Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Du... de bare erter..
*smiler fort*
- Jeg skal be Lewis slutte om du vil..

Angela:
*trekker på skuldrene*
*ser bort*
-Mm.. neida
*biter seg i leppen*
-Men jeg kommer til å gå om de snakker om det igjen

Theodin:
- De skjønner det vel etter hvert..
*smiler fort*
- Blås i dem.. de er som de andre på skolen..
*sukker irritert*
- Og ingen har noe med det
*smiler forsiktig, prøvende mot henne*

Ravel:
*trommer med fingrene mot stolryggen*
*ser utålmodig mot teltinngangen*
*drar en hånd igjennom det våte håret*
« Kom igjen....»
*forventer å se Ruby hvert øyeblikk*

Angela:
-Skolen ja...
*biter seg i leppen*
*ser spørrende og usikkert på ham*
-Du skal tilbake og sant?

Ruby:
*blir fulgt inn av to vakter*
*river seg ut av grepet deres*
*ildner mot dem i blikket før hun snur det mot Ravel*
*hever brynene lett*
-Ravel...

Theodin:
- Vi har vel ikke noen valg?
*hever øyenbrynet*
- Verden går jo videre...
*smiler stramt*

Ravel:
*kan se sinnet i blikket hennes*
*smiler svakt, lurt*
- Ruby
*nikker mot vaktene*
*ser de trekket seg ut av teltet*
- Jeg setter pris på dette møtet

Angela:
-Ja...
*klemmer bedre om seg selv*
*smiler fort*
*blir stille en liten stund*
-Kan vi gå og legge oss?

Ruby:
*stirrer bare hardt på ham*
*biter kjeven sammen*
*sier ingenting og blir stående på stedet*

Theodin:
*smiler spakt mot henne*
- Er du trøtt?
*klemmer om hånda hennes*
- Vi får si ifra så legger vi oss.
*smiler fort*

Ravel:
*kommer rolig rundt stolen*
*føler seg mindre beskyttet uten et hinder dem imellom*
*biter kjeven sammen*
*hever øyenbrynet*
- Du ser hvor dette går...

Angela:
-Trenger ikke si fra.
*ser kort på ham*
-Kom da..
*trekker i hånden hans*

Ruby:
*smiler kaldt*
*legger armene i kors over brystet*
*ser avventende på ham*
*syns nesten han ser litt nervøs ut*
-Hva vil du, Ravel?

Theodin:
*smiler svakt lurt mot henne*
- Greit greit..
*men kastet et blikk mot stuen*
*klemmer om hånda hennes og går med henne*

Ravel:
- Overgivelse.
*legger hendene rolig foldet fremfor seg*
- Overgi dere og jeg skal la barna deres leve.. under min kontroll selvfølgelig
*smiler syrlig*
- og du skal få leve.

Ruby:
*hever brynet høyt*
-Overgi oss...
*tar rolig et skritt over gulvet*
-Jeg tror ikke du er klar over hvor sta min mann kan være.
*smiler kaldt*

Ravel:
- Jeg verdsetter vett over stahet.
- Det gjør du også, det er derfor du er her
*står rolig og iaktar henne*
- Du er en mor først og fremst..

Ruby:
*presser leppene sammen*
*trekker pusten dypt*
-Ja ja...
*går rolig over gulvet*
-Har du ikke noe å tilby meg å drikke før du bombarderer meg med spørsmål?

Ravel:
*humrer lett*
*klapper i hendene*
*hever øyenbrynet rolig*
*ser tjenerne kommer inn med forfriskniger*
*står rolig og iaktar henne*
- Du ser sliten ut... Holder Therana sine søte små deg våken om nettene?
*går mot bordet og heller oppi to vinglass*

Ruby:
-Du skulle kanskje ikke tro det, men...
*tar imot drinken*
-Å sove under trussel om mord er ikke så lett.
*ser opp på ham og hever brynene lett*
*legger glasset til leppene*

Ravel:
*snur blikket mot henne*
*smiler stramt over glasset*
- Overgi dere
*smiler lett*

Ruby:
*legger hodet på skakke*
*tviler på at det er så enkelt*
-Og hva får du for det?

Ravel:
- Tronen.
- Makten som er rettmessig min
*ser kaldt på henne*
- Du får livet ditt... og dine barns.

Ruby:
*hever haken*
-Og Adrian?
*smiler kaldere til ham*
-Viser du ham samme ære?

Ravel:
*humrer lurt mot henne*
- Ruby, Ruby..
*hever øyenbrynet lett*
*kommer rolig mot henne*
- Betyr han så mye for deg?

Ruby:
*kan se at Ravel morer seg nå*
*følger ham med blikket*
-Ja.
-Han er far til barna mine.
-Svar meg, har du tenkt å drepe ham?

Ravel:
- Er han det Ruby?
*stryker tommelen sin over glasset*
*kommer rolig nærmere*
*strekker hånda ut mot henne*
- En offentlig henrettelse er det som venter fyrstens fiender...
- Så ja Ruby... jeg skal drepe ham
*stryker tommelen over kinnet hennes*

Ruby:
*ser opp i øynene hans*
*visste det kom*
-Du forstår at jeg ikke kan gå med på det..

Ravel:
- Da er du også regnet som en fiende av fyrsten...
*ser sårt men nådeløst på henne*
- Og dine arvinger..
*snakker knapt høyere enn en hvisking*

Ruby:
*løfter haken*
*presser leppene sammen og reiser seg sakte opp*
-Du er hjerteløs, Ravel.

Ravel:
- Det er en del av spillet kjære..
*slipper henne sakte*
*legger hendene om vinglasset*
*ser avventende på henne*