Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Har du ikke vært nær før?
*ser forskende på henne*
- Prinsesse..
*hvisker ned mot henne*

Isabell:
*rynker pannen forvirret*
-Nei.
-Selvfølgelig ikke.
*slipper hendene ned mot skuldrene hans*
*lar dem gli om nakken hans*
-Men det har du, sant?

Theodin:
- Jo..
*kysser pannen hennes*
- Så jeg kan behage deg

Isabell:
*smiler spakt*
*vil ikke tenke på hvem han har gjort det med*
-Ikke før vi er gift.

Theodin:
- Isa..
*flirer*
*løfter blikket hennes*
- Ikke vær sånn..
*kysser halsen hennes*
- Hvorfor vente?

Isabell:
-Fordi det bare er sånn det er.
*men lukker øynene*
*lar seg rive med et sekund*
-Pappa hadde drept deg.. på ekte.
*dytter ham etterhvert litt fra seg*
-Og du stakk fra Angela da du fikk lov av henne..

Theodin:
- Gjorde jeg da ikke..
*ser fornærmet på henne*
*men slipper henne*
*hever øyenbrynet*
- Jeg gjorde virkelig ikke det Isabell

Isabell:
*ser tilbake på ham*
-Hva slags annen forklaring er det da?
-Det er ikke noe spennende for dere lenger når dere har..
-Du vet.
*ser bort*

Theodin:
*ser lett irritert på henne*
- Det er forskjellig fra gang til gang
*smiler fort*
- En kan ikke sammenligne noe

Isabell:
*drar hendene over kjoleskjørtet*
-Greit.
-Beklager.
*løfter blikket til ham*
-Men jeg vil fortsatt vente.

Theodin:
*sukker stille*
- Ja.. da gjør vi det
*kjenner seg snurt, men holder seg*
*rekker henne armen og går ut med henne*

Sina:
*holder på å freake når de får beskjeden om at Theodin er i Syria igjen*
-Og Angela?!
*får ingen svar, ser bare de australske agentene kikker på hverandre*
-Vet dere ingenting?!!

Healey:
*prøver å roe ned stemningen*
- Nei.
- Men vi er sikre på at vi hadde fått beskjed om hun befant seg i Syria.
- Bekreftelsen på Theodin, Isabell og Therana kom fort.

Sina:
*må sette seg ned*
*legger en hånd mot pannen*
-Det er nesten verre at hun er der ute alene..
*kikker opp på ham*
*puster tungt ut*

Ather:
*knytter hendene fortvilt sammen*
- Men hun er sterk
*legger hånda på Sinas skulder*
*kjenner magen vrenger seg med tanke på at datteren er alene i verden*
- Jeg drar.. de ble jo funnet et sted?
*snur blikket mot Healey*
- Se etter spor..

Healey:
*ser alvorlig fra den ene til den andre*
- Det har vi dessverre ikke opplysninger om..
*smiler stramt*

Sina:
*sukker og løftet blikket til ham*
*ser håpløst på hodet*
-Og hvor skal du dra?
-Uten spor? Uten noenting som helst?
*svelger*
*snur blikket mot Healey*
-Hvis hun vil komme hit, kan hun klare det?

Healey:
*smiler forsiktig mot dem*
- Ja, hun har innpass til Australia
*har ingen annen trøst å gi*
- En annen ting..
*snur bliklet mot Enya og Noah*
- Det har kommet ønske om barna Liam og Sophia.. at de returneres til foreldrene i Draconiz

Sina:
-Godt...
*sukker ut*
*men kjenner uroen fortsatt regjerer i kroppen*
-La oss vente litt. Kanskje hun innser at det er det lureste.
*kniper hardt om Athers hånd*

Noah:
*biter kjeven hardt sammen*
*veksler et blikk med Enya*
-Ja... vi har vel ventet på det

Ather:
*klemmer om hånda hennes*
*smiler stramt*
- La oss håpe det..
*gjentar etter Sina*
*kjenner motet synker*

Enya:
*senker blikket ned i bordplaten*
- De barna.. de har det ikke godt der.
*løfter blikket mot Healey*
- Therana er ustabil og Adrian.. han er et eget kapittel

Healey:
*smiler stramt*
- Vi... sliter med å finne grunner for ikke å returnere dem.
*slår eomig ut med hendene*

Noah:
-Ja. Jeg skjønner det.
*men kjenner hele kroppen stritter imot med tanken på å overlevere barnebarna*
-Er det ingenting vi kan gjøre for å dra ut tiden..?

Healey:
- Møtet nærmer seg..
*smiler stramt*
- Om en uke.. kanskje dra det ut til da..
*hever øyenbrynet*
- Men jeg er redd lengre kanskje ikke går

Sina:
-En uke..
*kjenner det knytter seg i magen*
*kniper enda hardere om Athers hånd*
*ser at Enya og Noah nikker*
-Vi må bare gjøre det.
-Sophia er dessuten vant til oss nå.
-Det er ikke hennes, eller Liams, feil at Therana forlot henne.

Enya:
*knytter hendene*
*presser lippene sammen*
*smiler stramt mot Healey*
- Takk.

Noah:
*klemmer bedre om Enya*
*kysser pannen hennes tungt og svelger*

Sina:
*ser opp når moren kommer inn med skrikende Vetle*
*reiser seg for å ta imot*
-Unnskyld meg...
*mumler og tar ham med seg ut for å amme*
*kjenner tårene får fritt leie til å renne når hun er alene*

Ather:
*knytter hendene i raseri*
*blir stående og stirre intenst i gulvet*
- Helvette, nå vinner de faen meg igjen.
*freser oppgitt*
*mumler inn i hendene*
- De ungene skal ingen steder