Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Tibet
*flirer med tanke på alle historiene til Ather*
- Et sted varmere?
- Kanskje vi bør flytte på oss

Angela:
-Javel..
*flirer svakt til ham*
-Varmere... hvor da?
-Gran Canaria liksom?

Theodin:
- Hvorfor ikke?
*flirer tilbake*
- Et eller annet sted..
*trekker på skulderen*
- Eller bli her litt?
*hever øyenbrynet*

Angela:
-Tør vi det?
*rynker brynene og ser spørrende på ham*
-Hva om de sporer oss?

Theodin:
- Hvordan klarer de å spore oss?
*sukker oppgitt*
*men vet hun har rett*
*biter kjeven sammen*

Angela:
-Jeg vet ikke..
*sukker*
-Kanskje du har rett. Én natt kan ikke skade?
*smiler forsiktig*

Theodin:
*smiler fort*
- Men ikke under åpen himmel..
*løfter blikket kort*
- Det er nok et sted i nærheten..

Angela:
-La oss finne noe da
*slipper armen hans*
*ser mot utsiden av den lille hulen og må myse mot solen*
-Sterk...
*mumler*
-Kan du ikke fikse en liten bris?
*smiler spakt mot ham mens de går*

Theodin:
*går rolig bortover med henne*
*smiler lurt*
*nikker mot havet og kjenner en bris kommer inn*
*smiler lettet*
- Vi kom oss unna... og vi fikk advart de andre..

Ivory:
*blir virkelig bekymret når de blir flyttet igjen*
*holder hånda til Cario*
*smiler prøvende*
- Her.. her får du sikkert sove

Angela:
-Håper de kom unna i tide...
*gnir seg over brystet*
*sukker og ser mot havet*
*smiler spakt av den behagelige lyden det lager*
-Jeg savner dem... allerede

Alva:
*holder broren i den andre hånden*
*klarer ikke smile til ham*
*ser at han og for en gangs skyld er mutt*
-Ivory..?
*kikker på henne*
-Er du også redd?

Theodin:
*kjenner et stikk i magen*
- La oss fokusere på oss nå..
*orker ikke snakke for mye om dem*
*kjenner følelsene er i ferd med å innhente ham*

Ivory:
*presser lippene sammen*
*snur blikket mot Alva*
*smiler forsiktig*
*nikker stille*
- Men det går nok bra

Angela:
-Ja...
*faller inn i stillheten med ham*

Alva:
-Mm.
*men tror ikke på det*
*løfter opp lillebroren og får ham opp i sengen*
*legger armene om ham*
-Takk for at du fulgte oss opp
*smiler fort til Ivory før hun trekker dynen over dem*

Ivory:
- Ingen problem.
*smiler fort mot dem*
- Klarer dere dere nå?
*trekker for gardinene*

Alva:
-Mhm.
*nikker til henne og smiler fort*
*holder broren godt*
*vet han er vandt til å sovne inntil henne*

Abraxas:
*hører Noah og Enya legger Sophia*
*kan bare forestille seg fortvilelsen deres*
*holder Live fortsatt, selv om hun allerede sover*
*ser mot Ivory idet hun kommer tilbake*
-Gikk det bra..?

Ivory:
*kommer ned trappen til Abraxas*
*smiler fort*
- Ja.. de la seg fint
*stryker hendene over lårene*
- Skal jeg ta Live for deg?

Abraxas:
-Ehm...
*vil ikke gi fra seg datteren egentlig*
*men kjenner armene er slitne*
*nikker og overrekker henne*
-Takk.
*smiler fort*
-For en dag..

Ivory:
*tar forsiktig i mot den lille kroppen*
*legger henne rolig ned ved siden av broren sin*
*smiler spakt*
- Jeg er så forvirret..
*ser spørrende på Abraxas*
- Hvordan.. hvorfor skjedde alt. ?

Abraxas:
-Altså... jeg vet virkelig ikke lenger
*drar en hånd gjennom håret*
*kjenner han er så sliten at han nesten er på gråten*
-Vi skal være glad Angie og Theo tok kontakt med oss..

Ivory:
*nikker stille*
*synker ned i sengen ved siden av krybben*
- Ja..
*ser utmattet på ungene*
- Og Ana er borte..

Abraxas:
-Ja...
*kjenner han skjelver på hendene*
-Jeg må ta meg en røyk
*mumler og går mot døren*

Ivory:
*blir sittende og speide etter ham*
*presser lippene sammen og senker blikket*

Enya:
*kommer ut til Xas etter en stund*
- Får jeg?
*nikker mot sigarettene hans*
*strekker seg etter en før hun får et ja*
*tenner den og nyter den*
*puster tungt ut*
- Vi ser ikke Therana igjen nå...
*snaker lavt og avmålt*

Abraxas:
-Jeg vet det
*skjelver i stemmen*
*kremter lett*
-Jeg vet
*senker blikket*
-Faen, Enya.. dette er for jævlig
*legger sigaretten mot leppene igjen*

Enya:
*kan se han er helt knust*
*legger en arm om livet hans*
*tar et dypt drag fra sigaretten*
- Ja..
*studerer ham*
- Det.. ser dårlig ut..
- Hvordan holder du deg sammen?

Abraxas:
-Det føles ikke som jeg gjør det
-Ungene mine er helt alene, Therana er helt alene, familien vår er knust og ødelagt...
*svelger*
-Jeg vet ikke engang hvor det gikk galt
-Gjør du?

Enya:
*sukker tungt og sårt*
- Nei.
*presser lippene sammen*
- La oss håpe Healey holder ord..
*mumler*