Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*skjærer en grimase*
-Nei..shit.
*legger Live til skulderen sin*
-Hva gjør vi med henne?

Sencario:
*ser forskende på Larissa*
- Hun burde iallefall få vite det.
*biter kjeven sammen*
- Og det snarest.

Larissa:
*nikker*
-Jeg skal ta meg av det.
*smiler spakt og forsvinner nedover gangen*

Rafael:
*blir stående og vente utolmodig*
*ser middagen nærmer seg men velger å heller ikke møte opp*
*går frem og tilbake*

Sencario:
*treffer sin gamle professor*
*smiler stramt og tar hånda hans*
- Tusen hjertelig takk for at vi kan være her midlertidig.
*klemmer hardt om den*
- Det er til stor hjelp

Ruby:
*ser Adrian vente på henne utenfor værelset*
*holder blikket hans*
*kan se at han er like usikker som henne*

Adrian:
-Slipp henne.
*ser kort mot vaktene*
-Hun er da ingen fange.
*tar imot Ruby med en åpen arm*
*klemmer henne til seg og kysser henne på pannen*
*holder henne en liten stund*
-Han sitter innenfor.. jeg blir med deg.

Professor Green:
*klemmer om Sencarios hender med begge sine*
-Selvsagt.. det skulle da bare mangle
-Du var da yndlingseleven min
*humrer*
-Helt frem til du rotet deg bort i frøken Malfang..
*sukker*
*før han stivner til*
-Dere fikk barn, om jeg husker rett?

Rafael:
*sitter ventende sammen med Delia i en av dagligstuen hennes*
*trommer irritert med fingrene*
*kan se døren går opp og Adrian kommer inn sammen med Ruby*
*ser kort på Delia*
« Han skulle da være låst inne..»
*snur blikket og setter det i Rubys*
- Velkommen tilbake
*syrlig*

Sencario:
*blir litt satt ut*
- Vel..
*trer til side så han får se familien*
- Du kan si det slik
*humrer lett*

Ruby:
*biter seg i leppa*
-Takk, fyrste..
*neier for ham*
*smiler spakt mot Delia*
-Det er godt å se deg i live.
*går rolig med Adrian for å sette seg ovenfor dem*

Professor Green:
*hever brynene i overraskelse*
-Har du sett!
*slår hendene sammen*
-Ja, selvsagt, unge frøken Malfang
*ser mot Angela*
-Det burde jo sagt seg selv
*humrer*
-Og er det Enya jeg ser?

Rafael:
*holder tilbake et snøft*
*nikker rolig*
*syrlig og farlig*
- Du ble tydeligvis så glad for å se meg i live t du rømte avgårde med barna dine i det du fikk beskjeden.
*myser mot henne*
*hever øyenbrynet høyt*

Enya:
*smiler fort mot professoren*
*kan se han er blitt en gammel mann*
*dytter lett i Theodin og gir ham et advarende blikk etter å ha hørt kommentaren hans*
- Professor Green
*tar noen skritt frem mot ham*
*smiler varmt*

Ruby:
-Jeg hørte rykter om at noen var ute etter å klandre meg.
-Jeg er ikke så dristig at jeg ville bli igjen for å se om det var sant.
*holder hodet hevet og blikket i hans*
-Spesielt når løgnene kom fra din søster..
-Delia rådet meg til å dra, så jeg gjorde det.

Professor Green:
*humrer og kommer for å ta hånden hennes*
-Du er blitt en voksen kvinne du og
*rister lett på hodet*
-Fantastisk å se elvene sine vokse opp.. helt fantastisk.
*slår hendene sine sammen*
-Nå, jeg tror det står to tomme klasserom nede i kjelleren.
-Noe jeg tror frøken Malfang og herr Burke vet alt om...
*hever et bryn*
-Følg med meg.

Rafael:
- Delia rådet deg?
*holder fremdeles Rubys blikk*
*rynker pannen svakt*
- Irna nevnte ingenting om deg Ruby
*smiler syrlig*
- Hun nevnte ikke navnet ditt før etter at du var dratt.

Enya:
*sender broren et flir*
*hever øyenbrynet*
- Ja det vet du alt om..
*morer seg over at han ikke kan huske noe mer om henne*
*går rolig ned etter de andre*

Delia:
-Det var vel ganske åpenbart at når ryktet om at Ravel levde, ledet det bare til en person.
*smiler stramt*
*ser kort på Ruby*
-Du fikk oppdraget om å drepe ham.. gjorde du det?

Ruby:
*svelger*
-Jeg trodde i det minste jeg gjorde det.
-Og om han virkelig lever, er det jeg som står i livsfare.
-Han er ikke akkurat en tilgivende person..

Angela:
*smiler spakt mot morfaren*
*ser mormoren kommer tilbake like etter*
-Var dere kjærester på Galtvort?

Rafael:
*hører Delia prøver å dekke over det hele*
- Nei det er sant.
*skuler på henne*
- Jeg må si det er da enda mer mistenkelig at du drar avgårde
*snur så blikket mot Delia*
*borer det inn i henne*
- Og at du rådet henne til det
*freser*
*snur blikket tilbake mot Ruby og Adrian*

Sencario:
*ser smått forlegen ned på Angela*
- Du hadde ørene på vift ja.
*sukker fort*
- Ja... vi var det

Delia:
-Du er ikke akkurat kjent for å tilgi lett du heller, kjære.
*holder seg rolig*
*smiler stramt*
-Og du sa at jeg kunne prate med henne først.. vil du være så vennlig?

Angela:
*smiler svakt*
-Og dere er fortsatt sammen.
-Er ikke det veldig uvanlig?
*finner morfarens hånd*
*kjenner seg plutselig alene og vil ha noen å holde i hun og*

Rafael:
*kjenner han begynner å miste tolmodigheten*
*lener seg bedre tilbake i stolen*
*nikker kort*
« Ja la meg sannelig få høre...»

Sencario:
*ser rolig ned på barnebarnet*
- Vel det er vel sånn passe uvanlig.
*klemmer trygt om den*
*går rolig nedover etter professoren og Enya*
*hører hun kjører sjarmoffensiv*
- Men vi har vært fra hverandre et par ganger også

Delia:
*ser fortsatt ventende på ham*
-Vil du gå ut.. kjære?
*smiler stramt*

Angela:
*rynker pannen*
*men smiler spakt*
-Åja..
-Hvorfor det?

Rafael:
*hever blikket mot henne*
- Nei.
*blir sittende*
- Men jeg skal forholde meg taus.

Sencario:
*smiler fort ned mot henne*
- Livet ville det slik..
*trekker på skuldrene*
- Og periodevis vokste vi fra hverandre før vi fant tilbake til hverandre

Delia:
-Du lovet meg..
*holder blikket hans*
-Rafael.
*viker ikke*

Angela:
*smiler varmt  til ham*
*nikker stille*
*klemmer om hånden hans*
-Tror du mamma og pappa har  det  bra..?

Rafael:
- Jeg lovet at du skulle få snakke med henne først.
- Og det får du nå.
*ser like uvikelig tilbake*

Sencario:
*ser forsiktig på henne*
- Jeg håper det.
*klememr bedre om hånda hennes*

Delia:
-Du visste godt hva jeg ba om.
*blir kaldere*
-Ikke lat som om vi ble enig om dette, Rafael.
-Gå ut av rommet.

Larissa:
*stryker Angela lett over håret*
-Vi hører nok fra dem snart skatt.
*smiler spakt*
*ser professoren stopper opp utenfor et rom og låser opp døren*

Rafael:
*ser like rolig tilbake på henne*
*hever øyenbrynet lett*
« Som om jeg ikke får med meg alt som blir sagt likevel*
*reiser seg med et røsk*
*freser*
*går mot døren og smeller den igjen bak seg*

Sencario:
- Det gjør vi alltid
*smiler fort mot henne*
- Ting ordner seg

Delia:
*reiser seg når han forlater rommet*
*finner eliksiren hun har klar*
*setter blikket i Ruby*
-Drikk.
*hever brynene når hun ikke vil ta imot*
*ser hun gjør det til slutt og setter seg rolig ned igjen*
-Nå skal du fortelle meg alt.

Larissa:
*stryker sin mann over ryggen*
-La oss gå inn hva..
*kjenner hun savner huset fryktelig når hun ser de tomme klasserommene*

Rafael:
*står utenfor og får med seg det som skjer*

Sencario:
*går rolig inn*
*kjenner magen strammer seg*
« Hvor lenge kan vi bli her?»
*smiler fort mot professoren*

Ruby:
*forteller om hva som skjedde*
*kjenner Adrian holder hånden hennes og at det gjør det litt lettere*
-Jeg trodde jeg hadde drept ham.
*ser bedende på Delia*
-Jeg har ikke gjort noe..!

Professor Green:
*smiler lett mot dem*
-Så..
-Det var det!
-Vi sees til middag senere tenker jeg.

Enya:
*går fort mot peisen*
*prøver igjen å nå datteren*
*ser Theodin setter seg ned ved siden av*
*ser forskende på ham*
- Du blir her med oss.
*kan se hva han tenker*
*ser brått Theranas ansikt*
- Ana..!
*sukker lettet*

Therana:
- Er dere i sikkerhet?
*sprikker i stemmen*
*rynker pannen hardt*
- Er.. er dere på Galtvort?

Ruby:
-Vær så snill...
*ser bedende på Delia*
*hører hun spør om kvelden Rafael kom tilbake*
*har ikke noe annet valg enn å fortelle*
-Han tvang meg...
*gjemmer ansiktet i hendene*
*prøver så hardt hun kan å ikke la dem se ansiktet hennes*

Angela:
*skyndter seg bort mot peisen*
*kneler ned vedsiden av Theodin*
-Er mamma og pappa der?