Harry Potter - New and Improved

Sina:
*er glad Ather er der for å prate med henne*
*kjenner hun er på randen av nedbrytning*
*kjemper mot tårene med tanke på hva Angela har opplevd*

Angela:
-Det er jo ikke..
*sukker*
-Jeg vet jo det!
*ser tilbake på ham, men kjenner hun ikke klarer å holde ansiktet alvorlig*
*kjenner underleppen begynner å skjelve*
-Jeg vet det!
*bøyer seg frem og legger ansiktet i hendene*

Ather:
*stryker henne rolig over ryggen*
*setter seg inntil henne*
*lar henne bare gråte fra seg*
*sender Sina er stramt blikk*
*kan ennå høre Lewis sin kjefting fra gangen*

Sina:
*holder seg selv igjen fra å gå ut og legge hendene om Theodins og Theranas hals*
*kommer bort og setter seg på andre siden av datteren*
*kysser henne mykt i håret og stryker henne på ryggen*
-Dette går bra skatt...

Angela:
*kjenner foreldrene støtter fra hver sin kant*
*gråter så stille hun kan*

Ather:
*stryker henne over ryggen*
*hører det smeller med dører nede i gangen*
*ser forsiktig på Angela*
*nikker kort til Sina, vil de skal være tause til Angela tar ordet*

Sina:
*møter Athers blikk og smiler stramt*
*stryker datteren gjennom håret som enda er litt vått*
*er stille lenge før hun endelig sier noe*

Angela:
*kjenner det kniper i magen*
*har en ekkel følelse av å ha forrådt kjæresten*
*hvisker mellom fingrene*
-Må jeg slå opp med han?

Ather:
- Det bestemmer du selv.
*ser rolig på henne*
- Jeg ser dere er glade i hverandre....
*biter kjeven sammen*
- Men dette bør snakkes om før dere blir overlatt alene igjen.

Angela:
*ser bare inn i hendene sine*
*men kjenner det blir slitsomt å holde armene oppe så lenge*
*trekker dem omsider bort og kjenner morens hånd er der for å tørke kinnene hennes*
-Vi kan vel snakke alene?
*snufser*

Ather:
- Ja men jeg synes vi alle skulle snakke sammen først..
*hører det banker forsiktig på døra*
*snur på hodet*
*ser Lewis kommer inn med Theodin og Therana bak seg*
*ser Theodin holder blikket stivt i bakken*
*kan se at søsteren har nylig grått*
*retter seg bedre opp*
*kremter lett*
*ser fort på datteren*

Lewis:
*uttrykksløs i ansiktet*
- Theodin har noe han vil si til Angela.
*ser kort og nådeløst på sønnen*
*skubber i ham når han forholder seg taus*

Therana:
*vil bryte inn når han skubber i ham*
*tar et steg frem for å stille seg mellom dem*
*stryker sønnen over ryggen*
*smiler sårt mot ham*

Theodin:
*klarer ikke løfte blikket*
- Un..
*kjenner stemmen sprikker*
*svelger hardt og kremter*
- Unnskyld Angela

Sina:
*ser hvor kjærlig Therana er ovenfor Theodin, selv nå*
*men ser også hvor hard og kald Lewis er*
*og hvordan Theodin står ubehagelig mellom de to*
*stryker datteren lett over ryggen og senker blikket til henne*

Angela:
*knepper om hendene sine*
*kjenner de er gjennomvåte av svette når hun ser på familietrekløveren*
-Det går fint, Theo.
*ser han ikke vil møte blikket hennes*
-Det går fint assa...
*lar blikket gli videre til Lewis*
*hørte hvordan han brølte i gangen*

Lewis:
- Godt..
*ser fort på sønnen*
*gir ham et klapp på skulderen*
*sukker stille*
*smiler fort mot Angela*
- Det skal ikke skje igjen, hva?
*ser over på sønnen*
*ser han rister på hodet og ikke vil se opp*
- Bra.
*håper det kan bli med det*

Therana:
*stryker sønnen over ryggen*
*smiler forsiktig*
- Flink du er..
*hvisker mot øret hans*
- Kom..
*ser kort på Sina*
*trekker med seg sønnen ut*

Angela:
*ser noe forvirret etter kjæresten*
*hadde trodd han ville si noe mer enn bare det*
*skjønner ikke hvorfor han ikke engang så på henne*
*snur hodet bort og ser inn i veggen*
*kjenner tårene truer med å komme igjen og presser dem bort så godt hun kan*

Sina:
*ser rasende etter Therana*
*må holde seg igjen for å ikke løpe etter henne*
*ser fort på Ather og hever brynene spørrende*
"Hva nå...?"
*ser ned på datteren som ser enda mer lei seg ut*

Lewis:
*kan se at Angela virkelig ser knust ut*
*kremter lett*
- Jeg beklager virkelig dette her..
*smiler stramt*
*ser ned på Angela*
- Han ble utrolig lei seg og flau..
*drar hånda igjennom håret*

Sina:
*nikker rolig og stryker datteren over armen*
-Kanskje de kan prate sammen i morgen tidlig.
-Jeg tror Angela vil det i alle fall?
*ser spørrende på datteren og ser hun nikker*

Lewis:
- Da sier vi det.
*smiler forsiktig mot henne*
*kremter lett*
*kastet et blikk mot døra*

Sina:
*smiler strammere*
-Du vil vel være med sønnen din?
*fortsetter å stryke Angela over armen*

Lewis:
- Ja.. bør vel det..
*kremter lett*
- Emily er med Alva og Cario på kjøkkenet.. Noira også.
*smiler fort og går mot døra*

Ather:
*snur blikket ned mot datteren*
- Går det fint med deg?
*rynker pannen svakt*

Sina:
*kjenner magen vrir seg ved tanken på Emily med yngstebarna*
*men må bite det i seg*

Angela:
*nikker fort og tørker kinnene*
*har fått nok snakking for en dag*
-Ja.. kan jeg bare gå og legge meg?
*snufser og drar håret foran ansiktet*

Ather:
*ser sårt på henne*
- Det kan du om du er trett..
- Du vil ikke være med på kjøkknet?
*smiler forsiktig*

Angela:
-Nei...
*hvisker og rister på hodet*
-Helst ikke.
*tørker kinne igjen og igjen*
-Jeg tror jeg bare vil sove, hvis det er greit.

Sina:
-Det er greit.
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
-Du vet hvor du finner oss om det skulle være noe.

Ather:
- Du vil ikke ha noe kvelds inn heller?
*smiler forsiktig mot henne*
*hever øyenbrynet lett*

Angela:
-Nei, pappa
*blir mer irritert i tonen*
*reiser seg fra sofaen og trår over gulvet*
-Jeg går på rommet og legger meg...
*går bryskt fra dem*

Ather.
*ser fort etter henne*
*sukker irritert*
*kjenner han ikke har mer tålmodighet å spille på*
*ser over på Sina*
- Ja... så...
*legger hendene til hoftene*

Sina:
*legger hendene til lårene og reiser seg*
-Jeg trodde vi minst hadde et par år på oss før vi måtte takle slike problemstillinger...
*sukker lavt*
-Åh, jeg får så vondt av henne, Ather

Ather:
*smiler stramt*
- Ja..
*sukker stille*
- Vi får la henne fortelle selv..
*biter kjeven sammen*
- Vi bør informere huslæreren også..
*ser forsiktig på henne*
- Går det bra med deg?

Sina:
*nikker til det han sier*
-Vel...
*smiler stramt og heiser på skuldrene*
-Jeg... vet ikke hva som gikk av meg ved bassenget.
*sukker lavt*
-Jeg husker knapt hva som hendte... jeg ble så redd da jeg så dem.