Harry Potter - New and Improved

Lewis:
- Ja..
*oppgitt i stemmen*
- Jeg får nesten dra til basen..
*biter kjeven sammen*
*går for å finne klærna*

Sina:
*drar en hånd over ansiktet og setter seg ned på sengekanten*
*svelger tungt*
-Lewis..
*sukker og løfter blikket igjen*
-Er det noe jeg kan gjøre..?

Lewis:
*ser fort på henne*
*ristet kort på hodet*
- Forbli like vakker.
*blunker til henne*
*får på seg klærna og går mot døra*

Sina:
*ser etter ham*
*krøller seg sammen på sofaen etterpå*
*kjenner ensomheten bølger over henne igjen*
*ser lengtende mot vinskapet på kjøkkenet*

Abraxas:
*ser opp idet han hører Lewis gjenkjennelige skritt*
*legger Live mot skulderen og går ham i møte*
-Der er du. Har du hørt det?
*ser alvorlig på ham*
-Therana og Adrian?

Lewis:
*ser kaldt på Abraxas*
- Selvfølgelig har jeg hørt det
*går med kjappe skritt*
*knytter hendene sammen*

Abraxas:
*kan med passende innlevelse forestille seg hvordan Lewis har det*
*lar ham gå*
*stryker datteren over ryggen*
-Jeg tror det er på tide at du og jeg drar hjem, lille tulle..

Lewis:
*går tilbake til basen*
*har en desperat plan i gjerdet*
*prøver å ordne til et møte med dronningen av Syria*

Ruby:
*rynker på pannen når hun får vite hvem som vil ha tak i henne*
*er ivrig på å bli kvitt Therana, og antar det er henne han vil prate om*
-Stell i stand peisen.
*går for å freshe seg opp før hun møter ham*

Lewis:
*gjør sitt beste for å fremstå så Draconiz som mulig*
*studerer sitt eget speilbilde*
*trekker bedre i kragen*
*går kjapt ut mot møtet*

Ruby:
*setter seg ned i lenestolen sin*
*bedt vaktene sine stå utenfor for å holde vakt*
*vil ikke ha noen avbrytelser*

Lewis:
*er meget skeptisk til å dra til Syria*
*men gjør alt for Ana*
*bedt om å bli møtt utenfor palasset*
*trer ut av peisen*
*går tre skritt før han bukker dypt*
- Fyrstinne Ruby

Ruby:
*strekker ut hånden sin så han kan kysse den*
*studerer ham i mellomtiden*
-Lewis Burke.
*smiler rolig*
-Så fint å endelig få et ansikt til navnet.

Lewis:
*trekker hånda hennes forsiktig til seg*
*lar lippene så vidt berøre hånda hennes*
*redd hun had dyppet den i gift*
- Ditt ansikt fyrstinne kan ingen ta feil av..
- Til og med i avkroken England kjenner vi til din ynde
*smiler stramt*

Ruby:
*hever et bryn*
-Men det er vel ikke mitt ynde du er kommet for å diskutere..
*gjør tegn til at han skal sette seg*
*smiler spakt*
-Fortell meg hva som plager deg.

Lewis:
*reiser seg rolig*
*nikker kort*
*setter seg kjapt ned i stolen*
*legger den ene foten over den andre*
- Det som plager meg... vil jeg anta også plager deg
*ser rolig på henne*
- Da kan det være godt å snakke om problemene... kanskje vi kan finne en felles løsning?
*hever øyenbrynet*

Ruby:
*smiler stramt*
*trekker på det*
*drar en hånd over stollenet*
-Vi kan prate i det uendelige.
-Men Adrian kommer ikke til å gi henne fra seg.
-Tro meg når jeg sier at jeg har prøvd.

Lewis:
*biter kjeven hardt sammen*
*knytter hendene om stollenene*
*fnyser lett*
- Du har gjort det lett for henne..
*smiler stramt*
- Lett for ham å føle noe for henne.
- Gjort henne til offer

Ruby:
*smiler syrlig*
-Tro meg.. hun kunne ha drept ungene mine, og han ville likevel trodd at jeg drev henne til å gjøre det.
*fnyser*
*ser rolig vekk*
-Jeg har gjort mitt ytterste.

Lewis:
*kjenner et stikk*
« Så hun har såpass kontroll på ham...»
*senker blikket noe*
- Hjelp meg å kidnappe henne tilbake.
- Og tro meg.. du skal slippe å se henne igjen.
*hever blikket*
- Adrian vil tro hun er død

Ruby:
*smiler spakt*
*snur hodet tilbake til ham*
-Hmm..
-Og hva vil stoppe henne fra å komme tilbake hit?
-Hun har to barn her.

Lewis:
- Jeg vil stoppe henne.
*ser med et matt blikk på Ruby*
- Hun har to barn hjemme også.

Ruby:
*nikker rolig*
-Og hvem vil du skylde drapet på?
-Den tar jeg ikke på min egen kappe.
*smiler stramt*

Lewis:
*smiler stramt*
- Dere må da ha noen fiender?
*hever øyenbrynet*

Ruby:
-Fler enn jeg kan holde styr på.
-Noe Adrian også er klar over.
*ser alvorlig på ham*
-Hadde dette vært enkelt, Lewis, hadde det vært gjort for lenge siden.
*sukker og reiser seg rolig*
*går over gulvet og hører kjolen slepe bak seg*
-Hvorfor vil du ha henne tilbake, når hun tilhører en annen mann?

Lewis:
- Hun tilhører meg.
*ser rolig etter henne*
*biter kjeven sammen*
- Det vil hun alltid gjøre.
*slår på stortromma*
- Therana er gravid med min sønn