Harry Potter - New and Improved

Therana:
*smiler varmt mot mengden når jubelen kommer*
*klemmer bedre om ham*
*speider blikket utover mengden*
*kan se Delia blant dem, men synes ikke å se Ruby*
« Min natt som dronning... la meg vise dem»
*vet hun må sjarmere dem alle*

Delia:
*har hørt Ruby smelle og skrike til tjenerne hele dagen*
*bytter annethvert sekund mellom å tenke at Adrian valgte klokt, og at han er dum som et brød*
*kommer bort for å gratulere paret*
*kysser begges kinn*
-Du er nydelig, Therana.
*smiler varmt mot henne*

Therana:
*smiler varmt tilbake mot svigermoren*
- Tusen takk..
*senker blikket sjenert*
- Du også
*legger hodet på skakke*

Malic:
*står med en gruppe rådsmedlemmer lengre bak i salen*
*myser mot fyrsten og konen*
*biter kjeven sammen*
*gjort det han kan for å stanse det*

Delia:
*kan se at Adrians blikk går mot Malic*
-Ikke tenk på det i kveld, skatt.
-Nyt kvelden og hverandre. Hverdagen kommer snart nok.
*klemmer om hendene hans*
*løfter opp skjørtet og lar dem hilse på nestemann*
*smiler kaldt mot Malic på vei forbi ham*

Malic:
*ser kjølig etter Delia*
*innser han må gå frem også*
*siger frem i mengden mot ekteparet*

Therana:
*gjør sitt beste for å sjarmere*
*kjenner Adrians grep blir hardere når Rubys far nærmer seg*
*ser fort på fyrsten*
*kjenner et gufs går igjennom henne*

Adrian:
*smiler stramt mot Malic*
*ser han ikke er fornøyd, og at det er stoltheten hans som bærer ham over gulvet*
*tar imot hånden hans og trykker om den med begge hender*
-Jeg visste ikke at du hadde tenkt å komme.

Malic:
*bukker kort*
- Jeg er din ydmyke rådgiver
*smiler kort*
- Gratulasjoner er på sin plass
*lar blikket gli over på Therana*
*smiler noe lettere*
- Jeg ønsker dere alt hell.. og mange, mange arvinger

Therana:
*klemmer hardere om Adrians hånd*
*smiler fort mot Malic*
*vil ikke vise det, men kjenner han treffer blink*
*livredd for hva resultatet av kvelden blir*
*og smerten det vil ta å kunne gi Adrian det han vil ha*

Adrian:
*kjenner hvordan grepet hennes strammes*
*forstår hun ikke liker denne mannen*
-Takk, Malic.
*smiler strammere*
-Dine lykkeønskninger betyr mye.

Therana:
*klemmer seg tettere inntil Adrian når Malic forsvinner*
*smiler nervøst*
- Beklager.. han gir meg frysninger..
*ler lett*
*strekker seg opp og kysser kinnet hans*

Adrian:
-Jeg vet det.. han kan være uhyggelig.
*strammer grepet om henne*
*merker at hun er anspent*
*kysser henne ved øret*
-Og slapp av.. du får sove alene om det er det du ønsker.

Therana:
*ser kort opp på ham*
*rister kort på hodet*
- Du vet det ikke er det jeg vil..
« Hvor mye lengre hadde du orket?»
*snur blikket mot de andre*
« Og hvem andre hadde holdt deg med selskap?»
*kjenner det strammer seg i brystet*

Adrian:
*leter i blikket hennes så lenge hun holder hans*
-Vi kan snakke om det senere.
*smiler fort*
*gjør ferdig hilserunden før han trekker henne med ut på dansegulvet*

Therana:
*klemmer seg inntil ham på dansegulvet*
*legger merke til at han knapt rører alkoholen*
- Er du stresset?
*rynker pannen svakt*
*stryker hånda over håret hans*
*smiler mykt*

Adrian:
-Stresset?
*ser undrende ned på henne*
*klemmer henne godt inntil seg med hånden på korsryggen hennes*
-Jeg har ingen grunn til å være stresset nå..
-Med verdens vakreste kvinne inntil meg og alle barna sovende.
*humrer*

Therana:
*smiler lurt tilbake*
- Så bra.
*bøyer seg opp og stjeler et kyss*
- Endelig føler jeg at jeg ikke stjeler deg lengre..
*legger hodet på skakke*

Adrian:
*smiler lurt*
*stryker hånden forsiktig om på ryggen hennes*
-I lige måde.
-Du trenger ikke tenke på Lewis lenger.. du er fri fra ham.

Therana:
*smiler varmere*
- Men nå må jeg holde ut med deg
*huffer lett*
*flirer*
*klemmer seg tettere inntil ham*

Adrian:
*nyter å se henne smile*
*humrer lavt*
-Ikke lenge om det er sånn du skal snakke til din ektemann.
*klemmer godt om henne*

Therana:
- Tåler du ikke såpass var det dårlig valg av kome du tok deg
*flirer opp til ham*
*prøver å kaste bekymringene noe bort og nyte kvelden*

Adrian:
*får avbrutt kvelden når en tjener kommer for å hviske i øret hans*
*blir stram og munnen og alvorlig*
-Følg Therana til værelset sitt.
*kysser kinnet hennes og blir med vaktene mot Rubys værelse*
*kan høre oppstyret hun har satt i gang på lang vei*

Therana:
*stivner til*
*rynker pannen hardt*
- Adi..?
*ser skremt etter ham*
*snur blikket etter Delia*
*legger armene i kors*

Malic:
*får også for øret at datteren tørner*
*går rolig etter Adrian og følget*

Delia:
-Kom, skatt.
*legger armen vennlig om Therana*
-Han kommer nok snart tilbake.
*smiler beroligende til henne*
*fører henne med seg den andre veien*

Adrian:
*ber vaktene fyre en våde så lyden ikke skal gjalle gjennom alle gangene*

Ruby:
*hører Adrians stemme sammen med vaktenes*
*løfter hånden og slenger den mot døren*
*ser stolen ved vinduet fyker mot den og smadres i stykker*
*ser vaktenes ansikt raskt forsvinner*
-Bare Adrian
*freser iskaldt*

Therana:
*kjenner seg brått noe lettet over at Ruby ødelegger kvelden*
*men samtidig veldig urolig ettersom hun blir sendt bort*
- Tar hun det så ille?
*ser fort på Delia*
*går fort med henne*
*vil ikke stå i veien*

Malic:
*hører datteren innenifra*
*forvandler seg til en flue*
*flyr lydløst inn på rommet før tjenerne forsvinner*

Delia:
*smiler fort mot Therana*
-Hun kan være sta.
*svelger hardt når hun ser fremfor seg igjen*
*syns virkelig synd i Ruby*

Ruby:
*skriker og roper mot Adrian*
*lar ham gjennomgå*
-Du lovet meg at det ikke ville skje igjen!
*legger begge hendene mot brystet hans og skubber ham bort*
-Etter alt jeg har gjort for deg, etter alt jeg ofret!

Adrian:
*lar henne få ut det hun trenger*
*men griper om hendene hennes når hun skubber i ham*
*setter blikket hardt i henne og kniper om håndleddene*
-Ikke snakk til meg om oppofrelse.
*kan være like kald*

Therana:
*kan brått se hvor Delias lojalitet ligger*
*blir stille og går med henne*
*takker henne kort når hun ankommer værelset*
*går inn alene*
*synker ned på senga i brudekjolen*
*legger hendene foran ansiktet*
*kjenner masken faller og tårene renner*

Malic:
*lytter intenst til Adrian*
*har hørt datterens versjon gang på gang*
*spent på hvor mye Adrian vektlegger brikkene*