Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Hørte dem...
*stivner til og ser bort*
-Herregud...
*biter kjeven sammen*

Therana:
*ser kort på henne*
- De er da i en OK alder nå..
*ser rolig ned på datteren*
- Men du derimot..!
*myser mot Noira*
*flirer fort*

Noira:
- Mamma..
*føler seg flau av hele greia*
*himler med øynene*
- Jeg ser etter pappa..
*trekker seg fra henne*

Sina:
*smiler overbærende til Therana*
*ser etter Noira og sukker*
*legger armene om seg selv*
-Angela og Noira går jo i samme klasse..
-Og syns du virkelig det er en ok alder?

Therana:
*ser kort på Sina*
- Vel vi kan ikke nekte dem?
*smiler stramt*

Sina:
-Nei. Men det er problematisk hvis du forteller dem at det er greit.
*kjenner irritasjonen over livet er lett å ta utover Therana*
*klemmer bedre om seg selv*

Therana:
*ser lenge på henne*
- Er du OK!?
*hører selv hvor fiendtlig hun høres ut*
*legger armene om seg selv*
*rødmer svakt*

Sina:
*stirrer på henne*
*løsner armene fra taket om seg selv*
-Nei.
-Sorry..
*drar hendene over ansiktet*
-Unnskyld, herregud, hvordan skal du ha hatt mer kontroll over dem enn meg i det siste?

Therana:
*biter kjeven sammen*
*sukker oppgitt og ser irritert bort når hun unnskylder seg*
- Nei.
*sukker tungt ut*
- Vær glad du har ungene dine samlet her du!
*kan også spytte ut raseriet på andre*

Sina:
*ser lenge på henne og svelger*
*tar ett skritt nærmere, så ett til*
*legger armene om Therana enten hun vil eller ikke*
-Ja.. unnskyld..

Therana:
*kjenner hun helst vil skubbe henne bort når hun nærmer seg*
*men lar henne klemme*
*legger forsiktig armene om henne også*
*kjenner tårene kommer like etter*
- Jeg orker ikke mer Sina..!!

Sina:
*presser leppene sammen når hun hører Therana begynner å gråte*
*kjenner det er vondt å høre på*
-Jeg vet det...
*stryker henne over ryggen*
-Ikke jeg heller... men vi har ikke noe valg.

Therana:
*hikser mot skulderen hennes*
*kjenner tanken på å miste barna tar fullstendig knekken på henne*
*klarer ikke skille smertene fra hverandre, kjenner Alt kommer på en gang*
*hulker til hun mister pusten*

Sina:
*lukker øynene og stryker henne over ryggen*
*vet det ikke er noe hun kan si for å gjøre det bedre*
*klemmer henne tett inntil seg*
-Jeg vet det... jeg vet det, slipp det ut...
-Kom.. la oss sitte oss..

Therana:
*er utrøstelig i armene hennes*
*blir stampende med henne*
*hikser sårt*

Lewis:
*hører gråt fra naborommet*
*ser bekymret på døren*
*sukker tungt*
- Dette møtet..
*ser mot Ather*
- Kanskje vi kan være i forkant.
*hever øyebrynet*
- Vi har våpen.
*snur blikket mot Abraxas*
- Jeg tenker å få kontakt med Adrian... tilby ham våpen.. og tilby beskyttelse for ungene her

Sina:
-Så...
*slipper henne og ser hun setter seg*
*går raskt for å lukke døren ordentlig igjen før hun kommer tilbake*
*kjenner skulderen er våt etter Theranas tårer*
*kommer for å sette seg med henne*
*tar hånden hennes i sin*
-Vi ordner det... det ordner seg.

Abraxas:
*hever et bryn mot ham*
-Du vil samarbeide med Adrian?
*legger armene i kors over brystet*
*trekker på det*
-Jeg vet ikke helt om det er den lureste ideen du har hatt, Lewis.

Therana:
*tar igjen pusten når Sina lukker døren*
*svelger sårt*
*klemmer om hånda hennes*
*svarer henne ikke, kjenner ord blir fattige*
*nikker stille*

Lewis:
- Vil du at Ravel skal vinne?
*hever øyenbrynet mot Abraxas*

Sina:
*ser ned på hendene deres og er stille lenge*
*vet ikke om hun tror selv på det hun nettopp sa*
*svelger*

Abraxas:
*fnyser*
*ser dumt på ham*
-Må det være enten eller?

Therana:
*setter seg sakte opp*
*trekker hånda til seg*
*drar hendene over ansiktet*
- Takk for at du snakket med Noira..
*ser kort på henne*

Lewis:
*trekker på skulderen*
- Han er nok den svakeste parten.
- Med å ruste han opp så kan de kanskje ta knekken på hverandre
*smiler lurt*
- Jeg har allerede sendt en ugle.

Sina:
-Snakket og snakket...
*smiler fort til henne*
-Jeg er bare glad hun er i live.
*kjenner smilet blir skjelvende*
-Ravel utelot den delen av historien hvor hun overlevde når han fortalte det.

Abraxas:
*ser irritert bort*
*sukker*
-Du har vel det ja.
-Hvorfor er jeg ikke overrasket?

Therana:
*kjenner det knytter seg i magen*
*freser rasende*
- Må han råtne i dypeste helvette.
*klemmer hendene sammen*
- Adrian lot meg dra med det samme

Lewis:
- Fordi du ikke leder her!!
*er på bena og slår hendene i bordet*
*bøyer seg advarende ned mot ham*

Sina:
*ser på henne med hard, rynket panne*
-Så du fikk dra med hans tillatelse?
*hadde ikke i sine villeste fantasier forestilt seg det*
-Wow...

Abraxas:
*ser opp i øynene hans*
*lener seg tilbake i stolen og ser bort*
-Greit. Som du vil, sjef.

Therana:
- Ja.
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg skulle ikke dratt..
*hvisker stille*
- Hadde jeg ventet en dag eller to.. jeg kunne fått ungene med meg samtidig!
*kjenner stemmen blir gråtekvalt*

Ather:
*ser små skuffet på Xas*
*kan se Lewis klistrer på seg et selvtilfreds glis*
*legger armene i kryss*
- La oss håpe han tar i mot..

Sina:
-Du kunne ikke vite det.
*løfter hånden og stryker henne over ryggen*
-Noira sto i fare, du måtte dra.
-Og Adrian kommer ikke til å la noe skje med dem..

Abraxas:
*rister på hodet*
*er fortsatt oppgitt*
-Han er for stolt til det.

Therana:
- Han har ikke kontroll på Ruby!
*hikser stille*
- Om Ravel angriper kommer hun til å kaste dem mot mennene hans!
- Han har ikke så mye kontroll som vi har trodd...

Lewis:
*signer ned på stolen*
*hever øyenbrynet kort*
- La oss nå se hvor lenge han kan overleve på stoltheten

Sina:
*svelger*
*nikker stille*
-La oss ikke tenke på det.
-Hm..?
*ser på henne og smiler trist*
-Vi får ikke gjort noe med det uansett.

Abraxas:
-Klart.
*smiler kort og stramt*
*reiser seg fra stolen*
-Vi får se.