Harry Potter - New and Improved

Sina:
*ser sårt på henne*
*svelger hardt*
*nikker stille*
-Klart...
*drar en hånd over kneet sitt*
-Hvorfor er du der, Ana...?

Delia:
*Rynker pannen*
-Hva mener du, skatt..?

Therana:
- For å gi dere denne infoen.
*ser hardt på henne*
*hever øyenbrynet*
« Hvordan våger du å anta noe annet?»
*snur blikket mot Lewis*
- Jeg må gå nå..

Lewis:
*kjenner det snerper seg i halsen*
- Ana.
*svelger hardt*
*ser hun forsvinner i røyken*
*drar en hånd over pannen*

Rafael:
- Han kom seg ikke ut alene.
- Han har støttespillere i palasset.
*snur blikket mot henne*
- Vi er nødt til å pille ut de råtne rekene

Sina:
*sitter igjen med like mye frustrasjon som isted*
*drar hendene over ansiktet og blir sittende med dem foran*

Delia:
*hever et bryn*
-Det ante meg..
-Problemet er å finne dem.
*smiler stramt*

Therana:
*kjenner pulsen hamrer i halsen*
*svelger hardt*
*drar hendene over ansiktet*
*går kjapt mot dusjen for å ordne seg til frokosten*

Rafael:
*blir hardere i blikket*
- Vi skal finne dem.
*klemmer om hendene hennes*
- Gjør meg frisk kjære.. og jeg skal finne dem
*løfter hånda mot kinnet hennes*
- Og ingen skal få røre deg igjen

Delia:
-Jeg tror det er deg vi bør være bekymret for skatt..
*lener kinnet mot hånden hans*
-Jeg er seig. Det er verre med deg.
*smiler spakt*

Rafael:
*hever øyenbrynet lett mot henne*
*humrer lett*
- Jeg lever gjør jeg ikke?
*trekker henne forsiktig mot seg*

Delia:
-Såvidt...
*reiser seg opp og setter seg ned på sengekanten hans*
*legger hånden til kinnet hans*
-Jeg elsker deg.

Rafael:
- Jeg elsker deg også..
*smiler varmt opp mot henne*
*kjenner han ikke har de kreftene han gjerne skulle ha*
*legger hånda i håret hennes*
*nyter synet av henne*

Delia:
*bøyer seg ned for å kysse ham*
*lar det bli kort*
*stryker ham gjennom håret og over pannen*
-Jeg skal be pleierne stelle deg litt etterpå..
-Skjegget ditt er uregjerlig.
*smiler spakt*

Rafael:
*hever øyenbrynet lett*
*fnyser*
- Gjør som du vil..
- Nå har du muligheten
*humrer lett*

Delia:
*smiler lurt tilbake*
-Akkurat..
*smiler varmere*
-Det gjør meg så glad at du er her.
*hvisker*
-Vi trenger deg virkelig.

Rafael:
*trekker henne ned til seg og kysser henne igjen*
*smiler varmt mot henne*
- Jeg elsker deg.
*får ikke sagt det mange nok ganger*
*slipper henne forsiktig*
- Irna... er hun her også?
*snur blikket bak Delia*

Delia:
*nikker kort*
-Hun ligger på en av de andre sengene her.
*stryker ham over hånden*
-Jeg skjønte det som at det er hun som har prøvd å holde deg i livet..?

Rafael:
*rynker pannen svakt*
*nikker stille*
- Ja... det må det være
*snur blikket mot Delia*
- Hun har isåfall vist hvor hennes lojalitet ligger.

Delia:
-Hun har vært der oppe lenge, Rafael..
*rynker brynene lett*
-Men det blir til syvende og sist opp til deg.
-Fyrsten er tilbake.
*smiler spakt*

Rafael:
- Hun har nok fått sine ordre.
- Om å la meg dø.
*sukker tungt*
- Og Delia..
*senker stemmen*
- Ruby.
*freser under pusten*
- Hold øye med henne.

Delia:
*rynker brynene og stryker ham over hånden*
-Det er ikke Rubys feil.
*nekter å se svigerdatterens mistak*
*skyver mistankene bort*

Rafael:
- Hold øye med henne
*fanger blikket hennes*
*hardere i blikket*
*er klar over det tette båndet mellom dem*

Delia:
-Hun har ingenting med dette å gjøre.
*blir like hard i blikket*
-Hva slags grunn har du til å anklage henne?

Rafael:
- Jeg hørte hennes stemme.
- Jeg er sikker.
*holder blikket hennes*
*hever øyenbrynet lett*

Delia:
*rister stille på hodet*
-Du hørte det du vil høre.
*smiler stramt og reiser seg fra sengekanten*
-Du er forvirret og trenger hvile.
-Jeg skal be dem komme med mer smertestillende..

Rafael:
*irriterer ham grenseløst at hun motsier ham*
*kjenner smertene river i kroppen når han spenner seg*
- Du har å høre etter meg..!
*freser mot henne*

Delia:
*pleier sjeldent å gjøre det*
*pleier for det meste å være enig med ham*
*men ikke om dette, ikke om Ruby*
-Hun er tilnærmet datteren min.
-Før du har direkte beviser, vil jeg ikke høre du si noe mer om henne. Forstår du?

Rafael:
*ser rasende på henne*
*rister sakte på hodet*
- Står du også med Ravel!?
*freser*

Delia:
-Hva er det du...
*stirrer på ham*
-Jeg har alltid stått ved din og Adrians side, alltid
-Ikke våg å anklage meg for noe annet.