Harry Potter - New and Improved

Ather:
- Adrian og Rafael kommer til å være der.
*ser alvorlig på henne*
- Og mange med skarpe tunger.
*liker det virkelig ikke*

Sina:
-Jeg vet det.
*kjenner hun blir stresset bare av tanken*
-Men hvorfor skal de tro oss hvis vi ikke forteller vår historie?

Ather:
*sukker tungt*
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg blir med deg
*ser opp på henne*

Sina:
*smiler spakt*
-Du kunne jo prøvd på noe annet.
*vet hun blir å trenge ham*
-Therana kommer nok til å være der og..

Ather:
- Da bør ikke Xas være med..
*senker stemmen*
- Han kommer til å flippe fullstendig..
*hever øyenbrynet*
- Og han tirre henne... ingen av oss tjener på at hun går fullstendig amok på det møtet..

Sina:
-Jeg vet..
-Altså, har du sett ham i dag?
-Hadde han ikke hatt Live tror jeg han hadde gått på veggen.
*hører stemmen blir grøtet*
*trykker Hannah enda hardere til seg, til hun vrir seg og vil ut av armene hennes*
*setter henne ned*
-Jeg.. det er så synd i ham.. og oss

Ather:
*kan ikke si noe imot*
*presser lippene sammen*
*sukker tungt og oppgitt*
- Det er en syk situasjon...
*mumler*

Sina:
*setter seg nærmere ham*
*drar armen hans om seg*
-Ja..
*lener kinnet mot skulderen hans*
-Klarer du å senke skuldrene litt her..? Jeg vet jeg ikke klarer det..

Ather:
- Jeg har ikke sjans..
*legger armen bedre om henne*
*klemmer henne inntil seg*
*kysser pannen hennes*
*lukker øynene*
- Vi må gjøre noe..
*hvisker*

Sina:
-Som..?
*lener haken mot brystkassen hans*
*kikker spørrende på ham*

Ather:
- Det er jo spørsmålet da..
*ser ned på henne*
*presser lippene sammen*
- Hva faen gjør vi..
*drar hendene over ansiktet*

Sina:
-Ather...
*setter seg opp i sofaen*
*legger hendene over hans*
-Kjære..
*har ingen trøstende ord*
*føler tårene ligger og lurer når hun ser ham slik*

Ather:
- Det eneste jeg kommer på...
*presser hendene hardt sammen*
- Er å holde Theranas barn som gissler..
*ser skeivt på Sina*

Sina:
-Du vet det er forferdelig å si sant?
*men har ikke noe bedre*
-Klarer du det..? Bare tanken er...
-Jeg syns jo fortsatt synd i henne

Ather:
- Vi får prøve å lage en avtale med dem..
*men tror de ikke kommer noen veg*
*klemmer om henne*
- Og se..

Sina:
-La oss håpe vi får litt ro nå.
*lar ham holde henne*
-Og at Angela gir lyd fra seg snart..
-Jeg tenker så mye på henne

Ather:
- Jeg også..
*kysser pannen hennes*
- Men intet nytt tror jeg er godt nytt..
*sukker stille*

Sina:
-Kanskje det.
*lukker øynene når han kysser henne*
-Jeg har aldri bedt før, men kanskje jeg burde begynne.
*smiler forsiktig*

Ather:
*fnyser*
- Om du får fred i sjelen av det..
*klemmer om henne*

Sina:
-Jeg tviler.
*klemmer seg tettere til ham*
-Sov Vetle fremdeles?

Ather:
- Ja.
*smiler varmt*
- Godt det er en som har funnet roen..
*stryker henne over ryggen*
- Men..
*blir brått stiv i stemmen*
- Hva om vi.. later som vi medisineres ungene til Adrian?
*presser lippene sammen*
- Med medisinen til MACUSA om de ikke lar oss være?

Sina:
-Fungerer den da?
*løfter hodet og ser på ham*
*rynker brynene*
-Angela og Theodin fikk den begge to, og se hvor bra det gikk.

Ather:
- Jeg vet ikke... men de er jo spesielle.
*hever øyenbrynet*
- Det fungerte noenlunde på Ana

Sina:
-Kanskje..
*nikker rolig*
*hever et bryn*
-Vi hadde gjort dem en tjeneste ved å gi dem det uansett..
*mumler*

Ather:
*nikker ettertenksomt*
- La oss prøve.
- Om de blir sinte så.. tja
*smiler stramt*