Harry Potter - New and Improved

Angela:
"Drømt om dette...?"
*ser over på Theodin*
*svelger og reiser seg brått*
-Jeg går og legger meg
*vil ikke være i rommet med noen av dem plutselig*
*farer ut*

Theodin:
*ser skamtynget etter Angela*
*ser hardt på faren*

Lewis:
- Livet er fult av harde valg.
*smiler stramt*
*snur seg og går mot døra*

Angela:
"Var Theodin med på det og...?"
*vet det sikkert ikke er sant*
*men klarer ikke la være å tenke på det*
*ser tre vakter utenfor et av rommene ved siden av hennes*
*lurer på om Isabell og er like lei seg som henne*
*syns plutselig fryktelig synd i henne som er her helt alene*
*går for å legge seg inne med søsknene*

Delia:
*finner Rafael inne på kontoret*
*lener seg mot døren og sukker*
-Skatt... skal du ikke komme og legge deg?

Therana:
*holder armene om seg selv*
*ser kort ned på røykpakken*
*trekker opp enda en og tenner på*
*hører jubel nede i en av gårdene*
*ser brått en kjent skikkelse blant vaktene*
- Nei!!
*skriker ut når hun ser tydelig ansiktene til Alexander og Abraxas*
*kjenner ikke røykstumpen som faller ned på foten*

Abraxas:
*hører Theranas stemme*
*aner ikke hva hun roper, hører bare en høy pipelyd*
*kan føle blodet renne fra fiengen i pannen*
*prøver å holde sønnen igjen, men ser han blir tatt med bort*
*har ikke mange krefter igjen å holde ham tilnake med*

Ravel:
*gliser fra øre til øre*
*står i hovedporten og ser fangene blir ført inn*
*humrer lurt*
- Det skal du ha Slur.. du holdt ut lengre enn hva jeg hadde trodd
*ser dovent på Abraxas*
- Få renset ham litt opp
*ser over på tjenerskapet*
- Men hold ham under kontroll..

Abraxas:
*ser uttrykksløst mot Ravel*
*prøver ikke å stritte imot, vil ikke gi ham gleden av å sende ham i bakken igjen*
*men klarer ikke å holde seg når han ser Alexander snu seg og se mot ham*
*kjenner håpløsheten overvelder ham*
-Hvis du legger hendene på ham, kommer jeg til å drepe deg..!
*kjenner Ravels vakter haler ham med seg*

Ravel:
*snur seg og går med Abraxas*
*humrer lett*
- Send Alexander inn til Theodin.
*vet at han vil roe ham ned*
*er klar over deres nære forhold og kan bruke det*
*går rolig ved siden av Abraxas*
- Jeg skal ikke skade Alexander.
- Du har mitt ord.

Abraxas:
-Nei.. Selvsagt ikke
*freser lavt under pusten*
*prøver å se seg om etter andre kjente fjes*

Alexander:
*blir kastet inn i det ene rommet*
*gnir seg over overarmen og løfter blikket*
*kjenner seg umiddelbart litt lettere til sinns når han ser Theodin*
-Theo..!

Ravel:
*ser noe spørrende på ham*
*hever øyenbrynet*
- Tror du meg ikke?
*gliser*

Theodin:
*snur seg kjapt mot døra*
*stivner og stirrer på ham*
- Alex..
*går kjapt mot ham*
- Når..
« Da har han alle!»

Abraxas:
-Jeg tror du og jeg har litt annerledes oppfatning av å skade noen
*løfter armen som kommer fri*
*tørker ansiktet, og ser ermet er blodig*
-Apropos å skade noen...
*blir iskald i stemmen*
-Hvordan har Sina det?

Alexander:
*legger armene om ham*
-Bror...
*svelger hardt*
-Hvor lenge har dere vært her?

Ravel:
- Sina har det etter forholdene bra
- Rafael og Adrian har vært nådige.
*ser kort på ham*
*hever øyenbrynet*
- Datteren min også

Abraxas:
"Faen"
*kjenner hjertet synker*
*biter kjeven sammen*
-Så da antar jeg at Angela og Theodin er her og, eller hva?
*smiler kort mot ham*
-Du har vært effektiv

Ravel:
- Takker..
*går rolig med hendene på ryggen*
*humrer*
- Til og med din niese er her
*føler for å skryte litt av seg selv*

Abraxas:
-Ja, jeg sa jo at Angela v..
*stivner til*
*innser det ikke er hun han prater om*
-Isabell?
*stopper opp*
*rynker pannen hardt*
-Hvordan?!

Ravel:
*smiler lurt*
*hever øyenbrynet lett*
*humrer*
- Jeg er enestående
*flirer ironisk*

Lewis:
*benytter sjansen når Ravel er ute*
*går inn til Sina*
*kan se konturen av henne i senga*
- Sina..?
- Er du ok?

Abraxas:
*hever et bryn*
-Nåvel...
*smiler stramt*
-Ikke strekk strikken for langt...

Sina:
*ligger naken med dynen slengt over seg*
*stirrer inn i veggen*
*hører døren går opp, men orker ikke å bevege på seg*
*kan høre Hannah gråter og skriker fra vuggen, men får seg ikke til å reise seg*

Ravel:
*flirer*
- Jeg har sansen for deg
*vet han er Lewis sin løpegutt*
- Og det samme har Lewis.. du får takke ham for at du er i livet
*trekker på skuldrene*
- Jeg tenkte bare å kvitte meg med deg men jeg hører du har visse kvaliteter..

Lewis:
*går kjapt bort til vuggen*
*løfter den lille jenta opp*
*går rolig mot skikkelsen hennes i senga*
*setter seg ned på huk foran henne*
- Datteren din trenger deg

Abraxas:
*smiler ironisk av tanken på å takke Lewis*
*kan forestille seg hvem som avslørte dem*
-Akkurat..
-Kanskje du kan la meg vaske meg før du vil snakke buisness?

Sina:
*lukker øynene når han kommer nærmere*
*hører skrikingen hennes skjærer i ørene*
-Få henne bort..

Ravel:
*tar seg i å studere ham mer inngående*
- Ja huff..
- Jeg som trodde du likte det litt skittent?
*humrer*
*nikker til en av tjenerne*
*slår ut med hånda*
- Værsågod

Lewis:
- Sina.
*prøver å finne blikket hennes*
- Værsåsnill.

Abraxas:
*smiler stramt*
*ser en av dørene blir åpnet for ham*
*kan se det er lagt frem klær*
"Han ventet oss..."
*biter kjeven hardt sammen*
*vrenger av seg sine egne og går inn i dusjen*
*biter smerten i seg mens vannet vasker vekk blodet*

Sina:
*hører skrikingen blir verre*
*har lyst å kaste opp av lyden*
*åpner øynene og møter Lewis sitt blikk*
-Ta henne bort sa jeg

Therana:
*benytter anledningen når Lewis er borte*
*vet hun ikke burde, men må snakke med ham*
*ser tjenerne går bort med blodige klær fra et av værelsene*
*sniker seg inn til ham*
*lukker døren forsiktig inntil *
«Jeg er sikker på at vaktene så meg?»
*blir stående og lytte *
*hører det renner fra dusjen*
*går fort mot badet og inn*
- Xas..!

Lewis:
- Mat henne
*ser inntrengende på henne*
*blir sittende*

Abraxas:
*hører døren går opp og snur seg raskt*
*ser omrisset av Therana gjennom duggen*
*griper håndkledet som henger over dusjen og slår raskt av vannet*
*åpner døren og kommer seg ut*
-Har du hørt om privatliv før? Det gjelder spesielt på badet
*smiler spakt*

Sina:
*stirrer tilbake på ham*
*heiser seg forsiktig opp og tar imot Hannah*
*legger henne mot brystet og hører hun øyeblikkelig blir stille og begynner å die*
*lener hodet tilbake mot veggen og lukker øynene*
-Gå ut Lewis.

Therana:
*ikke i humør for spøker og morsomheter*
*kaster seg om ham*
*knuer seg om halsen hans*
*presser tårene bort*
- Jeg så Alex.. er dere uskadd?
*løfter blikket mot ham*

Lewis:
*sitter ennå på huk og følger med henne*
- Som du vil..
*reiser seg sakte*
*går rolig mot døra*

Abraxas:
*legger armene om henne*
-Du blir våt nå...
*men driter i det, og kjenner hun og gjør det*
*knuger henne til seg*
-Vi lever i det minste.
-Hvordan har du det?
*finner blikket hennes og rynker pannen lett*
-Når fant han dere?