Harry Potter - New and Improved

Adrian:
-Okei..
*nikker rolig*
*rynker brynene lett*
-Har du gjort det før?

Theodin:
- Nei..
- Immivert men ikke svevd.
*unngår å se på Adrian*
- Mor gjør det når hun blir sinna..

Adrian:
-Ah.
*nikker rolig*
-Det er vanskelig å få til, men..
-Det er verdt et forsøk.
*smiler spakt*
-Prøv på nytt.

Theodin:
« Det visste ikke du nei»
*biter kjeven sammen*
*lukker øynene og prøver igjen*
*men kommer ikke av flekken*

Adrian:
*merker at han er anspent*
*og ser at han knapt ser på ham heller*
*setter seg ned og venter på at han skal åpne øynene igjen*
-Er det noe du vil få av brystet først?

Theodin:
*åpner øynene igjen*
*sukker irritert når han ser han ikke kommer av flekken*
*senker blikket igjen*
*vet ikke hva han skal si*
*vil nødig innrømme at han er flau over å bli tatt på fersk gjerning med Isabell eller at han savner moren*
*vet heller ikke hvor faren og søsteren er eller hvorfor han ikke ble tatt med*
*knytter hendene*
- Nei mester... beklager at jeg skuffer deg mester

Adrian:
-Theodin.
*ser alvorlig på ham*
-Kroppen og sjelen din henger sammen på en måte ingen av oss kan forstå.
-Hvis du bærer på noe som du ikke får snakket ut om, vil vi ikke komme noen vei.
-Du trenger ikke å prate med meg om du ikke vil.. men dette vil ikke fungere om du ikke prater med noen.

Theodin:
*griper sjansen*
- Jeg vil gjerne snakke med min mor.
« Kanskje han ikke dømmer meg?»
*har hørt sladderet om hvor mammadalt hans mester er*

Adrian:
*holder seg igjen fra å si nei*
-Jeg kan forsøke å få det til.
-Men ikke forvent deg for mye.
*smiler fort*

Theodin:
*ser fort på Adrian*
« Da er hun i livet ennå..»
*nikker fort*
*lukker øynene og prøver igjen*
*prøver så hardt at svetten renner ned fra pannen*
*letter ørlite fra gulvet*

Adrian:
*smiler fornøyd*
*klapper i hendene tre ganger*
-Flott, Theodin!
*reiser seg opp*
-Fantastisk
*humrer*
-Dette er en utmerket start

Theodin:
*smiler fornøyd*
- Takk mester.
*begynner å tro han prøvde å psyke ham ned*
*puster letter ut for å ha oppnådd noe*

Adrian:
*legger armene i kors over brystet*
*nikker fornøyd*
-Er det noe annet du vil prøve før vi går ned til de andre?

Theodin:
*ser kjapt mot hullet i gulvet*
- En bør kjenne sine begrensninger...sier far min
*vil nødig falle utenfor*
*og fisker det han kan for info*

Adrian:
-Absolutt.
-Da fortsetter vi i morgen.
*smiler raskt*
*gjør tegn til å gå ut døren igjen og ned trappen*

Theodin:
*ser en siste gang mot hullet*
*snur seg og går fort etter Adrian*

Angela:
*kommer inn i det ene oppholdsrommet hvor hun ser Isabell er*
*kjenner klærne fortsatt lukter svidd*
*må stadig slukke et nytt hårstrå som brenner*
-Herregud...
*dumper ned ved siden av Isabell*
-Jeg tror det er tryggest å holde meg ved siden av deg de neste dagene.
*smiler spakt*
*kan se Alexander kommer inn etterpå og ser han gliser fra øre til øre*
-Det gikk bra ser jeg?
*hever brynene lett*

Theodin:
*kommer inn i rommet med de andre*
*rynker pannen når han lukter svidd hår*
- Du stinker..
*ser kort på Angela*
*smiler fort mot Isabell*

Isabell:
*kan se at Angela smalner øynene*
*slukker raskt enden av kappen hennes igjen*
-Du er blek, Theo..
*ser på ham med lett rynket panne*
-Hva gjorde dere?

Theodin:
- Vi var oppe i et tårn..
*smiler stramt*
- Det var grusomt høyt..
*kremter*
- Jeg svevde

Angela:
-Wow.. imponerende.
*smiler stramt*
-Hadde ikke ventet meg det fra luftelementet
*himler med øynene*

Theodin:
*ser kort på henne*
- Neivel kulljenta.
*ser over på Alexander*
- Klarte du deg fint ?

Alexander:
-Ja, jeg tror det i alle fall
*smiler fornøyd*
*sitter henslengt i en av de store lenestolene*
-Han virket i alle fall fornøyd

Theodin:
*smiler fort til Alexander*
*fortsatt misunnelig på hans mester*
*ser fort på Isabell*
- Kan.. jeg få noen ord med deg alene?

Isabell:
-Ehm..
-Ja, selvfølgelig.
*smiler forsiktig og reiser seg*
-Pass på kappen din, Angie, den holder på å blusse opp igjen!
*går etter Theodin*