Harry Potter - New and Improved

Rafael:
- Så sikker er jeg på Ruby
*freser rasende*
- Og snart skal hun henge dinglende som lokkemat for dragene!!!

Delia:
*stirrer på ham*
*roper på sykepleieren*
-Fyrsten er omtåket. Gi ham beroligende..
*snur seg på hælen og marsjerer ut*
*må finne Ruby med én eneste gang*

Adrian:
*har bedt om frokost på sitt private kammer i dag*
*og bedt tjenerne om å finne Therana*

Irna:
*ligger og lytter til brorens stemme*
*lukker øynene i det Delia fyker forbi*
*skjelver i sengen*
*løfter blikket mot en kalender*
« Tre år... Jeg har sovet i tre år»
*kjenner seg fryktelig lettet over å ha blitt tilgitt av Rafael*
*vet hun er nødt til å føye seg for å finne barna igjen*
« Om de lever»

Therana:
*får beskjed om at hun er ønsket hos Adrian*
*lar tjenerne banke på døren*
*går rolig inn og lar dem lukke døren bak seg*
*smiler fort mot Adrian*
- Er det en god morgen?

Adrian:
-Det spørs hvordan du ser på det
*kommer bort for å kysse henne*
-Rafael lever, men det gjør også Ravel.
*sukker dypt*
-Men la oss ikke prate om det..
*smiler spakt*
-Jeg håper du er sulten?

Therana:
*løfter lippene mot ham når han kommer mot henne*
*senker blikket når han sier at Ravel lever*
« Hva sa jeg?»
*vil ikke gni det inn, men hadde absolutt rett*
*smiler fort*
- Absolutt

Adrian:
-Godt.
*tar seg i å studere henne ekstra*
"Ser hun annerledes ut?"
*trekker ut stolen til henne*
-Hvordan føler du deg? Fikk du sove i natt?

Therana:
*legger merke til blikket*
*håper han har fått snakket med moren sin*
*smiler fort og setter seg ned*
- Nei.. ikke særlig.
*presser lippene sammen*
- For å være ærlig..
*løfter blikket mot ham*
- Men det kan jeg ikke tenke meg du har gjort heller

Adrian:
-Nei.
-Lyser det så tydelig av meg?
*humrer lett*
*setter seg rolig ned*
*lar tjenerne komme helle opp te til dem*
-Det har vært en lang natt..

Therana:
*strekker seg over bordet*
*finner hånda hans*
*smiler fort og sårt*
- Går det greit?

Adrian:
*nikker rolig*
-Men jeg håper ikke du har gledet deg for mye til fyrstinne-privilegier.
*klemmer tilbake om hånden hennes*

Therana:
*hever øyenbrynet*
- Du snakker til feil kone nå
*humrer lett*
*klemmer godt om hånda hans*
*kan se han er veldig tankefull*
*ser tjenerne trekker seg bort og ut*
*reiser seg og kommer rundt bordet til ham*
*legger hendene til kinnene hans og kysser ham mykt*

Adrian:
*rynker brynene lett*
*men smiler spakt når han får leppene hennes til sine*
*kysser henne mykt tilbake og legger en arm om henne*
*skyver stolen sin ut og trekker henne ned på fanget sitt*
-Hva var det for?
*stryker en hånd over magen hennes*

Therana:
*siger ned på fanget hans*
*smiler spakt*
*kysser ham mykt igjen*
- Du så ut som du trengte litt nærhet..
*stryker ham over kinnet*

Adrian:
-Snilt av deg..
*stryker henne over ryggen med den andre hånden*
*bøyer seg etter leppene hennes og møter dem på nytt*
*lar den ene hånden fortsatt hvile mot magen hennes*
*leter etter tegn på at det Ruby sa var sant*

Therana:
*møter lippene hans*
*legger hånda i håret hans og kysser ham dypere*
*kjenner hun selv savner nærheten til ham*
*legger ikke merke til at han leter etter noe, vet ikke selv at det er liv i henne*

Adrian:
*kjenner hun er ivrig*
*men vet hun vil stoppe ham før det går for langt*
*avslutter kysset og stryker henne på kinnet*
*møter blikket hennes og holder det*
-Hvor langt er du på vei?

Therana:
*smiler rolig ned til ham*
*rynker pannen ørlite*
- Med hva?
- Jeg har snakket med moren din.. hun sa hun kunne få noen til å ordne det.. så vi kan være sammen igjen
*bøyer seg ned mot lippene hans*

Adrian:
*holder henne igjen*
*rister rolig på hodet*
-Med barnet.
*stryker henne på magen*

Therana:
*ser skrekkslagent på ham*
*rynker pannen til dype furer*
- Hva faen snakker du om?
*kjenner pulsen stiger*

Adrian:
*vet ikke om hun spiller eller om det er en oppriktig reaksjon*
-Barnet ditt.
*tar hånden hennes og legger den under sin over magen hennes*
*holder blikket hennes*
*spør igjen*
-Hvor langt er du på vei?

Therana:
*kan se i øynene hans at han ikke lyver*
*prøver å komme seg av fanget hans*
*kjenner panikken tar fullstendig feste i henne*
- Det er ikke mulig!!!
*kjenner paniske tårer sprenger seg ut av lyenkroken*
- Lewis sjekket det!!
- Det var ingen barn etter Ravel!!
- De sjekket det her på sykestuen!!

Adrian:
*slipper henne så hun kan reise seg*
*lener seg bak i stolen*
-Så ikke mitt.. og ikke Ravel sitt
*hever et bryn*
-Da gjenstår to.

Therana:
*hører godt hva han insulinerer*
*stirrer på ham*
- Jeg sverger, jeg har ikke gjort det med noen!!!
*tenker panisk*
- Jeg sverger Adrian!!!
*skjønner hans grunner til ikke å tro henne*
- Jeg sverger
*hikser inn i hendene*
*legger dem foran ansiktet*
*kan virkelig ikke forstå det*

Adrian:
-Et barn blir ikke til av seg selv.
*reiser seg rolig*
*kommer bort mot henne og trekker hendene hennes bort*
-Ana.. du kan fortelle det til meg.

Therana:
*skvetter til når han holder om hendene hennes*
- Jeg vet ikke..!!
*hikser sårt opp til ham*
*ser bedende på ham*
- Få det bort.!!
*kjenner seg nærmest panisk med tanken på å bære frem enda et barn*