Harry Potter - New and Improved

Emily:
*sukker lavt og nikker stille*
-Jeg synes fortsatt det er en dårlig idé.
-Men det er dine barn.. og ditt liv.
*stryker ham på kinnet*
-Hvis du tror det er det beste...

Sina:
*svelger hardt og klemmer om hendene sine*
*liker ikke blikket hans*
*vet nesten ikke om hun tør å spørre, men må*
-Hva med Therana?

Ather:
- Jeg orker ikke at noen skal vite det
*smiler stramt*
*kysser pannen hennes*

Ravel:
*ser lurt på henne*
- Har du ikke hørt det?
- Hun er ikke her

Emily:
-Ather...
*lukker øynene*
*sukker lavt*
-Jeg vet det. Jeg skjønner det.
-Men om du skulle bli verre, så kommer de til å skjønne det.

Sina:
-Hva?
*kan føle ansiktet hennes bli blekere*
-Hva mener du med "ikke her"?

Ather:
«Når jeg blir verre...»
*biter kjeven sammen*
- Det kan være mange gode år til..
*smiler forsiktig*

Ravel:
- Hun er sendt avgårde.
- Datteren tok selvmord
*flirer*

Emily:
*trekker seg fra*
*ser på ham med hevede bryn*
-Ather.
-Du vil ikke lyve til barna dine.
-Samme hvor vondt det er å fortelle dem sannheten, så er det verre å holde dem for narr.

Sina:
"Noira..."
*kjenner det ene benet svikter, og hun må ta til vinduskarmen for å holde seg oppe*
-Nei. Nei...
*ser opp i øynene hans for å se om han lyver*
*men finner ingen tegn til løgn*
*hører brått susing i ørene og kjenner verden begynner å spinne*
*faller om på gulvet*

Ather:
- Det er ikke noe å diskutere
*retter seg bedre opp i sofaen*
*hever øyenbrynet advarende*

Ravel:
*Setter seg ned ved henne*
*stryker hånda over magen hennes*
*kjenner at barnet har det bra*
*holder blikket på henne*
- Og du bør også dra..
*ser opp mot vinduet*
- Dette kan bli langvarig

Emily:
*presser leppene sammen og smiler stramt til ham*
-Greit.
*trekker armen sin bort*
-Jeg skal ikke si noe mer.
*smiler kort*

Sina:
*kan føle at han er nære når hun kommer til seg selv*
*kjenner hånden hans over magen sin, og syns den føles som en sten som tynger henne ned*
*kan føle at kinnene hennes er våte*
*hører bruddstykker av hva han sier*
-Dra...?

Ather:
- Takk.
*finner hånda hennes*
*klemmer om den*
*kysser den mykt*
- Jeg elsker deg.

Ravel:
*snur blikket sitt mot henne*
*smiler forsiktig*
*løfter henne opp i armene sine*
- Du må være trygg.
*kysser pannen hennes*
*vet at Ruby kommer til å snu ryggen mot ham når han går etter ungene hennes*
- Og jeg vet du er tryggere i England

Emily:
*møter blikket hans*
-Jeg vet det.
*mykner litt*
-Jeg elsker deg også.

Sina:
*forstår ikke hva han sier*
*må lukke øynene, kjenner verden fortsatt spinner*
-Slipper du meg fri...?

Ather:
*smiler varmt mot henne*
*trekker henne inntil seg*
*kysser lippene hennes*
*føler seg umåtelig takknemlig for henne*

Ravel:
- Fri...?
*ser kort ned på henne*
*hever øyenbrynet*
- Vi skal ha barn sammen
*stryker hånda over magen hennes*
- For en stund.. til jeg sitter på tronen og du som min fyrstinne

Emily:
*kysser ham mykt tilbake*
*stryker ham over kinnet*
-Vi ordner dette...
*legger kinnet mot brystkassen hans*

Sina:
*kniper øynene hardere igjen*
*rister på hodet*
-Da drar jeg ikke.
*hvisker*

Ather:
*trekker henne med seg bakover i sofaen*
*klemmer om henne*
- Selvfølgelig
*kysser pannen hennes*
- Vi er jo superteam..
*humrer lett*
- Jeg blir gal av barne forestillingene på radioen..
*sukker irritert*
- Cario digger det..

Ravel:
- Du gjør som du får beskjed om.
*ser rolig ned på henne*
*bøyer seg ned og kysser lippene hennes*

Emily:
*ler lavt og legger seg bedre til rette på brystkassen hans*
*smiler svakt*
-Han er blitt rå på dansingen sin.
*stryker ham over armen*

Sina:
*klarer ikke å stoppe tårene, selv om hun vet hvor mye han hater det*
*lar ham kysse henne og stryker på henne*
-Når...?

Ather:
*flirer*
- Han er skjønn..
*klemmer rolig om henne*
*kysser pannen hennes*
- Ungene elsker deg..

Ravel:
- Etter at vi har elsket
*hvisker ned mot lippene hennes*
*løfter henne med seg mot sengen*
*slipper ikke lippene hennes*

Emily:
*smiler spakt av det han sier*
*kjenner det varmer dypt inni henne*
*klemmer seg bedre til ham*
-Og jeg dem.

Sina:
*presser ansiktet ned i puten mens han gjør sitt*
*klarer ikke å tenke på annet enn at håret hun nettopp børstet blir flokete og bustete igjen*

Ather:
*smiler varmt*
*klemmer om henne*
- Vit jeg setter umåtelig pris på deg
*hvisker stille*
- Uansett hva som skjer

Lewis:
*våkner brått av at en vakt banker på døra*
*slipper Noira og Therana*
*går kjapt mot døra*
*kan se Theodin har blikket på ham*
- Sov.
*advarende i stemmen*
*går ut med dem*
*får beskjed om å komme til ørkenen*
*drar sammen med vaktene*
*ber også Abraxas være med*

Emily:
-Ikke si det.
*stryker ham over kinnet*
*smiler spakt opp til ham*
-Ingenting skal skje.

Abraxas:
*kveler et gjesp*
-Hva er det som står på?
*drar kappen sin bedre om seg for å beskytte seg mot sanden som flyr rundt dem i vinden*

Ather:
*smiler spakt ned mot henne*
*kysser pannen hennes*
- Nei..
*men kjenner tankene glir mer og mer i den retningen*

Lewis:
- Jeg har fått ordre om å komme hit.
*ser seg over skulderen mot ham*
*hever øyenbrynet kort*
*smiler stramt*
- Utlevering.
*snur blikket mot et brått lys midt i ørkenen*

Abraxas:
*følger blikket hans og rynker pannen*
"Kan det være...?"
*rynker pannen*
*tar et steg frem*
-Sina..?

Lewis:
*kjenner en triumferende følelse når han ser Sina*
*humrer lett*
« Så han hørte etter»
*går rolig henne i møte*
*kan ikke se Ravel blant de ansiktsløse tjenerne*
*kjenner sinnet koker i ham*
*hever staven og dreper samtlige av de andre*

Abraxas:
*kommer søsteren raskt i møte*
*får henne i armene sine, og hører lyden av kropper som faller i bakken kort etter*
*kan kjenne søsteren skjelve*
-Lewis, la oss dra.
*ser kort tilbake på ham og på de døde ved føttene hans*

Lewis:
*kommer fort mot dem og hever staven*
*immiverer tilbake med vaktene*
*ankommer London*
- La oss ta henne til basen.. hun kan være skadet
*fører ann*

Abraxas:
*klemmer hardt om søsteren, til han hører henne klynke*
*merker at hun er ustødig på bena, så løfter henne opp i armene*
-Det går bra, Sina.. du er trygg nå...
*følger med Lewis tilbake til den trygge basen*

Theodin:
*står klar i det faren kommer inn*
- Hva er det som...
*får øye på Sina*
*stirrer storøyd på henne*
« Angela må få vite det!!»
*ser fort på faren og får et lite nikk*
*går kjapt for å skrive til kjæresten*

Angela:
*våkner til en ugle som tapper på vinduet*
*går irritert for å åpne når den ikke vil gi seg*
*åpner brevet og setter nesten tungen i halsen*
*løper ropende inn på farens soverom*
-PAPPA!!!