Harry Potter - New and Improved

Lewis:
*setter seg rolig ned ved siden av henne*
*smiler stramt*
- Føl litt glede først..
*smiler forsiktig*
- Men ja.
- Jeg ville ikke ha dratt herfra med det første

Therana:
*ser rasende mot døra*
*reiser seg sakte*
*klemmer hendene hardt sammen*
- Hva!?

Sina:
*nikker*
*knepper om hendene sine og svelger tungt*
-Jeg trodde jeg skulle være fra meg av lykke når denne dagen kom..
-Men jeg er ikke det.
-Jeg er ikke engang fri selv om han er borte.

Abraxas:
*åpner den og ser inn til henne*
*smiler fort*
-La oss ta oss en røyk, hva?
*nikker henne mot seg*

Lewis:
*strekker ut hånda og finner hennes*
*klemmer forsiktig om den*
- Vi får se hvilken strategi Adrian velger.
- Hvordan situasjonen utvikler seg.
*ser forskende på henne*
- Du er i sjokk.

Therana:
- Røyk!?
*ser rasende og dumt på ham*
- Når fikk du vite at Ravel er død!?
- Hvem drepte ham!?
*går mot Xas, fortsatt med bare dynen rundt*

Sina:
*presser leppene sammen*
*føler seg fortsatt svimmel*
-Kan du klandre meg...?
*kjenner det kniper i magen*
-Hva sa Therana?

Abraxas:
-Ivory. Jeg stoler på henne.
-Men det ble bekreftet fra andre og..
*rynker pannen lett*
-Jeg vet ikke, ingen har sagt noe om det enda.
-Therana, det skjedde nettopp, Adrian er sikkert ikke tilbake i palasset enda engang.

Lewis:
*ser forskende på henne*
*smiler fort*
- Absolutt ikke..
*stryker henne over hånda*
- Vil du ha noe å drikke?
*hører Theranas rasende skrik fra gangen*
- Jeg tror Abraxas prøver på det umulige å roe henne ned.

Therana:
- Folk vet det og vi får beskjed!!!
- Det har ikke nettopp skjedd!!
*freser rasende opp mot ham*
- Vi vet ingenting annet enn at Ravel er død!
- Men om datteren vår Abraxas er i livet, og ungene mine!?

Sina:
*rister på hodet som svar på spørsmålet hans*
-Nei..
*kan høre Therana rope langveis fra*
*sukker*
-La oss håpe han klarer det snart...
*svelger og ser mot veggen*
-Vet Ather det? Er han tilbake?

Abraxas:
*retter seg opp og lar henne rase fra seg*
*legger armene rolig i kors over brystet*

Lewis:
- Nei.
*smiler forsiktig*
- Men han skal få beskjed..
*stryker fortsatt om hånda hennes*

Therana:
*kjenner det koker fullstendig i henne*
- Om Ravel er død spiller det ingen rolle!!!
- Ruby lever fortsatt!!!
- Ungen er fortsatt i fare, skjønner du ikke det!?

Sina:
*nikker og blunker raskt*
-Fint. Takk.
*smiler fort til ham*
-Han kommer til å bli så lettet..

Abraxas:
-Selvfølgelig skjønner jeg det.
*forstår hun må få rase fra seg*
*lar hun gjøre det mot ham om hun trenger det*
-Men dette er et steg i riktig retning.

Lewis:
- Selvsagt.
*smiler fort tilbake*
- La oss håpe det ordner seg med Sophia og tvillingene og..
*sukker tungt*
- Jeg vet hun ikke er mi men.. jeg ble da veldig betatt av Sophia da

Therana:
- Er det det!?
- Med Adrian som sitter med all makt!?
- Hva faen gjør jeg nå Xas?
- Hvis han vil hente meg nå så...
*stanser opp*

Sina:
*smiler spakt og nikker*
-Hvem ble ikke det?
-Jeg har vondt av henne, men..
*svelger*
*rister stille på hodet*

Abraxas:
*legger armene i kors over brystet*
*ser på henne*
*hever brynene*
-Hva?

Lewis:
- Klart..
*smiler fort til henne*
- Hva tenker du nå?
- Angående alt..?

Therana:
- Han får jo kontroll over alt... og Ruby styrer ham..!
*ser hardt på ham*
- Faen!!!
*slår ut med hendene$

Sina:
-Jeg..
*hører Theranas utbrudd*
*biter kjeven hardt sammen og snur seg irritert*
-Gir hun seg ikke?
-Herregud, jeg klarer ikke å tenke i dette jævla bråket..
*reiser seg og går for å slamre døren igjen*

Abraxas:
*kjenner ikke Ruby, men stoler på Theranas dømmekraft*
*vet hvordan hun oppførte seg mot søsteren og*
-Ro deg ned, vil du..?
*ser slitent på henne*
-Du kommer til å vekke alle i en mils omkrets.

Lewis:
*reiser seg rolig med henne*
*hører smellet når hun slamrer døren igjen*
*humrer lett, men sørget for at Sina ikke ser det*
*smiler fort*

Therana:
*drar hendene over ansiktet*
*hører døren inn til stuen blir smelt igjen*
*freser rasende*
- Åååå jeg beklager virkelig!
*ironisk i stemmen*
- Men dette er jo slik en gledens dag!!

Sina:
*står med ryggen til ham, og trekker hendene over ansiktet*
*kjenner de skjelver*
*presser leppene sammen og trekker pusten dypt*
-Har hun ikke fått kontakt med Adrian enda?

Abraxas:
*stopper seg selv fra å himle med øynene*
*biter kjeven sammen*
-Med alt som har skjedd, så er det faktisk det
-Ravel er død, det er et fremskritt.

Lewis:
- Nei..
*kommer rolig mot henne*
- Kom og sett deg..
*holder ut en arm for henne*

Therana:
*klarer ikke koble ut alle utfordringene som kommer*
*hikser rasende*
- Ja hurra..
*går frem og tilbake*
- Jeg må dra Xas!!

Sina:
*puster tungt ut og nikker*
*kjenner seg så forvirret over sin egen reaksjon og egne følelser*
*setter seg ned i sofaen igjen*

Abraxas:
-Til Syria?
*ser på henne og hever brynene høyt*
-Og hvordan tror du det vil gjøre situasjonen bedre?
-Hm?

Lewis:
*ser hun ikke tar i mot armen*
*men går rolig med henne tilbake til sofaen*
*smiler forsiktig*
- Vil du ha noe å lande på?
- Vi har mer vin..

Therana:
*drar seg i håret*
- Nei...
*kjenner tårene kommer frem*
*hiksrr sårt*
- Hva skal jeg gjøre Xas?

Sina:
*ser forvirret på ham*
-Vin..? Solen har såvidt stått opp
*lener albuene på lårene og legger haken i hendene*
*svelger tungt*
-Faen... vet dere hvem som drepte ham?

Abraxas:
*kan se at sinnet hennes tar litt av*
*benytter sjansen til å komme nærmere*
*legger hånden til armen hennes og stryker lett over den*
-Jeg skulle ønske jeg hadde en løsning...

Lewis:
- Det perfekte tidspunktet..
*humrer lett*
*legger hånda på ryggen hennes*
*stryker henne rolig over ryggen*
- Jeg vet ikke... men godt han er borte

Therana:
- Det må være en løsning..!
*legger armene om ham*
*hikser inntil brystkassen hans*

Sina:
*nikker stille inn i hendene*
-Ja...
*men hører selv at hun ikke er overbevist*
*skjønner ikke hva som gjør at hun ikke klarer å være glad*
*lar ham stryke henne på ryggen*
*retter seg sakte opp og kremter*
-Ivory virket overrasket over at jeg ikke visste det... er det lenge siden det skjedde? Vet du noe mer..?

Abraxas:
*legger hendene om henne*
*klemmer henne inntil seg og biter kjeven sammen*
*vet ikke hva han skal svare, så sier heller ingenting*
*vil ikke lyve til henne*

Lewis:
- Jeg har ikke fått det bekreftet engang
*hever øyenbrynet mot henne*
- Men det kommer nok mer informasjon som timene går..
*fortsetter å ha hånda på ryggen hennes*
- Jeg hadde fortalt deg om jeg visste
*smiler fort*

Therana:
*lar ham bare klemme henne*
*klemmer hardt, hardt tilbake*
*føler hun klamrer seg til ham og ønsker å skyve ham bort samtidig*
- Han skal ikke få beholde ungene!

Sina:
*nikker og snur ansiktet mot ham*
-Ja.. takk.
*legger det ene låret over det andre og drar en hånd over kinnet*
*blåser opp kinnene og slipper luften sakte ut*
-Fy faen for et liv, hva..?

Abraxas:
-Nei.
*rister på hodet*
*legger hodet sitt over hennes*
-Nei, det skal han ikke.
-Ikke faen.

Lewis:
- Ja..
*lener seg bak i sofaen*
*legger armen på ryggen av sofaen*
- Ja det er ikke bare å ha en fot i to verdener..
*ser rolig på henne*
- Men jeg synes du klarer deg fint

Therana:
*hikser stille*
*lukker øynene og blir stående i klemmen*
*kan høre sin egen puls smelle i ørene*
*kjenner kroppen skjelver og hører pusten blir raskere*
*prøver å presse bort anfallet som truer*
*kjenner sinnet tar overhånd og presser det bort*

Sina:
*har lyst å le av det han sier*
"Klarer meg fint?!"
*syns det kjennes hun som ut skal implodere hvert øyeblikk*
-Du skulle bare visst.
*smiler strammere*

Abraxas:
*kan føle hun blir mer anspent*
*løsner taket om henne*
-Jeg vet at det er vanskelig.. og jeg får lov til å si det, for han har hatt og har mine barn og.
*ser alvorlig ned på henne*
-Så jeg vet det.

Lewis:
- Jeg mener det.
*smiler forsiktig*
- Du har ikke helt mistet hodet.
*hever øyenbrynet lett*
- Som visste andre...
*sukker tungt*

Therana:
*puster tungt ut*
*nikker og svelger tungt*
- Ja..
*hører stemmen skjelver*