Harry Potter - New and Improved

Angela:
*ser vekk når stemmen hans brekker*
*svelger tungt og får en enda sterkere følelse av at hun ikke hører til*
-Det kommer sikkert til å gå fint snart...
-Hun kommer jo alltid tilbake

Noira:
*ser forsiktig på venninnen*
*biter seg i lippen*
- Mammaen din blir jo alltid frisk og..
*snufser svakt*

Angela:
*smiler spakt til Noira*
*tar det som et tegn på at ting er i orden igjen*
*nikker*
-Det går sikkert fint..
*strekker ut hånden til henne*

Noira:
*tar hånda hennes*
*klemmer om den*
*smiler spakt*

Lewis:
*innser hvor vanskelig det må være for ungene*
*sukker stille*
*blir sittende og iakta dem*
*smiler forsiktig*
- Ting er veldig rotette nå.
- Men dere er trygge her.. alle er trygge.. og vi må hjelpe hvetandre så godt vi kan.. men det er ikke alltid vi voksne vet best heller.. så det et fint når dere sier ifra
*ser rolig på dem*

Angela:
*smiler fort og nikker*
-Ja..
*klemmer tilbake om Noiras hånd*
*svelger hardt og og klemmer hardere om den*
-Vet du forresten hvordan det går med pappa?
-Han sier ikke så mye i brevene..

Lewis:
- Han har holdt kortene tett..
*smiler stramt*
- Det går bedre med ham.
- Husk at med Therana i Syria så kan hun kanskje få tak i en medisin jeg vet fungerer... moren min hadde samme sykdommen
*håper det vil lette noen av bekymringene hennes*

Angela:
*henger seg mer opp i moren hans*
*setter blikket sitt i ham*
-Overlevde hun?

Lewis:
*ser rolig på henne*
*svelger hardt*
- I mange år... men hun fikk mye annet som gjorde at hun døde til slutt.
*senker blikket kjapt*=

Angela:
*biter seg i leppa og nikker*
*vender blikket bort*
*ser han er lei seg*
-Jeg må gå og lese igjen tror jeg..

Theodin:
*ser over på Angela*
*biter seg hardt i lippen*
- Det ordner seg med Ather..
*sukker stille*
- Han er så seig

Angela:
-Jada..
*smiler fort*
*kaster sekken sin over skulderen*
-Vi sees i timen, Noira.
*kaster et fort blikk mot Theodin, men sier ingenting*
-Snakkes, Lewis..
*går raskt fra dem*

Lewis:
*ser rolig etter henne*
*smiler spakt*
*blir sittende en stund til med barna*

Angela:
*setter seg ned for å skrive til tanten i Syria*
*legger ved alt hun har funnet ut og alt faren har fortalt henne*
*aner ikke hvordan hun skal få sendt det avgårde*
*men vet hun må finne en eller annen måte sånn at Therana kan hjelpe*
*tar sjansen på ugleriet først, og ber om at det kommer frem*

Therana:
*sitter anspent under kvinnenes lunsj*
*biter kjeven hardt sammen når hun får øye på Ruby*
*synes hun ser overraskende blid ut*
*presser tankene bort på hvorfor*
*hører en tjener kommer med et brev til henne*
*tar takknemlig i mot det*
*trekker seg noe bort fra damene*

Delia:
*holder et øye med Therana når brevet kommer*
*studerer uttrykket hennes mens hun leser*

Therana:
*bretter brevet og legger det ned i kjolen*
*snur seg mot kvinnene rundt bordet hennes*
*smiler fort*
- Ja.. veldig populær visst..
*kremter fort*
*lar blikket vandre hvileløst*

Ruby:
*ser hun bretter brevet sammen*
*hever et bryn og legger vinglasset til munnen*
-Var det ungene dine?

Therana:
- Har du ingenting med.. deres majestet
*ser rolig over på henne*
*holder seg uttrykksløs*

Ruby:
*kan høre et kollektivt gisp gå gjennom bordet*
*smiler lett og setter fra seg glasset*
*snur seg tilbake til venninnene sine og fortsetter praten*

Delia:
*går ut fra at Therana og Adrian ikke hadde en så bra samtale*
*syns hun har sett anspent ut under hele lunsjen*
-Sophia ligner bare mer og mer på deg hver gang jeg ser henne.
*smiler vennlig*
-Det var mye Adrian i begynnelsen, men nå ser jeg mer av deg.

Therana:
*hører også gispene*
*har ikke tenkt å bli Rubys nikkedukke*
*snur seg like tvert bort fra henne*
*smiler vennligere mot Delia*
-Å... Jeg vet ikke om det bare er en positiv ting..
*smiler varmt*

Delia:
-Åh, joda.
-Hun er skjønn.
*smiler varmt*
-Minner mye om Isabell og.. må være noen familietrekk som går igjen.
*ser nedover mot prinsessen som har fått bli med i dag, ved Rubys side*

Therana:
- Kanskje det.
*smiler rolig og varmt*
*lar blikket gli ned mot Isabell*
- Hun blir mer og mer lik Christine for hver dag
*stryker hendene nervøst over lårene*

Delia:
-Ja. Jeg er enig.
*smiler spakt*
*snur blikket rolig mot Therana*
*syns hun ser noe stresset ut*
-Går det bra med deg, kjære?

Therana:
*smiler nervøst*
- Har du snakker med sønnen din?
*løftet blikket mot henne*

Delia:
-Ikke siden i morges.
*smiler svakt tilbake*
*spør ikke, venter på at hun skal fortelle*