Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*kommer inn med Sophia i hånden*
*merker hun klemmer seg tettere inntil benet hans når hun ser Therana*
-Ser du ikke hvem det er?
*bøyer seg ned for å løfte henne opp*
-Det er jo mamma som er kommet tilbake til oss.

Therana:
*snur seg når hun hører noen kommer inn*
*stråler ut i et smil*
- Pia!!
*setter seg ned og åpner armene*
*stusser litt over at hun er så stille og beskjeden*
*men ser hun raskt spretter til når hun kjenner henne igjen*
*får datteren hoppende i armene*
*klemmer henne tett inntil seg*
- Gullet mitt..!
*kysser henne i håret*

Adrian:
*smiler spakt av de to*
*går bort for å se til tvillingene*
*sender jentungen et kort blikk før han løfter opp sønnen*
*legger ham til brystet sitt og kysser ham lett i håret*
-Endelig.
*smiler varmt mot Therana*

Therana:
*løfter Sophia opp med seg*
*smiler varmt mot Adrian*
*men kjenner en demper for lykken med tanke på de andre to barna*
- Hva har du å fortelle da Sophia?
*flirer svakt*
*hører hun fniser og babla setter i gang*

Adrian:
*skjønner han må overvåke Therana som en hauk*
*syns hun virker glad nok for å være her, men vet ikke hva slags informasjon engelskmennene har matet henne med*

Emily:
*ser inn på Ather som sier god natt til Alva*
*smiler spakt og går inn i stuen for å vente på ham*
*trekker bena opp i sofaen*

Therana:
*setter seg ned med Sophia og tvilligene*
*løfter opp Live*
*smiler varmt*
- Det er fælt.. melken er borte..
*ser sårt på Adrian*

Ather:
*kommer ned og siger ned ved siden av henne*
*smiler varmt og utmattet*
- Alt bra..?
*ser rolig på henne*

Adrian:
-Vi har ammer. De er vandt til dem.
*smiler fort til henne*
*stryker sønnen over hodet*
-De spiser godt har jeg hørt..

Emily:
*nikker rolig*
*lener den ene armen på sofaryggen og trekker hånden gjennom håret*
-Alt bra. Og med deg?
*ser forskende på ham*

Therana:
- Jeg ser det..
*flirer opp mot ham*
- Du og..?
*studerer ham*
*smiler lurt*

Ather:
*sukker tungt*
- Jeg hadde en diskusjon med en 10 år gammel Sina...
*himler med øynene*

Adrian:
*hever et bryn til henne*
*stryker sønnen rolig over ryggen*
-Pass deg. Jeg er fyrste igjen nå.

Emily:
*ser spørrende på ham*
-Åh?
*rynker brynene lett*

Therana:
- Derfor noen må tørre å si det
*flirer mot ham*
*men kjenner et stikk i magen*
« Helvette.. han har all makten»

Ather:
- Ja hun mener hennes behov er viktigere enn ungenes..
*biter kjeven sammen*
- Vil ha dem 50/50

Adrian:
-Ah.
*humrer lavt*
*kommer nærmere og kysser pannen hennes*
-Takk og lov at jeg har deg da.

Emily:
*rynker pannen hardere*
-Hun er jo akkurat kommet tilbake..?
*rister lett på hodet*
-Hun kan ikke mene det.

Therana:
- Her du..
*stikker ut underlippa*
*kysser ham lengtende*
*smiler svakt opp til ham når de slipper*
- Hva har skjedd..med alt her?
*ser spørrende på ham*

Ather:
- Åja..
*himler med øynene*
- Men jeg fikk snakket henne fra det med Cario..
*biter kjeven sammen*
- Men Alva kommenterte at Sina var rar.. så jeg er litt bekymret for å overlevere henne der og

Adrian:
-Hva har ikke skjedd..?
*slipper ut et sukk*
*setter seg bedre til rette*
-Ravel forrådte oss.. drepte sin egen bror.
*rister på hodet*
*biter kjeven sammen*
-Han oppdaget at Rafael hadde satt meg som sin etterkommer, og ikke ham.
-Jeg tror det var det som utløste raseriet.

Emily:
-Men hun vil ha dem hos seg selv?
*kan se at han er frustrert*
*sukker og strekker seg etter hånden hans*
*klemmer lett om den*
-Så hun ville ikke vært fornøyd med å komme hit for å være med dem..?
-Eller at du var der sammen med ungene?

Therana:
*setter seg nærmere ham*
*nikker til informasjonen*
*skjønner hun ikke får vite noe mer enn hun allerede vet*
*smiler ned mot Live*
- Hvordan går det med deg?
*ser sårt på ham*

Ather:
- Nei hun vil ha dem alene ..
*sukker tungt*
- Og du får liksom ikke se dem

Adrian:
-Bedre.
*smiler svakt og legger en arm om henne*
*støtter sønnen med den andre*
-Men mor er knust..
-Hun...
*rister på hodet*
-Ja, jeg vet ikke hvor mye lenger hun klarer å holde ut.

Emily:
*ser lenge på ham*
-Ja.. jeg har egentlig ventet på den.
*legger haken i hånden*
-Ga hun en grunn?

Therana:
*lener hodet mot skulderen hans*
*trykker Live tettere til seg*
*smiler sårt*
*kjenner hjertet føler med Delia*
- Hun har virkelig.. vært uheldig med mennene i livet sitt
*sukker stille*

Ather:
- Hun er redd Cario skal kalle deg mamma og ikke henne..
*himler med øynene*
- Han kaller meg mamma så sånn er det.. jeg ser ikke problemet

Adrian:
-Hun hadde endelig funnet en som ikke var helt sprø.
-Også skjer dette.
*rister på hodet*
*kysser Therana lett i håret*
-Det er nesten ikke til å fatte..

Emily:
-Jeg ser problemet..
*lukker øynene og sukker*
-Men jeg ville aldri ha...
-Jeg er ikke ute etter å ta plassen hennes..!
*ser på ham igjen*

Therana:
*hviler kroppen inntil hans*
- Ja..
*hvisker sårt*
« Ikke helt sprø....»
*kan ikke si seg enig i vurderingen*
*ser rolig ned på ungene*
- Sophia, så flink du er
*flirer av henne som danser på gulvet for å få oppmerksomhet*
- Hun er i full vigør.

Ather:
- Det er det vel ingen som tror heller..
*smiler fort mot henne*
- Det er helt på tryne å Teo det

Adrian:
*flirer mot datteren*
-Det er en som har savnet mamma.
*humrer lavt*

Emily:
*svelger og drar en hånd over pannen*
*skjønner ikke hvordan hun har klart å vikle seg inn i denne kompliserte familiesituasjonen*
*setter seg nærmere ham og lener hodet mot skulderen hans*

Therana:
*smiler varmt*
*sukker lettet ut*
- Jeg var redd hun hadde glemt meg.
*ser sårt på Adrian*
- Og du.. jeg var sikker på at du hatet meg

Ather:
*klemmer om henne*
*hviler hodet over hennes*
- Det er ikke fin feil... og ikke tenk på det
*hvisker*
- Sina har feil

Adrian:
-Hatet deg?
*ser forskende på henne*
-Og hvorfor i all verden skulle jeg det?

Emily:
-Jeg elsker ungene dine, Ather.
*sukker og ser opp på ham*
-Jeg vet godt at de ikke er mine, men jeg elsker som om de var det.

Therana:
- Du svarte meg ikke.. men Ruby gjorde det
*trekker på skulderen*
- Jeg fikk det bare for meg..
*biter seg i lippa*

Ather:
- Og jeg elsker deg for det
*hvisker mot henne*
*kysser pannen hennes*
- Og det ser alle

Adrian:
*sukker tungt*
-Ruby...
*visste ikke det*
-Da er det ikke så rart.
*smiler stramt*
-Jeg hater deg overhodet ikke, så det er klart.

Emily:
*nikker og svelger*
-Jeg elsker deg og.. så du vet det.
*smiler spakt til ham*

Therana:
*kan se han ikke var klar over det*
« Du har ikke så god kontroll nei...»
*smiler spakt*
- Godt det.

Ather:
- Så bra
*humrer lett*
*kysser pannen hennes*
*klemmer om henne*
*lukker øynene*

Adrian:
*reiser seg og legger sønnen ned i krybben igjen*
*kjenner det irriterte ham*
-Vi sees senere, hva?
*kysser pannen hennes raskt før han går*

Emily:
-Mm.
*klemmer godt om ham*
*lener kinnet mot ham*
-Hvordan er smerten i dag?