Harry Potter - New and Improved

Alexander:
-Blind?
*rynker pannen til henne*
*blir rød igjen*
-Har du gjort noe?

Noira:
*hever øyenbrynet høyere*
*begynner å flire*
- Bare glem det.. hvis du ikke ser det så.
*smiler varmt*
- Hvordan går det med deg?

Alexander:
-Fint..! Ble bare litt tatt på sengen over at du er her
*smiler*
*kommer brått på noe*
-Theodin og Isabell er her også! Har du møtt dem allerede kanskje?

Noira:
*stivner litt til*
- Er han?
*smiler fort*
- Nei.. jeg har ikke truffet ham.
- Du får hilse
*smiler fort*

Alexander:
-Hvorfor?
*ser spørrende på henne*
-Han er rett her borte, du kan hilse selv!

Noira:
- Jeg... har ikke så lyst å snakke med ham..
*smiler stramt*
- Eller mamma ennå..
*klemmer hendene ned i lomma*
- Men.. kjekt å se deg da
*lar blikket gli over skulderen hans*
*smiler stramt når Rafael kommer mot dem*

Alexander:
-Neivel..
*ser noe forvirret på henne*
*snur på hodet når han hører skritt*
*smiler raskt når Rafael kommer*

Rafael:
*holder blikket på de to unge*
*nikker vaktene bort*
- Noira.
*smiler stramt*
- Aleksander... jeg vil gjerne ha litt assistanse grad eg.
*lar blikket finne sønnens*
- Når du er ferdig med å prate med venninnen din..

Alexander:
*vet det ikke er det han mener*
*retter seg opp i ryggen*
*er klar med en gang*
-Hva trenger du meg til?

Rafael:
*holder blikket hans*
*hever øyenbrynet ørlite*
*hører Noira kremter og unnskylder seg*
*lar blikket følge henne*
- Sa hun hvorfor hun er her?

Alexander:
-Jeg vet ikke.
*faller inn på siden av ham*
*er høy, men føler seg lav ved siden av faren*
-Hun ville ikke si det.
-Sikkert for møtet, tror du ikke?

Rafael:
- Det er selvfølgelig derfor.
*smiler stramt*
- Healey pønsker på noe..
*rynker pannen*
- Undersøk det... få det ut av henne..
*ser kort ned på sønnen*
- Jeg skal sørge for at Adrian holder Therana borte fra dem.

Alexander:
-Ok..
*nikker med hendene bak på ryggen*
-Får jeg være med på møtet i morgen?

Rafael:
- Ja.
*smiler stramt*
- Jeg håper du er klar for det.
*smiler varmt*
- Vi får snakkes i etterkant av møtet.. jeg har en del å forberede.

Alexander:
-Ja. Jeg ser frem til det.
*smiler større når han ser Rafael gjør det og*
*kremter litt*
-Kan jeg bare spørre om en ting?
-Har dere.. hørt noe mer om Angela?

AtRafael:
*faller tilbake i alvorlige folder*
- Det er intet nytt..
- La oss håpe det forblir slik videre også..
- Vi får tidsnok vite det i morgen om det skulle være tilfellet at MACUSA har henne

Alexander:
*kjenner tanken på MACUSA gir ham frysninger*
*nikker fort*
-Ja.
*svelger*
-Jeg vet nesten ikke hva som er verst.
-At de har henne eller at hun er alene.

Rafael:
*holdet sønnens blikk*
*smiler stramt*
- Hun finner oss tidsnok.
- Og for Noira.. husk at kvinner bruker kvinnelist for å få menn til å gjøre som de vil..
*hever øyenbrynet*
- Det er nok ikke uten grunn at hun oppsøker deg

Alexander:
*rynker pannen til ham*
*vet ikke om han skal rødme eller le*
-Ja.
-Nei, selvfølgelig.
-Men jeg tror ikke...
*ser fremfor seg*
-Hun er ikke slik.

Rafael:
*hever øyenbrynet lett*
- Noira er en meget intelligent ung kvinne.
- Ikke undervurder henne.
*kan se han setter sønnen ut*

Alexander:
-Nei, far.
*vil ikke motsi ham igjen*
-Jeg undervurderer henne ikke.
-Jeg bare sier det er lite sannsynlig at hun hadde kommet noen vei.

Rafael:
*hans tur til å nesten flire*
*men holder seg*
- Godt.
- Da sier vi det slik.

Alexander:
*nikker og smiler raskt*
-Ja.
-Og..
*biter kjeven sammen*
-Trenger jeg virkelig å være anstanden til Isabell og Theodin?
-Jeg vil virkelig ha et eget rom.. om det er mulig.

Rafael:
- Selvfølgelig skal du ha eget rom..
*ser dumt på ham*
- Dette er Adrian..
*fnyser*
- Han får sitte barnevakt selv
*snøfter*

Alexander:
*smiler lettet*
*vet han ikke får stoppet Isabell og Theodin*
*men kan i alle fall fjerne seg selv fra situasjonen*
-Takk.
-De kan bli mye.