Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*nikker rolig*
*ser hun er helt panisk*
*smiler fort*
-Som du vil..

Therana:
*hikser fortvilt*
*lukker øynene og prøver å roe seg*
- Jeg har vært lojal Adrian!!
*ser bedende på ham*

Adrian:
*sukker tungt og klemmer om hendene hennes*
*drar henne til seg og kysser pannen hennes mykt*
*legger hodet over hennes*
*vet ikke hva han skal tro*

Adrian:
*sukker tungt og klemmer om hendene hennes*
*drar henne til seg og kysser pannen hennes mykt*
*legger hodet over hennes*
*vet ikke hva han skal tro*

Therana:
*hikser sårt inntil brystkassen hans*
*ser bare en annen løsning*
*kjenner pusten stanser opp*
*lukker øynene sårt når hun innser hva som må ha skjedd*
*begynner virkelig å hulke*

Adrian:
*stryker henne rolig over ryggen*
-Ana...
*hører hiksene river i brystet hennes*
*prøver å løfte haken hennes opp*
-Ana, snakk til meg.

Therana:
*skjelver i stemmen, klarer knapt snakke*
- Lewis.
*gråter så hun knapt ser Adrian*
*kjenner sviket river i henne*
- Han..
*klarer knapt forklare seg*
*hulker inntil ham*
*kjenner seg fryktelig naiv og dum*
*kjenner minnene delvis kommer frem*
*lukker øynene og klarer ikke si mer*
*føler hun knapt får puste*
- Jeg får.. ikke puste..!
*prøver å presse seg fra Adrian*

Adrian:
*slipper henne*
*går for å åpne vinduet til henne så frisk luft strømmer inn*
*står rolig og prøver å la henne roe seg*

Therana:
*siger ned på huk og prøver å roe seg*
*hulker inn i hendene*
*rister stille på hodet*
- Bruk verifiserum..!
*ser bedende på ham*

Adrian:
*nikker rolig*
*har gjort det klart allerede*
*setter seg på huk foran henne og rekker henne glasset*
-Her..

Therana:
*ser han allerede har hentet det*
*skjønner han virkelig ikke stoler på henne*
*kan ikke klandre ham*
*skjelver men drikker det ned*
*lukker øynene*
*venter på spørsmålene *

Adrian:
*hjelper henne opp*
*tar glasset fra henne og setter det fra seg*
*lar henne sette seg i den store sofaen, og setter seg i lenestolen ovenfor*
-Hva gjorde Lewis med deg?

Therana:
- Jeg var stresset og han gav meg beroligende
*klarer ikke helt se på ham*
- Han begynte å undersøke meg.. han ble sint når han så Ravels merke.. hans hilsen innpå låret mitt.
- Og jeg ble redd.. og han gav meg mer..
*rynker pannen svakt*
- Og han begynte å stryke meg over kroppen.
- Jeg husker ikke mer.
*løfter blikket mot Adrian*

Adrian:
*ser lenge på henne*
*nikker rolig*
*drar en hånd over kjaken*
-Tror du han forutså dette..?
-At hans barn ville beholde deg i England?

Therana:
*biter kjeven sammen*
- Ja.
*klemmer hendene sammen*

Adrian:
*benytter sjansen nå som hun ikke har noe annet valg enn å være ærlig*
*ser forskende på henne*
-Vil du tilbake?

Therana:
*hever blikket mot ham*
- Nei.
*glad han spør nå og ikke like før*
- Jeg savner ungene mine.. jeg savner familien min.. jeg savner Abraxas... men jeg vil være her
*håper han lar være å stille flere spørsmål nå*

Adrian:
*smiler spakt av svaret hennes*
-Og du elsker meg?
*føler seg brått veldig sårbar når han stiller det siste spørsmålet*

Therana:
*kjenner det knytter seg i magen*
*smiler forsiktig mot ham når han spør*
- Ja jeg elsker deg.
*rødmer*

Adrian:
*reiser seg fra lenestolen*
*legger hendene om kinnene hennes*
-Da finner vi ut av det andre.
*smiler spakt*

Therana:
*kjenner lettelsen skylder igjennom henne*
*reiser seg og legger armene om ham*
*klemmer seg hardt inntil ham*
*prøver å stanse tåreflommen som renner*

Adrian:
*kysser henne mykt i håret*
-Jeg skal snakke med mor og stormesteren..
*prater lavt ned mot henne*
-Du skal slippe å bære det barnet..

Therana:
*stryker ham igjennom håret*
*nikker inntil halsen hans*
*klemmer hardere om ham*
- Takk
*hvisker stille*

Adrian:
*kysser henne mykt i håret*
*blir stående og holde om henne*

Sina:
*føler hun har ventet i en evighet på Ather og ungene når de endelig kommer*
-Fikk du ikke Lewis sitt brev?
*ser forvirret og fortvilet på Ather etter å ha klemt Alva hardt og lenge*

Therana:
*trekker seg forsiktig fra ham etter en stund*
*tørker ansiktet*
- Unnskyld..
*smiler sårt opp mot ham*
*bøyer seg etter lippene hans*
*kysser ham mykt*
- Frokosten blir kald..

Ather:
*hever øyenbrynet lett mot henne*
- Jo.
*klemmer bedre om Cario*
- Vi kom så fort det gikk..
*sukker oppgitt*