Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*ser det krever mye av henne å takke ja*
-Mm..
-Vi skal være glad ungene ikke har gått til grunne.
-De får være sinte om de vil.
-Vi kan ikke bestemme hva de skal føle.
*smiler svakt til henne*

Therana:
- Nei..
*smiler tamt*
- Det er sant
*sukker tungt*
- Hvordan har Ivory det?
*ser forskende på ham*
- Hun må jo være vettskremt

Abraxas:
-Ja.. det tror jeg nok hun er.
-Hun sier jeg spør for mye om hvordan det går.
*flirer lavt*
-Og jeg sier de feile tingene til henne hele tiden.
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
*trekker på skuldrene*

Therana:
*smiler spakt*
- La henne få litt pusterom
*blunker fort mot ham*
- Jeg kan snakke med henne i morgen..?

Abraxas:
-Njaa.. ja..
*ser forskende på henne*
-Vet ikke helt om jeg stoler nok på deg.
*flirer raskt for å vise at han tuller*
-Hvordan går det borte hos dere?

Therana:
- Vel da er du ikke den eneste..
*trekker på skulderen*
*bare glad de snakker igjen*
- Det er trykket stemning...
- Lewis forsvant..
- Det var visst noe... viktig
*trekker igjen på skuldrene*

Abraxas:
-Ah.
*hever brynene og nikker sakte*
-Akkurat.
-Bør vi være bekymret..? Begynne å tenke på å flytte oss igjen?

Therana:
*slår ut med armene*
*ler oppgitt og redd*
*svelger hardt*
- Var jaggu kaldt her ute..

Abraxas:
-Ja..
*smiler fort*
*kremter lavt*
-Vi får kanskje tusle inn igjen..
-Er det greit da om jeg kommer i morgen tidlig?

Therana:
*smiler spakt*
- Selvfølgelig..
*biter seg i lippen*
- Før og om du... blir kald i natt.

Abraxas:
-Jeg..
*smalner øynene*
-Therana.
*rister lett på hodet*
*smiler stramt*
-Jeg tror ikke det.

Therana:
*holder blikket hans*
- Tilbudet står...
*smiler stramt*
*går mot huset*

Abraxas:
*sukker og snur seg for å gå inn igjen*
*tar en røyk til før han tusler inn*
*sier raskt god natt til foreldrene før han går ovenpå*

Sencario:
*blir sittende oppe en stund med Sina*
- Jeg snakket med Enya...
- Jeg har mer tro på Australia.
- Men jeg er redd ikke alle da kan dra...
*ser alvorlig på Larissa*
- Angela.. Theodin.. Therana..
- Det vil være idioti å tro at de ikke kommer etter dem

Sina:
*rynker pannen ørlite*
-Men far...
*ser fra han til moren som ser like alvorlige ut*
-Jeg kan ikke forlate barnet mitt!

Sencario:
*ser over på Ather*
*kan se han ikke protesterer på det han sier*
- Jeg sier det bare..
*ser sårt på Sina*

Sina:
*ser forvirret fra den ene til den andre*
-Ather?
*ser over på ektemannen*
-Vi kan ikke gjøre det..!

Larissa:
-Sina..
*ser hun begynner å bli frynsete*
*sukker*
-Vi må tenke på din helse nå.

Ather:
*forbanner seg over at svigerfaren tar opp temaet med en gang*
*sukker tungt*
- Jeg blir og du drar..
*ser alvorlig på henne*
- Så er jeg med Angela..
- Jeg tenker at siden Lewis nå er så hjelpsom..
*fnyser*
- Får vi flytte på oss hver uke på ulike skjulesteder

Sina:
*rynker pannen hardt*
-Nei. Nei..!
*kjenner hjertet banker voldsomt*
*og frykten for å være uten Ather alvorlig settes inn*
-Ikke tale om! Vi skal være sammen!
*griper hånden hans*
*ser inntrengende på ham*
-Ikke snakk om det en gang

Ather:
- Nei ok.. ok..
*legger hendene sine om hennes*
*klemmer om dem*
*sukker tungt*
- Vi.. finner ut av det
*smiler forsiktig*

Rafael:
*går urolig frem og tilbake utenfor rådsrommet*
*er ikke i tvil om at Adrian igjen blir valgt til furste*
*kjenner uroen for Alexander og Delia sitter i ham*
*hører brått dørene går opp*
*går rolig inn*

Larissa:
*ser sårt mot datteren*
*presser leppene sammen*
-Vel... vi kan prate mer om det senere hva?
*hører det smeller i døren, og ser Angela like etter*
*smiler varmt mot barnebarnet*
-Hei skatt... var det kjekt med Noira?

Angela:
-Mhm.
*ser raskt på moren*
*er overrasket over å se henne oppe*
*ser at hun er på gråten igjen*
-Hva prater dere om?

Adrian:
*er en av de siste til å gå ut*
*ser Rafael står ventende*
*ser rolig på ham*
-Du har en trofast skare bak deg.
*legger hånden mot skulderen hans*
-Slapp av.. det er ingen som vil trekke fordeler fra et bytte nå

Ather:
- Syria.
*vil ikke at datteren skal vite noe om samtalen*
- Vi forteller litt om.. alt
*smiler stramt*
- Er du sulten?
- Det står noen smørbrød på kjøkkenet

Rafael:
*prøver å skjule forbauselsen*
*nikker kort*
*skuler på Adrians hånd*
- Godt..
*kremter*
- Godt.
*sukker lettet*
- Så... for å rydde i rotet..
- Hva trenger du av meg?
*flytter blikket på Adrian*

Angela:
-Ikke egentlig.
*men skjønner hun ikke er ønsket*
-Går og legger meg
*smiler fort*
*legger armene om seg selv på vei ut av stuen*
*går halvveis opp trappen før hun stopper*
*vil prøve å lytte til noe av hva de sier*

Adrian:
-Vel...
*biter kjeven sammen*
-Som tidligere er det Lewis vi må ha tak i.
«Og ungene mine»
*knytter hendene hardt sammen*
-Du har ikke hørt noe mer fra kildene dine?

Ather:
*sukker tungt ut*
*legger armen om Sina*
*kysser pannen hennes*
- Noe nytt om Syria?
*kaster et blikk på Sencario*
*ser han rister på hodet*
- La oss håpe de dreper hverandre.. Rafael og Adria..
*freser*
- De sammen er for sterke.

Rafael:
- Ikke ennå.
- Men det vil ikke ta lang tid.
*smiler stramt*
- Gi meg en uke og du skal få ham på sølvfat med et eple i kjeften

Sina:
-Er det det eneste håpet vi har?
*skotter opp på Ather*
-At de skal utslette hverandre?
*ser mot foreldrene*
-Nå som vi er her, så er det vel noen som vil høre historien vår?
*kjenner stemmen skjelver*

Adrian:
*nikker kort*
-Godt å høre.
*smiler svakt*
-Men la Therana være om du finner henne... jeg vil bare ha barna.