Harry Potter - New and Improved

Therana:
- Han virket amper etter natten
*smiler stramt*
- Gikk alt bra eller etter planen?

Delia:
-Han var hos Ruby.
*smiler stramt*
-Det kommer nok bare av det.
*strekker seg etter glasset sitt*

Therana:
*kjenner sjalusien stikker i henne*
*senker stemmen*
- Åå..
*ser skrått på Ruby*
- Er det et krav hun har?
*sarkastisk*
- En natt i måneden.?

Delia:
-Hun er hans førstekone, Therana.
-Hun kan kreve hva hun vil.
-Problemet er vel at Adrian ikke gir etter.
*smiler stramt*
*skulle ønske han bare ville det*
*hater å ha Ruby i dårlig humør*

Therana:
*snur blikket ut i tomme luften*
*knytter hendene sammen*
- Nei han gir ikke etter med dørene..
*senker blikket*
« Du gjør dette for barna dine og for å ha kontroll...»
*prøver å fokusere*
- Og selvfølgelig... hun er første kone.

Delia:
*kan se at det plager henne*
*er ikke overrasket over det, vet at Ruby er like plaget*
*har hatt mange samtaler med henne*
-Situasjonen deres kommer neppe til å endre seg.
*smiler fort til henne*
"Så det er bare å finne seg i det..."

Therana:
*smiler fort mot Delia*
- Nei det gjør den ikke..
- Men jeg blir nok ikke kone med det første..
*senker blikket*

Delia:
-Du skal ikke se bort fra det.
*smiler oppmuntrende til henne*
-Har du lyst til å bli hans kone?

Therana:
- Lewis er min ektemann.. og han har gjort det tydelig at det ikke kommer til å forandre seg..
*hever øyenbrynet lett*
- Og vi er gift etter deres lover..
*ser rolig over på henne*
- Så hva jeg vil betyr lite

Delia:
*må smile*
-Adrian er fyrste, Therana.
-Hvis han vil oppløse ekteskapet deres, kan han det.
*løfter opp vinglasset sitt*
-Men du vil kanskje forbli gift..?

Therana:
*ler lett med henne*
- Selvfølgelig... han er fyrste.
*unngår spørsmålet hennes*
- Denne Malic..
*senker stemmen noe*
- Er han på frierfot?
*ser rolig opp på henne*

Delia:
*hever et bryn mot henne*
*snur på hodet og senker stemmen*
-Hvorfor spør du om Malic?

Therana:
- For jeg tenker på deg
*ser rolig opp på henne*
- Det hadde vært råttent om han allerede..
*trekker på skulderen*
*vil vite mer om mannen som virker å hate henne*

Delia:
*blir stram om munnen*
-Du skal ikke tenke på Malic.
*smiler kort*
-Og i alle fall ikke på meg og ham.
-Han er et fælt menneske.
*nipper til vinen sin igjen*
-Han har vel prøvd å smiske seg innpå deg?
-Ikke fall for det.

Therana:
- Ja han var... virkelig ubehagelig..
*senker stemmen ytterllgere*
- Han så nærmest ut til å ta meg med blikket..
- Til og med Ruby virket ukomfortabel

Delia:
-Han har aldri vært særlig god mot henne.
*smiler trist*
-Det er vel derfor hun på mange måter er blitt som en datter for meg.
*ser over på Ruby*
-En kjærlig far er sjeldent i dette riket..

Delia:
-Han har aldri vært særlig god mot henne.
*smiler trist*
-Det er vel derfor hun på mange måter er blitt som en datter for meg.
*ser over på Ruby*
-En kjærlig far er sjeldent i dette riket..

Therana:
*smiler kort*
- Ja.. dessverre
*nipper i drikken*
*smiler stramt*
- Godt Adrian er den han er... du har gjort en god jobb det Delia
*smiler varmere*

Delia:
*blir varm og ydmyk med en gang*
-Det er snilt av deg, Therana.
-Dere har en ganske lik fortid.. Er ikke rart dere fant sammen.

Therana:
*senker blikket noe*
- Ja.
- Det har vel alltid vært «noe» der...
*smiler svakt, lurt*
*sukker stille*
- Men du sier noe der... vi er veldig like.. og det er kanskje ikke alltid bra det heller..
*heller resten av glasset i seg*
- Han ble fryktelig sint i dag morges.. men det ble jeg også..

Delia:
*nikker mot tjeneren og ser han kommer for å fylle opp Theranas glass igjen*
-Oppdaget han Theodin?
*strekker ut sitt glass og, og får det toppet*
-Var det dét dere kranglet om?

Therana:
- Ja.. og ja..
*sukker tungt*
*smiler kjapt mot tjeneren*
- Det ble det...

Delia:
-Han kan være egen og sær inniblandt.
*smiler spakt til henne*
-Men bær med ham, kjære.
-Han mener det godt, både for deg og barna.

Therana:
- Ja..
*ser rolig over på henne*
- Men jeg har også andre barn..
*smiler stramt*
- Og de.. naturlig nok.. er ikke så prioritert hos ham.. men de er det for meg
*senker blikket*
- Men det virket som han til slutt forsto..

Delia:
-Åh?
*rynker pannen lett*
-Kom dere til enighet?
*smiler fort*
*men kjenner seg urolig*