Harry Potter - New and Improved

Ather:
- Ja.. det kjenner jeg
*humrer lett*
*klemmer rolig om henne*
*lar hånda gli over magen hennes*
- Du har sterke gener.. jeg skal være glad at Cario ligner litt på meg.. hun kommer til å ligne deg på en prikk

Lewis:
*drar hendene over ansiktet*
- Dere må dra i sikkerhet
- Jeg, Ather, Sina, Alva og Cario er i Syria
*orker knapt se på dem*
- Ungene er trygge på Galtvort. Søk tilflukt der.
- Ravel er i livet

Sina:
*løfter blikket til hans*
*kjenner øynene er fylt med tårer*
*og at underleppen skjelver*
-Tror du?

Abraxas:
-Faen, faen... faen!
*drar hendene over ansiktet*
*kjenner hjertet ligger som en sten i magen*
*visste han hadde rett i å ha en dårlig følelse*

Ather:
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Helt klart.
*smiler varmt ned til henne*
*kysser henne mykt*

Therana:
*ser brått Lewis foran peisen*
- Hva faen gjør du!?
*griper tak i vannet og kaster mot peisen*
*ser forbindelsen forsvinner*
- Kom deg ut av rommet mitt!!
*brøler mot ham*

Sina:
-Jeg er så splittet, Ather.
*hvisker, vil ikke at pleierne skal høre dem prate om det*
-Jeg er så redd.

Abraxas:
*hører Theranas stemme*
*og ser peisen plutselig blir mørk*
*drar hendene over ansiktet*
-Faen..!
*reiser seg opp*
-Det er ikke mulig..!

Ather:
- Hva er forskjellen mellom denne lille og Angela?
*ser sårt på henne*
*smiler spakt*

Sencario:
*står like forbauset igjen*
*snur blikket mot Abraxas*
- Situasjonen er farlig. Vi bør handle raskt
*går igjen mot peisen og fyrer den opp*
- Be moren din pakke.
*ser kort på ham*
- Og send brev til Galtvort. Jeg advarer Noah så lenge

Sina:
-Ravel kommer aldri til å gi seg før han har henne.
*ser sårt på ham*
-Skal jeg dra henne inn i et liv hvor hun må leve på rømmen med meg?
-Eller skal jeg gi henne til en far som alltid har ønsket seg et barn, og leve i fred med deg og våre?

Abraxas:
*gjør som faren ber om*
*kikker inn på kjøkkenet, og ser Larissa med en gang forstår*
*setter seg ned ved kjøkkenbordet til ungene og skriver til rektoren*

Ather:
*ser sårt på henne*
*sukker tungt*
- Det valget kan ingen ta for deg.
*smiler stramt*

Theodin:
*har på følelsen av at noe er galt*
*løfter blikket over frokostbordet og kan se Noira sitter og stirrer tomt foran seg*
*reiser seg fort og går bort til henne*
*legger hånda på skulderen hennes*

Noira:
*begynner å gråte*
- Noe er galt Theo
*ser frustert opp på ham*
- Pappa har ikke sendt brev i dag....
- Og avisene..
*peker mot aftenprofeten*

Sina:
*hikser lavt*
*ser opp på ham*
*smiler spakt gjennom tårene*
-Kan ikke du bare gjøre det?
*lener kinnet mot skulderen hans*

Angela:
*har heller ikke hørt noe fra foreldrene på to dager nå*
*kikker bort på Theodin og Noira, og ser at Noira tørker kinnene sine*
*rynker pannen*
"Det er sikkert ingenting.."
*vet Noira er sensitiv for tiden*

Ather:
*ser sårt på henne*
*stryker hånda over magen hennes*
- Jeg støtter deg uansett.
- Jeg har oppdratt Angela som min egen.. jeg kan gjøre det igjen

Theodin:
*ser kort på avisen*
*sett det mange ganger før*
*sukker tungt*
- Kom..
*trekker henne med seg*
- Vi prøver å kontakt mamma

Sina:
*ser varmt på ham*
*har ikke hørt han snakke om fremtiden på lenge*
-Du er en god mann..
*hvisker*
-Jeg elsker deg.

Angela:
*følger søsknene med blikket*
*har lyst å gå etter dem*
*men kjenner Tomas' arm om seg*
*blir sittende*

Ather:
*hadde aldri trodd han skulle bli bedre*
*gir seg litt håp til å tro*
*og vil ikke svartmale tilstanden hennes ennå*
*smiler spakt*
- Jeg elsker deg og

Theodin:
*får ikke kontakt med moren*
*kjenner panikken bruser i ham*
*kan se Noira også har panikk*
*ser brått et brev kommer susende mot dem*
*tar det fort opp og leser*
- Det er fra mormor..
*ser forskende på Noira*
- Hun.. ber oss om å vente her.. de kommer til skolen

Sina:
*kysser ham mykt på leppene igjen*
-Det er deilig å høre deg si det igjen.
*smiler spakt*
*kjenner hun ikke vil prate om babyen mer*
*tviler på at beslutningen blir opp til henne*

Lewis:
*endelig klart å roe Theranas sinne ned*
*fått et dypt kloremerke over ansiktet*
*kan se overarmene hennes begynner å bli Bø og svarte*
*sitter utmattet på sengekanten hennes*
*ser oppgitt på henne*
- Jeg ville aldri ha..
*rynker pannen smertefult*
- At du kunne tro jeg voldtok deg.
*biter kjeven rasende sammen*
*snur blikket bort*

Therana:
*har lagt armene om seg selv*
*sitter på den andre siden av sengen*
*nekter å se på ham, utgrått*
*kjenner armene gjør fryktelig vondt*
*lukker øynene sårt*
*hører gogongen*
- Middag..
*biter kjeven sammen*

Noira:
*løper igjennom gangene på let etter trillingene, eller Angela*
*hører broren kommer like bak*
*kjenner panikken bruser i henne*
- Angela!!

Angela:
*snur på hodet*
*sukker lavt og trekker seg bort fra venninnene sine*
-Hva?
-Herregud, må du rope sånn? Hele borgen hører deg

Delia:
-Jeg skal si hvor hun er.
*løfter blikket mot Rafaels rygg*
*børster rolig gjennom håret*
-Men jeg vil prate med henne først når hun kommer hit.

Theodin:
*ser Noira nærmest trør brevet i ansiktet henens*
*stanser like bortenfor*
- Angie..
- Sina og Ather... og søsknene dine er i Syria..
- Pappa og.

Rafael:
*hever øyenbrynet*
*snur seg mot henne*
- Og med henne mener du Ruby?
*nikker sakte*
- Avtale.

Angela:
-Hæ...?
*klarer ikke ta inn det Theodin sier*
*tar brevet fra Noira sin hånd*
*rynker pannen og leser sakte gjennom det*
-Hva, nei, hæ, det...
*ser forvirret på dem*
-Det går ikke!

Delia:
*nikker stille og legger børsten bort*
*reiser seg*
-Og du gjør infenting uten å prate med meg
*kommer bort og rekker ut hånden*
-Er det et løfte?

Noira:
*legger hendene over munnen*
*nikker sårt*
*hikser stille*
*hører brått velkjente stemmer i inngangshallen*
- Mormor og morfar..!
*løper strigråtende ut mot dem*
*kaster seg i Noahs armer*

Rafael:
- Ja.
*tar hånda hennes umiddelbart*
*synes tøvet har pågått for lenge*
- Barna er selvfølgelig trygge uansett

Noah:
*tar imot Noira med åpne armer*
*klemmer henne godt*
-Skatten...
*ser bort mot Angela som står som forsteinet og Theodin like ved henne*
*stryker håret hennes unna*

Larissa:
*holder godt om Live*
*ser Alexander slipper Abraxas og går mot Theodin*
*sukker lavt og ser mot Sencario*
-Her er det lenge siden vi har vært, hva?

Enya:
*går rolig ned mot barnebarna*
- Hei..
*kan se Theodin også kjemper mot tårene*
*legger en arm om ham*
- Så..
*klemmer ham inntil seg*
*ser sårt på Angela*
- Vi finner ut av dette..
*klapper gutten på kinnet*
*kan se mange av elevene får med seg opptrinnet*
- Kom Angela.. La oss prate litt utforbi her

Sencario:
- Flere liv siden..
*smiler matt*
*snur blikket etter ungene*
*lener seg mot stokken*
- Godt at professoren tok i mot oss

Angela:
*skal ikke gråte*
*knuger hardt om brevet*
*får onkelens arm om seg*
*svelger tungt og blir med dem*
*kikker bak seg etter Theodin*

Larissa:
-Ja.
*hipser på Live*
*ser Abraxas tar seg av Angela*
*sukker lavt*
*følger med Enya og Noah*

Theodin:
*ser Alexander og prøver å dra tårene av ansiktet*
*går med ham og bestemoren ut i gangen*
*svelger hardt*
*kjenner seg brått overveldet av å se familien der*

Enya:
- Lewis tok kontakt..
- Alle er trygge.
*ser rolig ned på Noira, Angela og Theodin*
- Og når vi er her er vi også trygge
*smiler spakt*

Angela:
-Ingen er trygge der.
*ser alvorlig opp på farmoren*
-Hvorfor later dere som? De er jo ikke det!

Delia:
*glemte henne isted:')*
*klemmer om hånden hans*
-Selvsagt.
-Det skulle bare mangle.
*kjøligere*
*slipper ham*
-Jeg skal si fra til vaktene om å hente henne..

Enya:
- Det var deres egne ord.
*prøver å smile beroligende*
*men skjønner reaksjonen veldig godt*

Rafael:
- Flott.
*ser forventningsfullt på henne*

Larissa:
*kan se at Angela er sint*
*gir Live tilbake til Abraxas*
*huker seg ned foran barnebarnet*
*sukker lavt*
-Jeg vet at dette er fælt..
*finner øynene hennes*
-Du er ikke alene, Angie..
*stryker håret hennes bort*

Delia:
*vil ikke avsløre gjemmestedet*
*så kysser kinnet hans og går for å si det til vaktene så de kan hente henne*

Enya:
- Det er vi alle..
*har armene om Theodin og Alexander*
*sukker tungt*
- Men det var godt de fikk gitt beskjed
*ser seg fort om*
- Har noen snakket med Emily?

Rafael:
*følger hennes minste bevegelse*