig skal du få dra.
*drømmer ikke engang om å holde henne tilbake*
-Jeg skal finne noen klær til deg..

Sina:
-Men.. vi har jo besøk, Ravel.
*legger hånden til brystkassen hans*
*stryker over den og legger hodet på skakke*
-Kan det ikke vente..?

Therana:
*gisper etter luften*
*ser rådvill etter ham*
*går fort etter ham for å ta på seg klærna*
*river av seg de hun har*
- Lewis..! Jeg må prate med Lewis..!
*snur seg halvnaken mot peisen*
*går kjapt mot den*
*siger ned fremfor den*

Ravel:
- Nei.
*ser kort på henne*
- Gjør som jeg sier.
*slipper henne og går mot døra*

Adrian:
*finner frem pulveret til henne*
*rekker henne det*
*biter kjeven sammen og svelger*

Sina:
-Selvsagt...
*ser taust etter ham og svelger*
*blir stående et par sekunder før hun går tilbake til selskapet*

Therana:
*skimter til slutt ektemannens ansikt*
- Lu..!
*kjemper mot tårene*
- Hva er det som skjer!?
*hikser sårt*
- Hvor er hun!?

Lewis:
*kan se hun ikke er alene*
- Jeg kan hente deg... så kan vi prate.
*snur fokuset over på Adrian*
- På grensen til Jordan.. Ahlem landsby.

Adrian:
*nikker til det han sier*
*holder på klærne til Therana fortsatt*
-Vi møtes der.
*smiler kort*

Therana:
*er kjapt oppe på bena*
*snur seg fort mot Adrian*
*tar kappen og slenger om seg*
*stanser opp og ser på tvillingene*
- Ammen ser etter dem sant?
*svelger hardt*
*går fort ut med ham*

Adrian:
-Ikke tenk på det.
*legger armen om henne*
*klemmer henne lett*
*går raskt nedover gangen*
-Jeg tar meg av dem.

Therana:
*går takknemlig inntil ham*
*kjenner bena så vidt vil bære henne*
*kommer seg avgårde med ham*

Lewis:
*står ute i ørkenen og venter*
*ser kort bak på Abraxas*
- De nærmer seg..

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker stille og klemmer om staven*
-Hva er egentlig planen?

Lewis:
- Få Ana overlevert.
*lar blikket gli over ørkenen*
- Og avtale en retur som vi ikke kommer til å holde
*gliser fort bak mot ham*