Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Tomas?
*stivner og ser på ham*
*kjenner sjalusien brenner i ham*
- Han er ei pingle...
*fnyser*

Therana:
- Tårnet.
*løper nedover med henne*
*kan se hoffet sender dem forundrende blikk*
- Det er han som har ult.
*kan ikke se vaktene ved døren*
- De må være oppe med ham..
*lar Delia løpe opp først*

Max:
*trekker på skuldrene*
-Var bare det jeg så..
*ser fort på ham*
-Betyr sikkert ingenting.

Delia:
*dytter seg forbi dem som står i veien for henne*
-Rafael?!
*kjenner hjertet dundrer i brystet*

Theodin:
*har også sett dem*
*biter kjeven sammen*
- Vi får se..
*senker blikket*

Irna:
*sitter fremdeles med brorens hode i fanget*
*stirrer med store øyne opp på Delia*
*slipper broren når vaktene tar noen skritt bak*
- Han er hardt skadet.
*drar bort en engang hvit skjorteflik*
*lar henne se det betente såret*
- Jeg trodde han var død, men han kommer av og til nesten til bevissthet!
*ser sårt ned på broren*

Max:
*ser han blir lei seg*
-Du..
-Gi deg.. alle ser hun er forelsket i deg og.
*smiler svakt til ham*

Delia:
-Gi meg plass!
*freser til vaktene rundt*
*kneler ned ved søsknene og drar frem den lille vesken sin fra kappen*
*kjenner hun skjelver på hendene, gjør sitt ytterste for å stanse det*
*klarer ikke å se på ansiktet hans*
*og kjenner det er like smertefullt å se på såret*
*smører et tykt lag med krem på og river av en stoffbit fra det tynneste laget fra kappen*
*binder det så godt hun kan*
-Få ham til sykestuen.
*Trekker seg unna så vaktene kan gjøre sitt*

Theodin:
*smiler stramt*
- Ja..
*ser brydd bort*
*sukker tungt*
- Det går seg til..
*kjenner ikke orker å snakke mer om det*

Irna:
*slipper motvillig broren når vaktene løfter ham opp*
*er kjapt oppe på bena og ser etter ham*
- Vær forsiktige..!!
*biter seg på knokene på hånda*
*kjenner tårene siler*

Therana:
*ser forskrekket fra den ene til den andre*

Delia:
*skyndter seg ut etter Rafaels skikkelse*
*tenker ikke over Irna og Therana engang*
*vil bare følge med ham*
*ber vaktene få t ak i resten av urtene hennes *

Therana:
*hadde ikke trodd Irna var våken*
- Kom med meg.
*smiler stramt mot henne*
- De vil nok snakke med deg uansett..
*kan se Irna er blitt vemmelig tynn*
*snur ansiktet bort fra stanken*
*leder Ann ned trappen*
*ser seg kort over skulderen*
*ser hun har store problemer med å komme ned trappen*
« Hun kommer seg ingen steder iallefall..»

Irna:
*kommer ned trappen og føler benene skal kollapse*
*stanser opp og lener seg mot veggen*
*lar solstrålene kysse huden hennes*
*puster tungt*
*kniper øynene sammen mot det sterke lyset*

Adrian:
*er på vei i rasende fart for å finne Therana*
*finner henne ikke på værelset sitt*
*får høre fra en vakt hva som har hendt*
*stivner til og går rett i motsatt retning mot sykestua*

Therana:
*blir stående og betrakte Irna*
*gremmes av hvor mye hun har forfalt siden siste hun så henne*
*biter kjeven sammen*
*går sakte mot henne*
- Kom..
*legger nølende en arm om henne*
- Bli med meg.
*får henne med seg mot sykestua*

Rafael:
*kjenner brått smerten skyter igjennom*
*brøler av all kraft*
*hører andre stemmer rundt seg*
*prøver å åpne øynene men kjenner de er klistret sammen*
*griper tak i noen ved siden av seg og dytter dem bort*

Delia:
*skvetter når han tar i bruk stemmebåndene sine*
-Rafael!
*ser sykepleieren blir sendt rett i veggen*
*sukker og ser mot legene som står litt forskrekket rundt*
-Bind ham.. jeg må heale det såret
*ser de gjør det, og kommer nærmere igjen*
-Jeg vet det gjør vondt, skatt..
*hvisker idet hun knyter opp den provisoriske forbindingen hun laget*

Adrian:
*stirrer på Rafael fra andre enden av rommet*
-Det er ikke sant....
*snur seg idet han hører skritt*
-Therana..
*rynker pannen hardt når han ser hvem hun har med*
-Hva gjør du?

Rafael:
*hører brått en stemme han kjenner*
*stønner av smerte*
*men lar henne komme til*
*graver hendene inn i madrassen og undertrykket Mertebrølene*
*kjenner svetten renner over hele kroppen*

Therana:
*merker hvordan Irna krymper seg inntil henne*
*ser fort mot Rafael i det han brøler til*
- Irna har holdt Rafael i livet.
*ser bestemt på Adrian*
- La henne få en seng her..!

Delia:
*har lyst å gråte når hun ser hvor vondt han har det*
-Hvem har gjort dette mot deg...?
*hvisker*
*ser en av pleierne endelig kommer med smerte stillende*
*ber henne samtidig trekke for forhenget, vil ikke at noen skal se ham slik*
*legger glasset til leppene hans*
-Drikk.. svelg dette, det blir bedre da..

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker en av pleierne til seg og ser de raskt gjør som Therana sier*

Rafael:
*kjenner noe kaldt mot lippene*
*åpner de knusktørre lippene*
*svelger grådig*
*kjenner han klarer å fokusere*
*løfter hånda etter stemmen hennes*

Irna:
*hvisker et takk mot Therana*
*unngår å se mot Adrian*
*er ikke like naiv som Therana, er klar over at hun snart er tilbake i tårnet*

Therana:
*legger armene om seg selv*
*kjenner lukten av Irna har satt seg i klærna*
*ser forskende på Adrian*
- Visste du det..?
*senker stemmen og blikket*

Delia:
*sukker lettet når hun ser ansiktet hans blir mykere og smerten forsvinner*
*ser vaktene løsner bindene hans*
*lukker øynene når hånden hans finner kinnet hennes*
*antar han kjenner hvor vått det er*

Adrian:
*hever lett et bryn*
-Visste hva?
-At Rafael er i livet? Nei.
-At Irna holdt ham der? Nei.
*freser lett*
-Hvor lenge..?!

Rafael:
*kjenner med ru og sprukne fingre over det myke kinnet hennes*
*kjenner pusten faller mer til ro og hva enn han fikk virker*
*stryker forsiktig frem og tilbake*
*lar hånda sige sakte ned*
*faller til slutt i søvn*

Therana:
*hører han blir hard i stemmen*
*snur blikket mot Irna*
*håper hun kan svare bedre*

Irna:
*løfter blikket forsiktig*
*må kremte for å få frem stemmen*
- 22 dager og 23 netter.
*lener seg forsiktig tilbake i putene*
*lukker øynene smertefult*

Delia:
*viker ikke fra sengekanten hans*

Adrian:
-22 dager og...
*biter kjeven hardere sammen*
*drar en hånd over kjaken*
*puster tungt og irritert ut*
*kan ikke tro at ingen har oppdaget det*
-Hvordan kom han seg til deg?

Irna:
*senker blikket ned i hendene*
- Ravel.
*skjelver i stemmen*
*presser lippene sammen*
- Han... er død?
*løfter blikket mot Adrian*

Adrian:
*rynker pannen lett*
*nikker kort*
-Ravel er død.
-Hvordan kom Rafael til deg?

Therana:
- Ravel tok ham til deg?
*mild i stemmen*
*legger armene om seg selv*
*ser hun nikker*
*hever øyenbrynet lett*
- Kom han alene...?

Irna:
*møter Theranas blikk*
*rynker pannen svakt*
- Det var flere med ham..
- Jeg så ikke ansiktene deres..
*ser forskende på Therana*

Adrian:
-For 22 dager siden...?
*prøver å regne på det*
*svelger hardt og blir tørr i munnen*
-Det er ikke mulig.
-Så du Ravels ansikt, Irna?

Irna:
*løfter blikket mot Adrian*
*blir mørkere i blikket*
- Ja. Han er broren min. Jeg er sikker på det.
*biter kjeven hardt sammen*
- 22 dager siden..

Therana:
*kjenner et sukk i magen*
*snur blikket mot Adrian*
« Hva sa jeg?»

Adrian:
*snur seg på hælen og raser ut like raskt som han kom inn*
"Jævla Ruby....."
*men har ikke tid til å konfrontere henne*
*må samle rådet først*

Therana:
*ser triumferende etter ham*
*blir stående igjen*
*ser fort bort på Delia og Rafael*
*smiler forsiktig*
*lar Irna være i fred på sykestuen en stund*
*går rolig nedover gangen*
« Hva gjør Ruby når nyheten når henne?»
*kikker seg om etter henne*

Adrian:
*kommer hverken til Therana eller Ruby den natten*
*er oppe hele natten for å rådføre seg*
*rister på hodet når de begynner å snakke om Ruby*
*gnir seg i øynene*
-Hun var nødt til å rømme, hun kunne ikke bli der for å se ham dø.
-Da hadde vaktene hans fanget henne... hold henne utenfor

Malic:
*ser rasende mot rådsmennene*
- Er dere klar over hvilke beskyldninger dere utsetter datteren min for!?
*lener seg frem over bordet*
*freser rasende mot dem*
- Skam dere!
- Deres egen fyrstinne!