Harry Potter - New and Improved

Sina:
*kjenner klumpen i halsen sakte forsvinner*
*løfter hodet rolig og puster tungt ut*
-Sånn...
*ser på ham og smiler fort*
-Takk.

Abraxas:
-Nei.
*trekker på skuldrene*
-Ikke spør meg
*smiler stramt*
*stumper røyken og retter seg opp*

Ather:
*senker blikket ned mot henne*
*kjenner en lengsel etter å smake på lippene hennes*
*smiler forsiktig mot henne*
- Ingen problem
*løfter haken rolig*

Therana:
*ser fort på ham*
*smiler sårt*
- Nei.. kanskje ikke..
*legger armene om seg selv*
*kan høre spørsmålet rundt dem henger i lufta*
*prøver å late som ingenting*

Sina:
*kan føle luften dirre mellom dem*
"Det er bare innbilning. Du trodde akkurat det samme om Lewis!"
*kjenner blikkontakten deres blir for lang til å være naturlig*
*kremter lavt*

Abraxas:
-Vel..
*stapper røykpakken ned i lommen igjen*
*smiler fort til henne*
-Du skylder ham ingenting.
-Og du kommer nettopp fra helvete i Syria, så tillat deg selv å lande på dine egne ben først.

Ather:
*legger kinnet sitt mot pannen hennes*
« Snu deg Sina...»
*holder ennå om henne*
- Roligere nå?
*kremter lett*

Therana:
*ser takknemlig på ham*
*nikker rolig*
- Godt å høre at noe jeg tenker er fornuftig..

Sina:
*nikker og løfter hodet opp mot ham*
*smiler spakt og nikker*
-Jeg tror det.
*slipper sakte taket hun har rundt livet hans*
*ser han er blitt blekere i ansiktet og rynker pannen lett*
-Går det bra med deg?

Abraxas:
-Ja, du glimter til innimellom.
*smiler lett til henne*
*klarer ikke å la det bli for seriøst*
-En sjelden gang..
*humrer lavt*

Ather:
- Jeg må bare sette meg litt..
*biter tennene sammen*
*slipper henne og griper etter den nærmeste stolen*
*synker nedpå*
*stønner svakt*

Therana:
*flirer fort mot ham*
- Dust..
*men kjenner seg mye lettere*

Sina:
*ser sårt på ham og svelger*
*kan se han er i smerte*
*kjenner det stikker i henne*
-Er det noe jeg kan gjøre?

Abraxas:
*flirer tilbake og trekker på skuldrene*
-Sorry.
*kaster et blikk mot døren inn mot Ather og Sina*
-Ser ikke ut som de kommer ut på en stund.. blir du med og finner litt mat?

Ather:
*ristet kort på hodet*
*synker ned i stolen*
*smiler stramt*
- Gi meg litt tid..
*kjenner hosten kommer tilbake*
- Og vann..
- Som en plante.
*prøver seg på et flir men blir et grimase*

Therana:
- Herregud du prater ikke om annet enn mat..
*himler med øynene*
*går rolig med ham*
- Ungene virker så selvgående nå...
*legger armen om seg selv*

Sina:
*syns ikke det er noe morsomt å se ham slik*
*men finner vann til ham slik han ber om*
-Her..
*trekker bort en stol så hun kan sette seg ved siden av*
-Har du en tidsramme..? Hvor mye tid har du?

Abraxas:
-Ja..
"De er blitt vandt til å klare seg selv"
*ser fort på henne*
*smiler fort*
-De er uavhengige. Og de elsker å løpe rundt i gangene her.
-Men de må snart tilbake på skolen.. det er grenser for hvor lenge vi kan holde dem igjen.

Ather:
- Alt er litt usikkert..
*biter kjeven sammen*
*lukker øynene sårt*
*kniper hendene sammen*
- Noen år..

Therana:
*nikker stille*
- Lewis ser ut til å ha fått bedre kontakt med dem..
*smiler stramt*
- Ja de bør få rutine i kaoset igjen...
*sukker tungt*

Sina:
-År?
*smiler spakt til ham*
-Herregud, Ather, du fikk meg til å tro at det var snakk om måneder.
*biter seg i leppa*
-Kan jeg hente noe smertestillende til deg..?

Abraxas:
-Ikke sant..
*smiler fort til henne*
-Jeg vet at det sikkert ikke er noe du og Sina vil, men..
-Det er det som er best for barna, tror jeg.

Ather:
- Nei ingenting hjelper...
*smiler stramt*
- De er usikre.. men ja..
*lukker øynene*
- År.. det er snakk om år

Therana:
- Jeg er enig
*smiler sårt*
- De har blitt tatt for mye ut og inn... og nå er vi her...
*sukker tungt*
- Foreløbig...

Sina:
*innser brått at det kanskje ikke er en lettelse å høre likevel når hun ser uttrykket hans*
*strekker seg frem og tar hånden hans*
*klemmer den hardt mellom sine*
*vet ikke hva mer hun kan si*

Abraxas:
*rynker pannen og ser på henne*
*rister på hodet*
-Ikke si det. Dere skal ikke noe sted fra nå av.

Ather:
- Det har satt seg..
*klemmer hardt tilbake*
- Og jeg kommer til å bli lam..
*unngår å se på henne*

Therana:
*ser lett på ham*
- Vi får nå se....
*biter kjeven sammen*
- Når vinden snur og fyrsten finner ut han trenger flere arvinger

Sina:
*svelger hardt og senker blikket*
*bøyer hodet og puster tungt ut*
*løfter hodet igjen etter en liten stund og ser på ansiktet hans*
*rynker pannen når hun ser han ser en annen vei*
-Ather...

Abraxas:
*fnyser*
*ser rett fremfor seg*
-Han trenger da virkelig ikke flere.

Ather:
- Etter det vil organene svikte og jeg dør.
*snur blikket mot henne*
*stiv i blikket*

Therana:
*må nesten flire*
- Sier du..!
*liksom måper mot ham*

Sina:
-Ather...
*ser bedende på ham*
-Vær så snill og ikke prat slik.
*kjenner seg tørr i munnen*
-Vi finner en løsning på det..!

Abraxas:
-Det har jeg heller ikke planer om
*smalner først øynene mot henne, før han flirer*
-Jeg trodde jeg var steril, husker du?

Ather:
- Dere sier så...
*kjenner det er deilig at hun viser så tydelig hva hun synes om ham*
*smiler sårt*

Therana:
- Ja det hjelper ikke det.. du har jo hundre fra før..
*smiler spakt*
*senker blikket*
- Rart..

Sina:
-Og vi mener det.
*smiler spakt tilbake til ham*
*rekker ut hånden for å stryke ham på kinnet*
-Du kan ikke gi opp, Ather...
-Og du ser ut som en mann som har gitt opp.

Abraxas:
-Hundre...
*ser på henne med et hevet bryn*
-Jeg har like mange som deg nå, du vet det?

Ather:
*lar henne stryke ham over kinnet*
*kjenner han mister smilet*
- Jeg er bare sliten..
*hvisker stille*
- Jeg har ikke gitt meg ennå

Therana:
*sukker tungt*
*rister på hodet*
- Ja..
*biter kjeven sammen*
- Hva tror du det betyr... at Adrian er så vanskelig å få kontakt med nå?

Sina:
*nikker rolig*
-Fint.. det er jeg glad for å høre.
-Det er lov å være sliten.
*smiler spakt til ham*
-Vi kan være litt slitne sammen.. så kan de andre gjøre alt det tunge arbeidet som kreves fremover.

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Jeg kjenner ham ikke, men...
-Det ble tross alt gjort et kupp mot ham.
-Han vil vel holde hodet litt lavt.. jeg går ut fra at du ikke var særlig populær der?

Ather:
*smiler spakt mot henne*
*lukker øynene et lite sekund*
*puster seg igjennom de verste smertene som setter i*

Therana:
- Det var det jeg var..
*smiler stramt*
*legger armene om seg selv*
- Men det likte jo selvfølgelig ikke Ruby.
*hever øyenbrynet*
- Ter var jo fyrste... Ruby kommer ikke fra en fyrste familie.. bare adel
*trekker på skulderen*

Sina:
*vet ikke hva hun skal gjøre*
*blir sittende med ham mens han kommer seg gjennom det*
*holder hånden hans lett i sin*

Abraxas:
-Ja, akkurat.
*himler raskt med øynene*
-Skal innrømme at jeg ikke har helt styringen på det der..
*smiler fort til henne*
-Gi det bare litt mer tid.

Ather:
*åpner øynene etter en stund*
*smiler stramt*
- De må snart dra igjen... ungene..
*ser forskende på henne*

Therana:
*nikker stille*
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt*
- Vente er så jævlig..

Sina:
-Jeg vet det...
*svelger tungt*
*kjenner det stikker i magen ved tanken*
-Heldigvis bare én av dem som går på skole.

Abraxas:
*legger hånden til armen hennes*
*nikker*
*klemmer lett om den før han trekker den bort igjen*
-Tro meg, jeg vet det.