Harry Potter - New and Improved

Larissa:
-De kan tingene sine.
*ser Noira går*
*rynker pannen lett, og ser mot Angela*
*antar de er lik sine mødre*
*vender blikket tilbake til Enya*
-Ather ble hjemme med Sina og barnet.
-Men han skulle komme innom en annen dag.

Angela:
*kikker opp på ham*
-Hei.
*strekker seg etter leken som Hannah kaster bort*
*gir den tilbake til henne*
-Her.
*sukker*
*ser tilbake på Theodin*
-Går det bra?

Enya:
*rødmer svakt*
- Ja.. ja.. herregud jeg har nesten glemt dem ut..
*smiler nervøst*
- Jeg som var borte hos dere og alt ting..
- Går det greit med dem?

Theodin:
- Ja.. helt ok..
*smiler fort*
*ser ned på ungene*
*drar hånda igjennom håret*
*gjesper*
- Og du da?

Larissa:
-Ikke tenk på det
-De lå og sov uansett.
*smiler svakt til henne*
*trekker på skuldrene*
-Jeg vet ikke helt, jeg, Enya..
*sukker lavt og senker stemmen*
-Jeg.. ja.. jeg vet ikke hvordan det skal gå.

Angela:
*trekker på skuldrene*
-Greit.
*smiler fort*
-Du har sikkert snakket med Noira..
*ser bort*

Enya:
*smiler stramt*
- Nei..
- Vi får vente og se..
*sukker lett*
- Tiden leger da noe sår..

Theodin:
*ser spørrende på henne*
- Nei?
*rynker pannen*
- Skulle jeg det?

Larissa:
*legger armene om seg*
*kjenner hun får tårer i øynene men blunker dem raskt bort*
-Det spørs.. hun har fått to barn med.. den mannen
-Det gjør det litt vanskeligere.

Angela:
*trekker på skuldrene*
-Vet ikke jeg.
*vil ikke si noe mer hvis ikke Noira har sagt noe*
*vil ikke skape enda dårligere stemning*
*kikker opp på ham*
-Tenker du på Alex?

Enya:
*ser fort på Larissa*
- Det utgjør ingen forskjell..
*smiler spakt*
- Du blir glade i dem uansett.
*lar blikket gli inn mot Therana*

Theodin:
*kaster et kjapt blikk på Angela*
*rynker pannen*
*sukker stille*
- Hvordan.. er det mulig egentlig?
*mumler*

Larissa:
-Selvsagt..!
*smiler raskt*
-Hun kommer til å elske de ungene.
-Jeg gjør det jo allerede.
*ler lavt*

Angela:
-Jeg vet ikke.
*plukker på teppet*
*stryker hånden over det*
*biter seg i leppen*
-Tror du han angrer?

Enya:
*humrer lett*
- Det ordner seg
*trekker henne med seg inn i stuen*
- Vi får bare være ekstra på..
- Men det er jo en ekstra stor påkjenning for oss og.. med ungene.. men de drar jo snart tilbake til Galtvort

Theodin:
*trekker på det*
- Nei..
- Han er ikke typen som tar avgjørelser på stedet..
- Han har nok tenkt igjennom dette lenge

Larissa:
*rynker brynene*
*ser spørrende på henne*
*skotter mot de eldste*
*legger armene i kors over brystet*
-Allerede?

Angela:
-Nei...
*sier seg enig i det*
*ser mot lillesøsteren igjen*
-Jeg skulle ønske han var her.
-Det føles feil.

Enya:
- Ja Imogens tvillinger
*smiler fort til henne*
- De vil gjerne til Australia og.. kanskje det hadde vært en ide..
*trekker på skuldrene*
- Carlos og Lumen er der.

Theodin:
- Men så kan vi ikke gjøre noe..
*mumler*
*sukker*

Larissa:
-Ah.
*smiler spakt*
-Ja..
*nikker rolig*
-Kanskje det.
*legger armene om seg*
-Hvis det er trygt, så kunne sikkert Sina og ungene hatt godt av det og.

Angela:
-Nei...
*drar opp tråder fra teppet*
*følger hånden sin med blikket*
*kjenner hun er tørr i munnen*
-Savner Isabell og egentlig.
-Det er rart å ikke være oss fire..

Enya:
- Vi kan høre når ting roer seg..
*smiler fort*
*setter seg tungt ned i sofaen*
*lar blikket gli mot tvillingene på gulvet*
*kjenner tanken på at han fremdeles er i livet skremmer henne*
- Hun får prise seg at han er død
*hvisker mot Larissa*
*holder blikket på Therana*
- Ana slipper aldri fri

Theodin:
*ser noe overrasket på Angela*
*knytter hånda*
- La oss snakke om noe annet hva?

Larissa:
*prater lavt med henne*
*sukker tungt*
-Nei..
-Ikke Christines barn heller.
*kjenner det vrir seg i magen*
*kremter lett*
-Jeg må ha litt vann..
*går raskt mot kjøkkenet*

Angela:
*hever et bryn til ham*
*får søsteren opp i fanget*
*legger armene om henne*
-Javel...
*ser ned mot Hannah*
-Hva er det til middag da?

Therana:
*kan høre de hvisker og tisker*
*fnyser lett*
*ligger på gulvet med tvillingene inntil seg*
- Ser dere stjernene?
*knipser frem stjerner som faller sakte mot gulvet*
*ser de følger fascinert med*
*flirer*
- Like vakre som dere

Sophia:
*henger noe med lippa*
*kneker seg også inntil moren*
- Mmm..
*skuler på de andre*
- Mammaaa..

Theodin:
*reiser seg kraftig irritert*
*går forbi Angela og mot hagen*
*knytter hendene*
*hører vinden uler over ham*

Lewis:
*kommer rundt hjørnet i det Theodin kommer ut*
*legger forsiktig hånda på skulderen hans*
*smiler stramt*
*får, til sin lettelse, ha hånda der*
- La oss gå inn.

Angela:
*ser etter Theodin og sukker*
*klemmer bedre om lillesøsteren*
-Jeg er glad du ikke snakker så mye..
*smiler spakt ned til henne*

Abraxas:
*ser mot datteren*
*har lyst til å gå og holde henne igjen*
*men lar Therana bare ligge der med barna*
*trommer fingrene mot sofakanten og lar blikket gå mot Ivory*
*reiser seg med et lite sukk og går mot henne*
-Går det bra med deg?

Ivory:
*smiler forsiktig til Hannah og Cario*
- Så skjønne
*ser på Angela*
*ser fort opp på Abraxas*
*smiler fort*
- Ja klart...

Therana:
*kan se Xas går etter Ivory*
- Xas.. kom og se
- Live rekker tunge..!

Abraxas:
*kaster et blikk tilbake på Therana*
*smiler fort og nikker*
*legger armene i kors over brystet og vender seg tilbake mot Ivory*
-Vil du bli med litt bort herfra?

Therana:
*hever øyenbrynet*
- Neivel..
*snur seg tilbake mot ungene*
*hører en velkjent stemme humrer bak henne*
*kjenner smiler blir mer stramt*

Lewis:
- De er nydelige
*ser ned på tvillingene*
*smiler ømt*
- Og der er lille Pia og
*blunker til henne*
*ser hun kneker seg inntil moren*
- Vi som var så gode sengekamerater en stund hva?
- Da du var så små som Live og Liam

Theodin:
*kan se faren gjør det han kan for å smi jernet hos moren*
*skuler mot Abraxas*
*sukker stille*
*kan se de andre kaster nervøse og skeptiske blikk i retning faren*

Ivory:
- Det er jo middag nå...
*ser fort på ham*
- Det kan vel vente?
*smiler forsiktig*

Abraxas:
-Middag meg her og der..
-Jeg så Lewis kom, så.. det frister vel strengt tatt lite.
*biter kjeven sammen*
*drar en hånd over den*

Angela:
*ser stivt mot Lewis*
*klemmer bedre om Hannah og løfter henne opp med seg*
-Farmor...?
*går raskt etter Enya*

Ivory:
*kaster et blikk over skulderen*
*sukker lett*
*reiser seg og børster over knærne*
*smiler fort mot Xas*
- Gangen?
*nikker mot døra*

Enya:
- Hei kjære deg
*smiler varmt mot henne*
*stryker henne over håret når hun nærmer seg*
- Går det fint?

Abraxas:
*hører Lewis prate mot barna*
*presser leppene hardt sammen og nikker*
*tar følge med Ivory*
-Gjerne.
*drar hendene slitent over ansiktet*
-Dette døgnet har vært helt sprøtt..!

Angela:
*setter seg ned*
*kjenner Hannah henger på henne*
*sukker og ser alvorlig opp på farmoren*
-Hvorfor er Lewis her?

Ivory:
*kan se han blir provosert*
*smiler forsiktig*
- Ja..
*legger armene om seg selv*
- Det har det..
- Men du er hjemme med barna dine nå
*smiler forsiktig*

Enya:
*rynker pannen svakt*
*kremter lett*
- Vel..
*lukker døra litt bak seg*
- Fordi.. det er han som.. har funnet disse husene her.

Abraxas:
*nikker stille*
*sukker tungt*
*vet han ikke burde klage for mye*
*trekker hendene bort fra ansiktet*
-Ja..
-Hvordan går det med deg?

Angela:
*må sette ned søsteren når hun blir for tung*
*kjenner hun holder om benet hennes i steden*
-Ja..
*sukker*
*grubler litt over det*
-Er Noira her?

Ivory:
*smiler tamt*
*stryker hånda si over armen hans*
- Xas..
- Det er kanskje tiende gangen du spørr meg
*smiler forsiktig, lattermildt*
- Det går fint.
*prøver å se overbevist ut*

Enya:
*ser forskende på henne*
- Jeg vet ikke hva som har skjedd i Syria..
- Og om du ikke ønsker å fortelle meg det nå så forstår jeg det..
- Men du skal vite at du kan
*smiler forsiktig*
- Ja hun fikk vondt i hodet sa hun

Abraxas:
*ser forskende på henne*
*nikker stille*
-Sikker på du ikke vil spise middag, bare du og jeg?
*flirer forsiktig*
*vil virkelig ikke inn igjen og se Lewis*

Angela:
*smiler spakt tilbake*
-Takk.. Jeg vet det.
-Jeg bare vet ikke hva jeg skal si.
*drar håret bak øret*
-Kan du passe på Hannah, så kan jeg se etter Noira?
-Jeg vet ikke om hun vil prate med meg engang men..