Harry Potter - New and Improved

Delia:
*klarer ikke helt å tro på ham*
*syns han smiler voldsomt for å være Rafael*
-Og sønnen vår?
*ser alvorlig opp på ham*
-Hva med ham, Rafael?

Adrian:
*bøyer seg frem og kysser skulderen hennes*
-Du er alltid nydelig... kona mi
*stryker henne over armen*
-Trodde ikke du ville si nei til en større garderobe?
*hevet et bryn*

Rafael:
*kjennet smilet glipper noe*
- Er nok med dem..
*ser rolig på henne*
- Vi får dem.. men det må nok Australia møtet til først..
*hever øyenbrynet*
- Er du ennå fast bestemt på den gutten?

Therana:
- Jeg klager ikke.
*legger hodet svakt på skakke*
- Vil du gå en tur med meg i solnedgangen?

Delia:
*ser forvirret på ham*
-Er ikke du?
*treker seg litt fra ham*
-Hva er det du sier egentlig?

Adrian:
-Gjerne.
*reiser seg opp*
-La meg bare hente kappen..
*henter begges og kommer tilbake*
*legger den om henne, også seg selv*
-Sånn..

Rafael:
- Det kan bli.. krevende å få ham hit.
*smiler forsiktig*
- Det er mange andre barn som kan trenge en elskverdig mor..

Therana:
*reiser seg rolig*
*stryker hånda ned over kjolen før han legger kappen om henne*
*går tett inntil ham*
- Dragegården er utvidet?

Delia:
-Han er nevøen din.
*ser såret på ham*
-Ditt blod.
-Bryr du deg så lite om ham?

Adrian:
-Ja.. til min mors forferdelse
-Litt av hagen hennes gikk med til det
*himler med øynene til Therana*
-Tro meg. Du får nok høre det...!

Rafael:
*ser oppgitt på henne*
- Jeg gjør dette for deg Delia..
- Ikke for barnet.
*stryker hånda ut mot henne*

Therana:
- Uff.. da har hun bare en million roser igjen..
*smiler fort*
*går rolig bortover mot dragegården*
- Er det Ravels dere har overtatt?
*kikker fort over kanten ned mot dragegården*

Delia:
*trekker seg unna hånden hans*
*biter kjeven sammen*
-Rafael...
-Jeg trodde du ville ha et barn.

Adrian:
-Nja.
-Noen av dem.
*klemmer henne tettere til seg*
-Vi trenger ikke gå for nærme
-I tilfelle de er sultne på en liten kvinne
*humrer mot øret hennes*
*kysser pannen hennes*
-Det er en ting jeg vil spørre om..

Rafael:
*ser lenge på henne*
- Og jeg vil det..
- Men med deg.
*sukker ut*

Therana:
- Godt du er her da
*stryker ham over magen*
*klemmer seg inntil ham*
*ser spørrende på ham*

Delia:
*rynker brynene hardere*
-Du vet det ikke går, Rafael.
*blir sårere i stemmen*
-Det kan du bare gi opp.

Adrian:
-Jeg vil be deg om å holde et øye med Isabell.
*stryker håret hennes unna*
-Hun...
*sukker*
-Jeg er bekymret for henne.

Rafael:
- Jeg vet det ikke går.
*ser sårere på henne*
- Men da... har det ingen betydning for meg.
- Jeg vil ikke lyve for deg og skuffe deg senere

Therana:
*rynker pannen*
- Å..?
*ser forskende på ham*
- Har det skjedd noe?

Delia:
-Neivel.
*blir stille og vender seg bort*
-Nei.
*drar hendene over håret*
-Da... bare glemmer vi det da.

Adrian:
-Din sønn hendte.
*sukker men ser mildt på henne*
-Han er en liten rebell.. det har en smittende effekt
-Hun er blitt sur, innesluttet...
-Jeg er redd hun tenker på mye uten å si fra til noen

Rafael:
*kommer nærmere*
*legger hånda på skulderen hennes og den andre mot magen hennes*
- Jeg beklager om jeg skuffer deg.
*trekker henne mot seg*
*kjenner og ser på henne at hun ikke synes det er greit*

Therana:
*senker blikket noe*
- Alle tenåringer har sitt..
- Også hun.
*smiler trist*
- Du hadde nå opprørske tanker du med
*ser kjapt, lurt på ham*
- Jeg kan snakke med henne om du tror hun får noe ut av det selvfølgelig

Delia:
-Det beklager du ikke.
*men lar ham holde henne*
*lener hodet mot skulderen hans*
*svelger hardt*

Adrian:
*nikker*
-Jeg tror hun ville hatt godt av det
*ser varmt mot henne*
-Takk, Ana..

Rafael:
*klemmer henne tettere inntil seg*
*hviler kinnet mot hennes*
- Jeg gjør det..
- Jeg hater å se deg skuffet

Therana:
*smiler varmt tilbake*
*synes det er fint at han for en gangs skyld leker lykkelig ektemann med henne, og ikke bare hamrer over henne*
*lener seg bakover mot murkanten til dragegården*
- Ingen problem

Delia:
*klarer ikke tro på ham*
*syns han burde klare å innfri dette ønsket hennes*
*forstår ikke hvorfor han syns det er vanskelig*
*holder seg tyst*
-Bli vandt til det..
*trekker seg fra ham og snur seg bort*

Adrian:
-Det er godt å ha deg tilbake, skatt.
*finner hånden hennes*
*vet han bør bygge opp litt mer tillit igjen*
-Jeg har savnet deg vet du
*tar et wkritt nærmere*
*kopper kinnet hennes med hånden*

Rafael:
*holder blikket på ryggen hennes*
- Hvorfor akkurat dette barnet?
- Det har en mor.

Therana:
« Har du ikke...»
*legger hodet på skakke*
- Og jeg deg..
*rødmer svakt*
- Jeg har drømt om deg.. nesten hver natt
« Drømt at barna mine er trygge»

Delia:
*hører han fortsetter å pirke*
*snur seg mot ham*
-Og hva slags mor er det?!
*ser fortvilet på ham*
-Hvorfor bryr du deg så lite om ditt eget blod?

Adrian:
*smiler varmt*
*lar hånden gli inn i håret hennes*
*trekker henne mot seg*
*kysser pannen hennes lett*
-Du er her nå. Og barna våre og, snart..

Rafael:
- Tar vi det barnet så må det beskyttes.
- Og det er svakt.
*ser oppgitt på henne*

Therana:
*smiler spakt*
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene*
- Er.. har dere tatt Lewis?

Delia:
*biter kjeven sammen*
-Denne samtalen er håpløs, Rafael.
-Jeg orker ikke å ta den flere ganger..!
*kaster armene i været*

Adrian:
*rynker pannen*
*stopper litt opp i å stryke henne på armen*
-Nei.
-Hvorfor spør du?

Rafael:
*knytter hendene*
- Så la være..
*ser frustert på henne*
- Finn deg et nytt prosjekt

Therana:
- Han bare forsvant..
- Så enten her eller MACUSA..
*klemmer seg tettere inntil ham*

Delia:
*vet han hater når hun går*
*men orker ikke se på ham mer*
*slamrer døren igjen bak seg som et barn*

Adrian:
-Ikke her..
*drar håret hennes unna*
*har ikke hørt noe om Lewis på lenge*
*men vil ikke si noe om det til henne*

Therana:
*trekker seg forsiktig fra ham*
*stryker hendene over brystkassen hans*
- Samme kan det være..
*smiler stramt*
- Jeg håper jeg aldri ser han mer..
*biter seg hardt i lippa*

Adrian:
-Jeg også.
*smiler raskt til henne*
-Jeg og..
*sukker og skifter tema*
-Føler du deg klar for middag i storsalen i dag?

Therana:
*skjærer et grimase*
- Vel..
- Hva vil du jeg skal si?
*ser forskende på ham*
- Når de spør hvorfor jeg har vært borte..

Adrian:
-At du prøvde å redde barna våre.
-At du ble tatt mot din vilje
*ser alvorlig ned i øynene hennes*